Artikkel

Har fått plass til hele Oslofeltet i ett rom

Geo-rommet, NHM, Anne Birkeland

Har fått plass til hele Oslofeltet i ett rom

Et 100 kvadratmeter stort gulvkart over Oslofeltet med dertil hørende steinprøver er årets nye attraksjon på Naturhistorisk museum.

– Jeg har alltid tenkt at det hadde vært fantastisk å dekke et helt gulv med kart.  Å lage kart i en så stor målestokk at folk kan spasere omkring og gjenkjenne landskapstrekk og navn og steder. Både fordi det er gøy og fordi man lærer mer når man er fysisk aktiv og bruker hele seg, sier geolog og førstelektor Anne Birkeland ved Naturhistorisk museum.

Utgangspunktet var at det var behov for et nytt undervisningsrom. Birkeland ville da ha et rom der elever i alle aldre kan bevege seg fritt omkring og gjøre mye selv.

– Det var trist at vi måtte stenge Geologisk museum for publikum og skoleklasser. Samtidig har det åpnet for nye muligheter. Vi ble tvunget til å tenke nytt, sier geologen og formidleren, som syntes det var vanskelig å skape begeistring for geologi i de gamle utstillingene, som besto av objekter bak glassplater.

Du kan gå til Sverige på et øyeblikk

På vårparten i år ble Geo-rommet åpnet i første etasje av Colletts hus (Zoologisk museum) etter lengre tids planlegging og innredning. Hele gulvet består av et stort, geologisk kart som strekker seg fra Skagerak til Mjøsa og fra Kongsberg til svenskegrensen – sånn omtrent. I tillegg er det rikelig med steiner og mineraler som folk kan kjenne på. Å ta og føle på noe, sender flere signaler til hjernen enn når man bare bruker øynene, og dermed blir det større læringsutbytte.

Sitteputer utformet som steiner utgjør et annet lekent element. Videre er det rullesteiner som kan sorteres etter overflate. En stor fossilstein med avsetning av bølgeskvulp fra Trysil. Geospill for barn. Steintavler med funfacts. Og mye mer.

Høy wow-faktor

Geo-rommet, NHM
Geo-rommet, NHM, av Dag Inge Danielsen/UiO Bruk bildet.

Rommet kommer ikke med noen bruksanvisning. Birkeland synes det er moro å observere hvordan folk reagerer når de kommer inn. De fleste stopper og sperrer opp øynene når de de møter rommets irrgrønne og knallrosa farger, som tar utgangspunkt i den internasjonale, faglige konvensjonen for geologisk fargebruk.

– Mange opplever at de løser en gåte når de skjønner at steinprøvene på veggen viser hva kartet representerer. Det blir en positiv tilbakekoblingseffekt, forteller Birkeland, som gjerne starter med å be skoleelevene finne skolen sin på kartet.

 – Først bruker de litt tid på å peile seg inn. Så stiller alle seg i en klump. Plutselig er de tydelig stolte av hjemstedet og bergarten sin. ”Oi, tenk at skolen vår er bygd på en bergart som er én og en halv milliarder år gammel!” Det gir dem en glede. Når følelser settes i sving, blir det mer læring!

Utforskertrang

– At noe heter granitt er i utgangspunktet helt uinteressant, mener Birkeland.  – Hvis vi i stedet appellerer til utforskertrangen og spør hvordan steinen er blitt til og hva den består av, kan elevene lære noe om granitt som er mye mer grunnleggende enn et navn. 

På veggene er det 43 steiner, som alle representerer ulike bergarter på kartet. For geologistudenter og andre spesielt interesserte har museet flere steinprøver på lur.

– Formidling gjør det noen ganger nødvendig å forenkle. Så vi måtte gjøre en begrensning i hva som er med på kartet og hva vi stiller ut. Eksempelvis har vi 14 ulike utgaver av rombeporfyr som vi tar fram ved behov, slik at jeg kan demonstrere med større dybde.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Hvorfor er Oslofeltet så spennende?

Enhver som ikke har sovet seg gjennom all geografi- og naturfagsundervisning på skolen, vil vite at Oslofeltet er et spesielt fenomen. Når Naturhistorisk museum dessuten ligger plassert midt i det, var det naturlig å velge det som tema for det nye formidlingsrommet.

–  I Oslofeltet finner vi mange ulike typer bergarter på et begrenset område, med en interessant og variert geologisk historie. Noe av det mest spennende er de vakre og godt bevarte fossilene i de sedimentære bergartene, sier Birkeland.

– For eksempel har vi den store sjøskorpionen fra Ringerike, som regnes som det viktigste norske fossilet. Selve fossilet er nå stilt ut i utstillingen "Stein og Bein" i rommet ved siden av Geo-rommet, men i Geo-rommet kan man se hvor det kommer fra og forstå det i en geologisk sammenheng. Så har vi alle trilobittene og graptolittene, altså dyre- og planteartene, som tilhører de eldste flercellede organismer i verdens historie.

Geo-rommet, NHM
Geo-rommet, NHM, av Dag Inge Danielsen/UiO Bruk bildet.

