Artikkel

Slik erobret katten verden!

Slik erobret katten verden!

Når pus drar seg majestetisk i vinduskarmen er det fordi han forventer å bil tilbedt som en gud. Katten din er nemlig etterkommer etter kattene fra det gamle Egypt!

Om lag 10 000 år f.v.t. begynte mennesket å dyrke korn. Åkrene og kornlagrene var svært forlokkende for rotter og mus. