Artikkel

Om det å bli lurt på denne dagen

Om det å bli lurt på denne dagen

Dette hadde jeg planlagt lenge. Jeg står opp tidlig om morgenen denne 1. April en gang på 1960-tallet.  Jeg måtte stå opp tidlig for bestefar var en morgenfulg, og min plan vår å lure han ut av senga og bort i vinduet. Jeg setter ringeklokka på et tidspunkt litt før det lysner ute og tuslet i nattdrakten inn til bestefar. Han bodde i en leilighet i andre etasje der jeg bodde.

Jeg stiller meg opp ved vinduet på kjøkkenet til bestefar og roper høyt og tydelig: “Bestefar, bestefar! Det er en rev på jordet.” Bestefar karrer seg opp av senga inne på soverommet, tusler sakte ut på kjøkkenet og bort til vinduet der jeg står og ser ut. I det bestefar ser ut gjennom vinduet sier jeg med et stort smil om munnen: “Aprilsnar!”

Vi ler godt begge to, og jeg er storfornøyd. Endelig klarte jeg å lure bestefar, men i samme øyeblikk starter andre akt av dette drama på kjøkkenet til bestefar. I det jeg snur meg vekk fra vinduet og tror at hele seansen er over sier bestefar med stor entusiasme i stemmen: “Åååå, og så lang hale som reven har!” Jeg gikk selvfølgelig rett på limpinnen og snudde meg raskt rundt, løp bort til vinduet å sier: “Få se, få se!”

PS: Nå har det seg slik at bestefar fra Vardal utenfor Gjøvik ikke brukte ordet "hale", men ordet "rompe", da han omtalte den omlag 50 cm lange utveksten med hvit tupp som befinner seg bakerst på en rev.

Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)