Artikkel

Ny UiO-rektor: Lover å sette spor etter seg

Svein Stølen
Svein Stølen har travet rundt i gangene på Kjemisk institutt i årevis. Nå blir rektorkontoret og resten av universitetet hans nye lekegrind. Bruk bildet.

Ny UiO-rektor: Lover å sette spor etter seg

Denne uken setter Svein Stølen seg i rektorstolen. Det ser han frem til, men mener studentene er de som har størst grunn til å glede seg. De står nemlig øverst på det nye rektorteamets prioriteringsliste.

Mens hippie-generasjonen herjet på Blindern, gikk en liten gutt rundt i Fredrikstad og kastet kniver.

Svein Stølen

Født: 1960 i Fredrikstad, hvor han også vokste opp.

Bakgrunn: Kjemiprofessor, forskningsdekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Aktuell: Ny rektor ved Universitetet i Oslo fra 1. august.

Han lekte «kappe land» med kameratene. Deltakere fikk hvert sitt landområde. Så kastet hver og en kniven sin inn i områdene til de andre.

Hvis kniven ble stående i bakken, hadde knivkasteren vunnet området - eller kappet landet.

Fra kappe-land til rektor-kappe

Et halvt hundre år senere har gutten, Svein Stølen, kappet nytt land – selveste rektorkontoret på UiO. 

Med en oppvekst på «øssia» i plankebyen i Østfold var det absolutt ikke åpenbart at han skulle gå helt til topps i akademia - og lede en kunnskapsorganisasjon med over 6000 ansatte og 28 000 studenter.

Mor var datter av en platearbeider. Far var sønn av en småbruker fra Sogn og jobbet selv som ingeniør på Denofa.

Unge Stølen drev med det som gutter flest med på den tiden: Fotball, håndball, friidrett, ja idrett av alle slag.

Tilfeldigheter og dristige veivalg

Selv kan han ikke komme på noe i barndommen som hintet om at en UiO-rektor var i emning. Stølen beskriver klassereisen som en rekke tilfeldigheter - med noen dristige veivalg og brå kursendringer underveis.

– Jeg begynte på videregående skole og fant ut at jeg likte realfagene best. Jeg var slett ikke blant de ivrigste elevene, men kom da inn på naturfaglinja. Biologi var favorittfaget den gang.

Etterpå var det naturlig å dra til Oslo og UiO, hvor han startet på realfagsstudiet og startet med FMK (fysikk, matematikk og kjemi).

– Jeg kunne prøve meg fram innen realfag, jeg var ikke moden for å velge. Der oppdaget jeg at jeg hadde lett for kjemi og at forskning var morsomt.

Svein Stølen
Fra kappe-land til rektor-kappe: Her er Svein Stølen under den formelle insettelsen i juni. Til høyre påtroppende prorektor Gro Bjørnerud Mo. Foto: Terje Heiestad/UiO

Så morsomt var det at det ble doktorgrad i kjemi.

– Vurderte du aldri å gjøre noe annet?

– Jeg prøvde meg på religionshistorie en kort periode. Men det ble for mange lange forelesninger for meg. Jeg trives best når jeg kan engasjere meg og være mer deltakende.

Selvstendig i Japan

Etter doktorgraden reiste Stølen på postdoc-opphold i Japan.

Her lærte han fag, japansk språk og -kultur. Men det er også en annen ting som sitter igjen.

– Jeg ble selvstendig. Lite var tilrettelagt, jeg måtte finne ut av ting på egen hånd, og det var sunt, sier Stølen.

Han likte seg så godt at han vurderte å bosette seg i Japan, men da han fikk tilbud om fast stilling både ved NTH og UiO, ble det Norge og Oslo.

Det ble noen år med termodynamikk – forskning på sammenhengen mellom energi, varme og mekanisk arbeid.

Men etterhvert ble han utålmodig.

– Jeg orket ikke tanken på å jobbe med det samme i 40 år til. Samtidig så jeg at mitt spesifikke fagfelt var på vei ut.

I etterkant av et gjesteforskeropphold i Bristol bestemte han seg for å satse på beregninger og det å forstå uorden i materialer.

Tverrfaglighet og lederskap

Stølen fikk mer og mer sans for å jobbe tverrfaglig, på tvers av institutter og fagprofesjoner.

– Ofte er det da de store nyvinningene skjer, mener han.

– Hva har vært drivkraften din innen forskning?

– Det å utvikle ny kunnskap som kan «brukes til noe» og som bringer faget fremover. Jeg er nysgjerrig av natur og liker selve forskningsprosessen og det å samarbeide med andre med annen kompetanse.

Samtidig tok han på seg stadig tyngre lederansvar. Først som seksjonsleder i 2005, så instituttleder fra 2009.

En cocktail av kjemikalier

Kjemisk institutt var da på vei inn i en krise med dårlig økonomi og svake studenttall. Det var magre tider for kjemisk industri, noe som over tid hadde bidratt til at antall søkere til studiet falt og en kraftig økonomisk nedtur fulgte.

