Artikkel

UiO-forskere vil lage "romvær-Yr"

Norsat-1
Norsat-1 er Norges første satellitt med et vitenskapelig instrument. Illustrasjon: T. Abrahamsen

UiO-forskere vil lage "romvær-Yr"

14. juli skytes den norske satellitten NORSAT-1 opp i rommet med en Soyuz-rakett fra Bajkonur kosmodrom i Kazakhstan, verdens største rakettoppskytingsbase. Om bord har satellitten UiOs romvær-instrument.

Norsat-1 blir Norges første satellitt med et vitenskapelig instrument. Satellitten er en av to norske som skal skytes opp denne dagen; tvillingen Norsat-2 er med på samme rakett.

De to satellittene skal delta i den norske overvåkingen av skipstrafikken. På Norsat-1 er det i tillegg plass til to vitenskapelige instrumenter: UiOs romværinstrument mNLP og sveitsiske Clara, som skal måle solinnstråling.

Wojciech Miloch
Wojciech Miloch er leder for 4DSpace. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO Bruk bildet.

— Instrumentet vårt vil gi oss viktige data om romvær som kan påvirke kommunikasjon og navigasjonssystemer, forteller Wojciech Miloch, førsteamanuensis i fysikk og leder for det tverrfaglige romteknologimiljøet 4DSpace ved UiO.

Les mer om utviklingen av instrumentet

Skal utvikle ”Romvær-Yr”

Målet er å kunne utvikle et varsel for romvær, slik som vi har for det vanlige været litt lenger ned i atmosfæren.

mNLP ble opprinnelig utviklet for bruk i UiOs forskningsraketter. Instrumentet måler elektrontetthet i ionosfæren så godt at det skal brukes også om bord i blant annet NASA-raketter og ESAs nettverk av romværsatellitter.

LES OGSÅ: Innleder gigantsamarbeid med NASA

I 2014 inngikk UiO en avtale med det norske elektronikkfirmaet Eidel om romkvalifisering av instrumentet slik at det kan brukes og flys på den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs satellitter. Videreutviklingen finansieres av ESA.

I mai 2017 ble 8 satellitter med m-NLP-instrumentet om bord ”romsatt” fra den internasjonale romstasjonen ISS, som del av det internasjonale prosjektet QB50.

Her kan du se astronaut Thomas Pesquet fortelle om QB50-prosjektet fra kuppelen på ISS:

Slik så det ut da QB50-satellittene ble skutt opp med en Atlas V-rakett fra Cape Canaveral, Florida i april.

 

I disse artiklene fra Apollon kan du lese om UiOs utvikling av teknologi til raketter og satellitter:

Kontakt:

Førsteamanuensis Wojciech Miloch ved Fysisk institutt

Mer på Titan.uio.no:

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev eller følg oss på Facebook.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Luftforurensning: Den første økokalypsen tok ikke knekken på oss

Miljøforsker tror ikke på økokalypsen

Professor Geir Hestmark var bare guttungen da han første gang hørte at verden kom til å gå «til helvete» om få år. – Men det skjedde ikke. Den gangen handlet det om miljøgifter og forurensning, senere handlet det om befolkningseksplosjon og hungersnød, og nå handler det om klimaendringer. Men heller ikke denne tredje økokalypsen kommer til å ta knekken på oss, sier han.