Artikkel

Selvbetjent pasient

sprøyte, vaksine
Grøsser du ved tanken på sprøyter? Snart kan du sette din egen vaksine - bare med et lite plaster. Foto: Colourbox

Selvbetjent pasient

Den tradisjonelle måten å gi vaksiner på er på vei ut, og den trygge pasienttilværelsen kan forsvinne med den.

En helsesøster som nylieg er blit arbeidsledig, kommer hjem. I hendene har han den samme gjenstanden som fikk ham oppsagt. Den blir slengt på kjøkkenbenken som om han er allergisk mot den. Tross hans irritasjon over boksen og alt den innebærer, tvinger han seg til å åpne den.

Boksen inneholder noen mindre plastdeler som skal settes sammen og en instruks. Instruksen er utformet som en tegneserie, ruter som illustrerer stegene, nedover og bortover. Øverste boksen er da første steget, med en tegning som viser hvordan man skal sette sammen de første to delene og litt tekst — ikke ulikt en Ikea-manual, tenker han.

Han setter det hele sammen og tar vaksinen. Nå venter han nervøst på eventuelle reaksjoner, alene i leiligheten sin.

Vaksine på plaster

Dette kan være fremtiden med den nye vaksinemetoden, plastervaksiner (Nanopatcher). Det er så enkelt som man tenker seg det er: en tynn skive med plaster som presses mot huden for å få inn vaksinen.

Med denne metoden går man bort fra den tradisjonelle måten vi har fått i oss vaksiner på. I følge firmaet som lager dem, Vaxxas, er plastervaksiner lett tilgjengelig, billig og enkelt å håndtere. Men har denne tilgjengeligheten noen konsekvenser?

Pasientene tar over

Når produktet kommer ut i markedet, kan det føre til at noen, om ikke alle, vaksinekontorene stenges. Fra administrasjon til vaskepersonale mister folk jobbene sine, men flesteparten av dem som jobber på vaksinekontorene er helsesøstrene, og det er her alle blir direkte berørt. Det er de som faktisk gir deg og meg vaksinene vi trenger som mister jobben sin.

Helsesøstre har også andre jobber ut over å gi oss vaksiner, men det er i andre avdelinger som skolehelsestasjoner, helsestasjoner og asylant- og flyktningkontorer. Når de mister jobben sin på vaksinekontorene, blir det konkurranse om hvem som får de få ledige helsesøsterstillingene. En klar konsekvensene er arbeidsledighet blant helsesøstrene, men denne medfører også flere.

For uten helsesøstrene som setter vaksinen, er vi som får vaksinen strengt tatt ikke lenger pasienter. Kanskje vil det være mer treffende å si at man blir sin egen pasient.

Mister kontroll

Det er ikke bare helsesøstrene som mister noe når vaksinekontorene stenges, myndighetene mister også noe.

Når vaksinen blir så enkel å ta at vi ikke trenger vaksinekontor lenger, kan man bare bestille plastervaksinene over nett og hente disse i posten som et klesplagg. Dette fører til at myndighetene mister oversikten over hvem og hvor mange som har vaksinert seg. Det er et problem. Det kan løses ved å ha et obligatorisk skjema som man må fylle ut før man bestiller vaksinen: litt som et lavterskel visumskjema, som dem du fyller ut på flyplassen før du drar.

Du fyller det ut og svarer på alt, men husker du å ta vaksinen når du er hjemme? Det er så lett å legge den fra seg og glemme det, for som alle andre har du ørten andre ting du må gjøre først.

Det er enklere å ta på seg plikten om å vaksinere seg når ansvaretfor selve jobben er i andres hender. Når vi må ta ansvaret og gjøre det selv, er vi sløvere.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.  

Verdensomspennende dekning

På den andre siden av verden er det en liten familie som trenger og ikke kommer til å glemme å ta vaksinen. Det er dem plastervaksinen er ment for, de som dør årlig fordi de ikke har råd eller har tilgang til noen som kan injisere vaksinen. Fordi mange barn dør, blir det født mange barn for å ‘veie opp’.

Dette er tilfelle i land der det er stor barnedødelighet. Barnedødsfall skjer av mange og komplekse grunner, men en av dem er mangel på vaksiner og tilgang til dem.

Ved å gi barna de billige og brukervennlige plastervaksinene, bryter man da den onde sirkelen. Videre blir befolkningsveksten begrenset. Når flere av barna forsetter å leve, er det ikke behov å føde like mange barn for å kompensere. Dette fører til færre fødsler, og befolkningsveksten stabiliserer seg.

Dette kan selvfølgelige også gi brensel til et større problem, som er jordas overbefolkning, men vi har sett at regulering av fødselsrate fungerer. Hvorfor da ikke bruke det hvis og når det kommer så langt?  

Alene og allergisk

I et annet hjem er det en som nettopp klarte å sette sammen plastervaksinen, men gjør alt annet enn å ta den, tar oppvasken, rydder rommet og tar seg en dusj. Omsider trosser hun nervøsiteten og setter vaksinen. Hun legger plastbunnen mot huden og presser vaksinen inn. Hun puster lettet ut og tenker at det ikke var så smertefullt som en sprøyte pleier å være. Hun sitter stille i noen minutter og venter, men så blir hun litt lei. Hun går og henter PCe-en sin.

På vei tilbake til stua kjenner hun en krypende svimmelhet, og hun tenker "Kanskje jeg burde spise noe snart". Rett før hun setter seg, faller hun på siden. Hun får en allergisk reaksjon.

Dette er et veldig sannsynlig scenario, som kan skje med flere folk enn man tror. Dette er ikke et problem for de som vet at de er allergiske. De kan få allergimedisiner med i pakken.  De som ikke vet, derimot, har ikke en sjanse. 

Fremskritt innen legemiddel

Når man bruker vaksiner på plaster, må vaksinene lages slik at de er i fast form og ikke flytende, som mange tradisjonelt sett er. Dette er som når datamaskiner ble introdusert på markedet. Man visste at det kom til å forandre hverdagen, men ikke hvordan.

Det er en del smittsomme sykdommer som fortsatt ikke har en vaksine. Dette kan endre seg ved å løsne på kravet om at vaksinen må være flytende. Kanskje kan også praksisen overføres til vanlige sykdommer og deres medisin, og flere medisiner på forskningsstadiet gi en ønsket effekt på pasienter slik at den kommer seg over hekken og inn på markedet.

Zahra Ahmad er bachelorstudent i  Materialer, energi og nanoteknologi

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)