En annen hovedgrunn til at Oslofeltet er så spennende å utforske, er de vulkanske bergartene, som framtrer som mørke lilla og røde farger på geologiske kart. Dette var et område med mye jordskjelv og vulkansk aktivitet for mellom ca. 310 og 260 millioner år siden.

– Da sprakk hele dette området opp. Hadde oppsprekkingen fortsatt, ville alt som er på vestsiden av Oslofjorden havnet i Amerika. Heldigvis stoppet oppsprekkingen opp, og vi fikk et område fra Ytre Oslofjord til Mjøsa som bla inneholder bergarter som har gitt det beste jordsmonnet i Norge. Da jordskorpen sprakk opp, kom det lava fra jordas indre og strømmet ut over området. Det har blant annet gitt oss rombeporfyren, som bare finnes tre steder i verden: Oslofeltet, Kilimanjaro og Antarktis.

Lange linjer

Opprinnelsen til landområdet vi i dag kjenner som Norge kan spores 2,9 milliarder år tilbake i tid. Landet har bygget seg opp gjennom ulike bergartsdannelser, og det siste som har skjedd er oppsprekkingen som har gitt oss Oslofeltet. Det er med andre ord våre yngste bergarter.

Dette har gitt seg utslag i at bergarter som ligger rett ved siden av hverandre, for eksempel gneisene som danner Nesoddlandet og øyene like utenfor, har en aldersforskjell på over én milliarder år.

Etter Oslofeltets dannelse er det ikke blitt dannet nytt fast fjell i Norge. Riktignok er det dannet nye vulkanske bergarter på Svalbard og Jan Mayen, men ikke på det norske fastlandet.

En fordel med kartfremstilling av geologien i stor skala er at den gir andre perspektiver og dermed en annen forståelse.

– Med den gamle typen utstilling, som stort sett består av steiner i montre, har man lett for å glemme at dette handler om fenomener med stor utstrekning. Vi snakker om geologiske formasjoner som strekker seg ut i terrenget i mil etter mil.  Med kartet du kan gå på, vil du finne kaldera-innsynkninger der det har vært vulkanutbrudd. I stort format er det lettere å forstå at landskapet er formet av enorme, langvarige prosesser som foregår i jordskorpen.

Samspill Geo-rommet – feltstudier

Geo-rommet, NHM
Geo-rommet, NHM, av Gunn Kristin Tjoflot/UiO Bruk bildet.

I over 150 år har norske og utenlandske forskere studert Oslofeltet.

Vitenskapspioneren Victor Goldschmidt er internasjonalt kjent som grunnleggeren av geokjemi som vitenskapsgren. Han virket i mange år ved det som i dag er Naturhistorisk museum på Tøyen og var bestyrer for Mineralogisk-Geologisk Museum. Han gjorde sine feltstudier på metamorfe bergarter i Oslofeltet, noe som fikk avgjørende betydning for utviklingen av den moderne geokjemien.

– Dette er bare ett eksempel på hvordan Oslofeltet har spilt en avgjørende rolle for utviklingen av norsk geologi som fag. Forståelsen for fossiler av planter og dyr gir noen av de viktigste evidensene for hypotesen om at livet på jorden er blitt utviklet gjennom evolusjon, sier Birkeland.

– Fossilene vi finner i Oslofeltet viser hvordan noen arter hatt dødd ut, mens nye har oppstått. Derfor synes jeg det er på tide at vi gjør mer ut av Oslofeltet også i våre utstillinger. 

Min lille dråpe

Hun har allerede sett at Geo-rommet får sin naturlige plass i forbindelse med studier i geofagene.  Det har i alle år vært en tradisjon at studentene gjør ekskursjoner og feltstudier i Oslofeltet. Nå kan de starte med å besøke Geo-rommet, der de finner de lange linjene og fenomener som de har lest om før de fortsetter ut i terrenget neste dag.

– Ikke bare det, også studenter i samfunnsfagene har besøkt Geo-rommet med stort utbytte, forteller Birkeland.  – Der hvor kartet er lyseblått, er det kalkstein, sandstein og leirskifere. Her er det fruktbare jordbruksområder, og her har det vært viktige storgårder siden vikingtiden. Dermed kan vi knytte geologien opp mot historien og kjente navn som Halfdan Svarte og Harald Hårfagre – og veldig mye annet, sier hun begeistret.

– Min visjon er å formidle hvor viktig naturen er.  80 prosent av alle barn i Europa vokser opp i byer, og mange kjenner bare betong og asfalt. Jeg tror det er viktig å ha en bevissthet om at vi er en del av naturen for at fremtidige generasjoner skal ta vare på den og forvalte den på en god måte. Dette er min lille dråpe.

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Henrik Svensen

Steinbra formidler

Henrik Svensen ble tidlig bergtatt av steiner og Jordens eldgamle mysterier. Nå er han hedret for sitt arbeid med å bringe denne kunnskapen ut til folk.
Teamet som har utviklet den nye elektrolysemodulen

Nye materialer produserer hydrogen mer effektivt og klimavennlig

Drømmen om å bruke en spesiell type keramiske materialer til elektrolyse ved høye temperaturer er snart 30 år gammel, men nå har professor Truls Norby og samarbeidspartnere fått det til. Metoden kan for eksempel omdanne en blanding av metan og vanndamp til hydrogengass og ren CO2, som kan deponeres offshore.