Artikkel

Norsk helse-IT-prosjekt: 45 doktorer og 350 mastere

HISP, Arunima Sehgal Mukherjee, Wilfred Senyoni
Arunima Sehgal Mukherjee fra India er fersk doktor og Wilfred Senyoni fra Tanzania er doktogradsstudent. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Norsk helse-IT-prosjekt: 45 doktorer og 350 mastere

UiO utdanner IT-eksperter fra Afrika og Asia i høyt tempo.

helseinformasjonssystem

  • DHIS 2 (District Health Information Software)(link is external)er et helseinformasjonsystem basert på åpen kildekode, mobilnettet og mobile enheter - som er utviklet ved UiO.
  • Starten var Jørn Braas doktorgrad i Sør-Afrika i 1994, hvor målet var å utvikle et helsesystem basert på mobilteknologi.
  • DHIS2 er blitt videreutviklet og tatt i bruk av 60 land.

 – Nå har vi akkurat planlagt de nye master-prosjektene våre, sier en opprømt prosjektleder Kristin Braa. Hun sitter sammen med en håndfull forskere fra ulike land i Asia og Afrika rundt et lunsjbord.

De er en del av en gruppe på totalt 30 personer fra 14 land, som alle er eksperter på det UiO-utviklede systemet DHIS2, som nylig var de samlet på Institutt for informatikk for å videreutdanne seg på systemet – for at de selv skal kunne holde kurs og trene andre i sine hjemland og andre land.

60 land er med

Helseinformasjonssystemet DHIS2 er en del av det gigantiske HISP-prosjektet. HISP (Health Information Systems Program) begynte som en doktorgradsoppgave i 1994, som gikk ut på å hjelpe Sør-Afrika med å utvikle et helsedatasystem.

Siden har dette ballet på seg. I alt 60 land har nå innført systemet på ulike nivåer og flere er på vei.

DHIS2, HISP, IFI
Et 30-talls DHIS2-eksperter fra 14 land var nylig samlet på Institutt for informatikk for å videreutvikle kompetansen. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Gjennom årenes løp er det også utdannet en rekke mastere og doktorer i regi av HISP-prosjektet. I alt har Institutt for informatikk utdannet 45 doktorgrader og 350 mastergrader – fra Norge og fra de ulike landene.

Indiske Arunima Sehgal Mukherjee disputerte til sin doktorgrad i vår. Hun gleder seg til for alvor å ta lærdommen i bruk i hjemlandet.

Hun begynte med en teknologisk tilnærming i doktorgraden, men fant ut at hun heller ville fokusere på brukeren. Hun jobbet blant annet tett med helsepersonell i tre områder i India for å få kunnskap om deres arbeidshverdag.

Potensial og utfordring på landsbygda

– Jeg kommer fra landsbygda i India og har erfart både teknologiens enorme potensiale – for eksempel hvordan TV kan brukes til å informere om bedre landbruk. Men jeg har også sett store utfordringer når det gjelder å tilpasse teknologien til brukerne. Ofte er det for mye fokus på selve teknologien.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Mukherjee er veldig godt fornøyd både med HISP-prosjektet og doktorgraden.

– Ikke minst setter jeg stor pris på samlinger som dette. Hvert land har ulike forhold og utfordringer og må tilpasse systemet etter det. Men samtidig ser vi at vi kan lære mye av hverandre.

Doktor på gang

Wilfred Senyoni fra Tanzania nikker og er enig. Han jobber ved University of Dar es Salam i Tanzania, men det siste halvannet året har han arbeidet med doktorgraden sin ved UiO.

Senyoni fokuserer på bruk av DHIS2 på regionalt nivå i sitt eget hjemland.

– Hvert land bruker DHIS2 på ulikt vis. Men når jeg deltar på slike akademi-samlinger får jeg ideer til hvordan vi kan bli endra bedre på å utnytte systemet. Det er givende og viktig, sier Senyoni som nylig var i Indonesia i samme ærend.  

HISP, Bjørn-Ingar Bergum, Mari Iversen, Marit Kilde Mjelva, Helene Isaksen
Bjørn-Ingar Bergum, Mari Iversen, Marit Kilde Mjelva, og Helene Isaksen og, er blant de ferske masterne som har fordypet seg i ulike prosjekter innen HISP.  Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Samtidig som samlingen for de internasjonale DHIS2-ekspertene pågikk var det også masterkreering for nye informatikere. Titan møtte fire av dem - Marit Kilde Mjelva, Bjørn-Ingar Bergum og Helene Isaksen og Mari Iversen.

Kvartetten har i sine masteroppgaver jobbet med ulike deler av HISP-prosjektet, som logistikksystemer for vaksiner og enklere brukergrensesnitt for helsearbeidere.

Blant annet har de reist på feltarbeid til Malawi, Etiopia, Kenya, Sør-Afrika, Tanzania og Uganda. Alle er strålende fornøyd med det de har lært og opplevd.

Fornøyd og urolig

Braa er også tilfreds, men også urolig over at dagens kvoteordning for studenter fra utviklingsland skal fases ut og endres.

– HISP er et svært vellykket prosjekt som fungerer og som både bygger kompetanse ved UiO og i de ulike landene. Det er veldig viktig at en ny ordning ikke ødelegger det vi har fått til, sier Braa.

Kontakt:

Professor Kristin Braa ved Institutt for informatikk

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også