– Det var en utfordring. Men jeg ble trigget av det, sier Stølen, som i denne perioden fikk øynene opp for forskningsformidling.

– Jeg innså at vi måtte formidle. Bare på den måten kunne samfunnet og potensielle studenter forstå hva kjemi er og hvor viktig vår forskning er. Vi måtte bli synlige.

Med mottoet «Alt er kjemi» bak pannebrasken stilte han opp i radiointervjuer for å forklare ulike kjemiske fenomener.

Det kulminerte i boken En cocktail av kjemikalier. Her omtales alt fra hoggorm og parfyme til tannfyllinger og hvordan du steker en biff – alt i humoristiske og fargerike vendinger.

Sammen med kollega John Vedde og resten av instituttet utviklet han også periodesystemet.no, en av UiOs aller mest besøkte nettsider. Innsatsen førte til at han på vegne av Kjemisk institutt fikk UiO formidlingspris i 2011.

Svein Stølen
Svein Stølen er godt kjent på laboratoriene på Kjemisk institutt. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Risikosport og HMS

Kjemi kan være risikosport. Stølen stiftet tidlig bekjentskap med dette fenomenet. «Kappe land»-lek med kniver ville trolig fått mange foreldre og HMS-folk (helse, miljø og sikkerhet) av i dag til å vri seg i smerte.

Han bedyrer at ingen ble skadet og rister oppgitt på hodet av nåtidens «Kappe land»-lek med pinner: – Det får da være måte på å være overbeskyttende.

Men den påtroppende rektoren forsikrer at han forstår betydningen av HMS. En gang holdt det på å gå riktig galt i kjemilabben. 

Året var 1994, Stølen var ung forsker og skulle på kino med sin gravide kjæreste, han hadde dårlig tid, men «skulle bare» gjøre et eksperiment først.

Plutselig steg en diger sky opp foran ham og eksploderte mot ansiktet - en skremmende opplevelse som hjemsøkte ham lenge etterpå.

– Hadde jeg ikke hatt briller, hadde jeg kanskje ikke sett på ett øye i dag, for å si det sånn. Ett brilleglass knuste, men øyet var uskadet. Heldigvis. Det var min egen feil, og siden har jeg vært svært opptatt av HMS-arbeid og en god sikkerhetskultur.

LES OGSÅ: Forskerprofilen Trond Torsvik: Kapteinen på "Planet Earth"

Forskningsdekan og rektor

Etterhvert rettet han et skarpt blikk mot en tyngre lederkarriere.

– Jeg oppdaget at jeg hadde gjennomføringskraft. Jeg fikk til ting.

Så da daværende instituttleder ved Institutt for informatikk, Morten Dæhlen, spurte om han ville lede Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet sammen med ham, tenkte han seg ikke lenge om. Ingen stilte som motkandidater, så på nyåret 2013 ble han forskningsdekan.

Nå fikk han sjansen til å realisere drømmen om å bidra til å skape tverrfaglige forskningsmiljøer. Pr. i dag er 15 slike miljøer i gang.

Etter planen skulle han stå i jobben ut 2020, men så var det rektorvalg på gang.

– Jeg hadde fortsatt mye ugjort som forskningsdekan. Samtidig så jeg at det var en del begrensninger som bare den øverste ledelsen ved UiO kunne gjøre noe med.

– Når fikk du lyst til å bli rektor?

– Jeg har tenkt tanken på å bli med i et rektorteam de siste to årene. Og tanken tiltrakk meg mer og mer.

Brått gikk alt unna i ekspressfart. Allerede i november i fjor hadde han fått på plass et rektorlag med ham selv som rektor – samt Gro Bjørnerud Mo, Åse Gornitzka og Per Morten Sandset. På nyåret fikk de konkurranse av teamet til Hans Petter Graver.

En energisk valgkamp fulgte, med møter, debatter, aktivitet på sosiale medier mm. – alt for å lokke studenter og ansatte til de elektroniske stemmeurnene. Og 20. april ble det klart at Stølen og co. hadde trukket det lengste strået.

Studenter og samfunnet

– Den dagen var jeg rimelig sikker på at vi ville vinne, smiler Stølen, som mener studentene vil få aller mest grunn til å glede seg. Læringsmiljø topper nemlig det nye rektorteamets prioriteringsliste.

– Studentene bruker fem av sine beste år på UiO, da må de få enda bedre kvalitet. I tillegg har vi et for høyt frafall blant studenter, det må vi gjøre noe med.

Stølen lover også å utvikle personalpolitikken.

Svein Stølen
Svein Stølen i et auditorium på Kjemisk institutt. Ikke overraskende har periodesystemet en sentral plass. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

– Vi vil stimulere til forskning på tvers av fag- og instituttgrenser. Og vi må ta bedre vare på de ansatte, ikke minst yngre forskere.

