Artikkel

DNA-lagring kan gi plass til all verdens data i ett rom

DNA-lagring kan gi plass til all verdens data i ett rom

DNA
DNA-molekyler kan være en måte å lagre data på. Illustrasjon: Colourbox

Vet du hvor mye data 20 petabyte er?

Litt enklere forklart er det 20 milliarder megabyte. Fortsatt et ubegripelig tall for de fleste, men det er i hvert fall den mengden data serverne til UiOs senter for informasjonsteknologi (USIT) rommer. Dette er Norges største datalagringssenter.

Men plassbehovet blir stadig større. De to siste årene i er det generert mer data på verdensbasis enn i alle tidligere år tilsammen, skriver Bioteknologirådets magasin Genialt.

Omgjorde kortfilm til DNA

Men ny forskning viser at det kan være mulig å lagre data på en mye mindre plasskrevende måte i DNA. Dette er et stabilt molekyl, og det er ikke sårbart for elektromagnetiske bomber eller datavirus.

To amerikanske forskere har oversatt et dataoperativsystem og en kortfilm til "DNA-språk" i form av fire bokstaver og har fått et bioteknologiselskap til å lage DNA-molekyler av tekstfilene. En konvertering tilbake til original form, var feilfri.

Og ved Harvard Medical School i Boston har en biolog nå brukt CRISPR-Cas til å kode en film inn i genomet til en bakterie, skriver Nature.

Den tidobbelte datamangden av det som i dag finnes hos USIT, vil få plass i ett gram DNA. Det vil i teorien gi plass til all data som foreløpig er produsert, i ett rom, skriver Science.

Tidkrevende

Gard Thomassen, som er seksjonssjef for IT i forskning hos USIT, sier til Genialt at ideen er av de bedre som er blitt lansert. Noen utfordringer er det imidlertid.

– Det vil ta tid å hente ut dataene, siden DNA-et må sekvenseres for å avleses. For data som stadig skal bearbeides og analyseres, må vi finne smarte måter å gjøre prosessen rask nok på, sier han.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Mer på Titan.uio.no:

Kategori (smånytt):