Artikkel

De vil rulle ut UiO-utviklet helse-IT-system på landsbygda

HISP, DHIS2, IFI
Topptungt helse-IT-seminar på UiO. Blant annet var 11 helsedepartementer representert: Afghanistan, Ghana, Liberia, Mali, Nepal, Nigeria, Sør-Afrika, Tanzania, Uganda, Zambia, Zimbabwe. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

De vil rulle ut UiO-utviklet helse-IT-system på landsbygda

Helse-IT-systemet DHIS2 går sin seiersgang i land etter land i Afrika og Asia. Men å nå ut til de aller minste landsbyene er krevende, noe som var tema på et topptungt seminar på UiO i forrige uke.

Helseinformasjonsystem

  • DHIS 2 (District Health Information Software)(link is external)er et helseinformasjonsystem basert på åpen kildekode, mobilnettet og mobile enheter - som er utviklet ved UiO.
  • Starten var Jørn Braas doktorgrad i Sør-Afrika i 1994, hvor målet var å utvikle et helsesystem basert på mobilteknologi.
  • DHIS2 er blitt videreutviklet og tatt i bruk av 60 land.

Det var rift om plassene da Institutt for informatikk annonserte et akademi, hvor temaet var hvordan man tar i bruk helseinformasjonsystemet DHIS2 på landsbygda.

Mer enn 50 helse-IT-tilretteleggere fra 19 land, samt Unicef og flere andre organisasjoner var til stede en hel uke i Oslo i juni. Hele 11 helsedepartementer fra Asia og Afrika var representert.

 

I de fleste av landene er DHIS2 implementert i områdene rundt de store byene. Men å nå ut til de minste landsbyene hvor systemene fortsatt er papirbaserte er en utfordring for mange land.

Blant annet kan det være mangel på mobildekning og strøm.      

Får verktøy på UiO

Prosjektleder Kristin Braa ved Institutt for informatikk er ikke overrasket over at det var så stor interesse, også fra landenes myndigheter, for å delta på seminaret.

Claud J. Kumalija, Kristin Braa
Prosjektleder Kristin Braa sammen med Claud J. Kumalija fra Tanzania, som er et av de mest erfarne DHIS2-land. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

– Det viser hvor viktig de mener det er å nå ut til de aller minste landsbyene. Hos oss får de noen verktøy de kan bruke. Og ikke minst er det en mulighet til å lære av hverandre. Ulike land har ulike utfordringer. Men ofte finner man andre man kan lære av, sier hun.

I alt rundt 60 land har tatt i bruk det UiO-utviklede helseinformasjonsystemet og flere er underveis.

Forskerne ved UiO og også ved de ulike lands universiteter driver kontinuerlig utvikling av systemet.

Dette finansieres av WHO, Norad og en rekke andre organisasjoner.

LES OGSÅ: Når ett klikk på mobilen kan redde liv

Nepal hoppet i det                                                  

Nepal er blant de siste landene som har installert DHIS2. Det skjedde i juli i fjor.

Mukthi Khanal
Mukthi Khanal synes det norske systemet er enkelt og brukervennlig. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

– Mange land begynner i det små og implementerer DHIS2 i en og en landsdel. Vi innførte det i hele landet med en gang. Jeg tenkte som så at det var like greit å hoppe i det. Og det har fungert fra dag en. Det er veldig enkelt og brukervennlig, sier en fornøyd Mukthi Khanal som leder DHIS2-prosjektet i helsedepartementet i Nepal.

Noen lokale utfordringer har det vært, blant annet å sørge for at systemet følger nepalsk kalender. Det har ordnet seg.

Verre er det at det er så som så med strømtilførselen mange steder. Og da virker ikke datamaskinene.

– Men vi bygger ut el-nettet nå. Så om ikke lenge har vi løst det også, smiler han.

Liberias vil løse utfordringene

Tre representanter fra Libera var også blant deltakerne - Jerome Korvah fra University of Liberia, samt Stephen Gbanyan og Patrick Konwloh fra helsedepartementet i landet

Jerome Korvah, Stephen Gbanyan, Patrick Konwloh
Jerome Korvah, Stephen Gbanyan og Patrick Konwloh fra Liberia håper å få bedre oversikt over spredning av framtidig virus. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Liberia begynte så smått med å ta i bruk det norskutviklede helsedatasystemet i 2006. Siden har det utviklet seg, stadig flere deler av landet blir online.

Utfordringen er at deler av landet mangler strøm og telekommunikasjon. Folk fra helsemyndighetene må reise på dårlige og noen ganger uframkommelige veier for å nå ut til landsbyene for å hente helsedata.

Mobildekningen er også dårlig disse stedene, men trioen har godt håp om at det nå blir bedre mobildekning også på landsbygda.

Manglende mobilnett gjorde det vanskelig å ha oppdatert oversikt over hvordan ebola, som brøt ut i 2014, spredde seg. Liberia var et av landene som ble hardest rammet av det dødelige viruset.

Før ebola var det to parallelle helsedatasystemer i Liberia. Dette bidro også til å komplisere myndighetenes arbeid med å få oversikt over hvordan epidemien spredde seg.

Nå er disse systemene integrert i ett system - og det er basert på DHIS2.

Mer på Titan.uio.no:

Kontakt:

Prosjektleder og UiO-professor Kristin Braa ved Institutt for informatikk

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Gard Thomassen

Forskningsdataenes sikre hule

IT-revolusjonen har gitt forskerne nye, slagkraftige verktøy og har ført til store gjennombrudd. Manglende tilgang på sikre datasystemer har imidlertid vært en bremsekloss.
Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Luftforurensning: Den første økokalypsen tok ikke knekken på oss

Miljøforsker tror ikke på økokalypsen

Professor Geir Hestmark var bare guttungen da han første gang hørte at verden kom til å gå «til helvete» om få år. – Men det skjedde ikke. Den gangen handlet det om miljøgifter og forurensning, senere handlet det om befolkningseksplosjon og hungersnød, og nå handler det om klimaendringer. Men heller ikke denne tredje økokalypsen kommer til å ta knekken på oss, sier han.