Forberedt på kutt og omstillinger

Samspill er rektorlagets mantra - det handler også om verden utenfor UiO.  Stølen overtar UiO i en tid preget av store endringer - ikke minst digitalisering og teknologiutvikling som snur opp ned på sektor etter sektor.

– Frykter du at kraftige kutt og omstillinger vil ramme UiO?

– Vi er så privilegert at vi bor i et land hvor myndighetene ser verdien av kunnskap. Men det er et faktum at politikerne i våre naboland har kuttet kraftig i universitetssektoren. Vi må være forberedt på at det kan skje her også.

Han lover derfor å jobbe hardt med å formidle den positive effekten forskning og utdanning har på næringslivet, forvaltningen og resten av samfunnet.

– Vi må sørge for at de som har makt forstår kunnskapens betydning.

– Hva vil du bli husket for?

– At universitetet har utviklet seg i perioden jeg er rektor. At vi får til det vi har satt oss fore med studiekvalitet og med samspill både internt og i vekselvirkning med samfunnet rundt oss.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Jobb er jobb, privat er privat

Stølen er bevisst på hvilke roller han spiller.

– Jeg er en annen person på jobb enn privat. Mine venner ble forbauset da de hørte talene fra kolleger på 50-årsdagen. De kjente meg ikke igjen, sier Stølen, som er tilbakeholden med å ta styringen i privat regi.

– Jeg har sjelden vært lagleder eller hovedtrener for barna, heller vært den som har kjøpt inn bananer på cuper og alltid vært med.

En sønn er lovende sprinter, og Stølen er ofte og heier. Han har også fått en ekstrajobb som ekstra-speaker på klubben Tyrvings store arrangementer.

Fuglane, Mozart og Vårofferet

– Har du noen favorittbok,- film, -musikkstykke?

– Jeg har lest ulike bøker i ulike livsfaser. Men Tarjei Vesaas' bøker gjorde veldig inntrykk på meg da jeg var ung. Ikke minst Isslottet og den om Mattis… Fuglane. Jeg fikk noen tanker om hva menneskeverdet er.

– Når det gjelder film må jeg si Amadeus - jeg har sett den mange ganger. Den handler om det musikalske vidunderbarnet Wolfgang Amadeus Mozart, men mest om hans læremester Salieri. Han ender opp som en bitter gammel mann, som aldri forsonet seg med at han aldri ble så genial som Mozart - selv om han ofret hele sitt liv til musikken.

– Jeg liker godt russisk musikk, gjerne fra fra perioden 1850-1930. Det mest skjellsettende jeg har hørt, var Oslo-Filharmoniens tolkning av Våroffer av Igor Stravinskij, dirigert av Mariss Jansons – for mange år siden.

Våroffer handler om et hedensk rituale der ei jente danser seg til døde, hun ofres til vårguden. Den intense rytmikken og det primitive scenarioet skal ha sjokkert publikum - men altså ikke UiOs nye rektor.

Ble «trixet ut» i sjette løp

Som ekte Fredrikstad-gutt har han fått lidenskap for hestesport inn med morsmelken. Det Svein Stølen i studietiden ikke visste om kaldblodshester, var det ikke verdt å vite.

I studiedagene jobbet han også i Aftenpostens sportsredaksjon.  Søker man på Svein Stølen i mediearkivet Retriever, får man opp en travspalte fra 20. desember 1983. Her uttaler 23-åringen seg i fargerike vendinger om 2. juledags V6-løp.

«Dagen som for de fleste betyr familieselskap og juleknask, har nå blitt en stordag for hestefolket.» - skriver den unge journalistspiren.

I første løp satser Stølen på dronningemnet Spikdona – «som virker uslåelig for tiden og blir omgangens store favoritt».

Den påtroppende rektor setter seg nå fore å finne ut hvordan V6-dagen i 1983 endte. Følgende opplysninger tikker inn på epost:

«Fire av mine førstevalg vant: Spikdona, Lep Scott, Gaute, Perky Hall. Et av mine andrevalg vant, Hot Manning.»

Men i sjette løp ble han «trixet» ut. «Trixy Ekegård som vant det siste av de seks løpene jeg tippet var for vanskelig - Bombe ..!»

Kanskje hadde han allerede den gang utviklet evnen til å plukke vinnerlag og lært at uventede ting kan skje når som helst - være seg hesteløp, forskning eller ledelse.

Og UiOs nye rektor vet nok godt hvordan han skal håndterer det å havne «i dødens posisjon» eller å bli «trixet».

Mer på Titan.uio.no:

Annen informasjon:


Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Atle Mysterud håper at skrantesyken hos rein ikke har spredd seg til Hardangervidda

Frykter skrantesyke-mareritt på Hardangervidda

Jegere har begynt nedskytingen av ca. 2000 villrein i Nordfjella, for å hindre at skrantesyken sprer seg, velter reinsdyrnæringen og ødelegger alle norske villreinstammer. – Dette er det mest dramatiske jeg noensinne kommer til å oppleve i min forskerkarriere, sier professor Atle Mysterud.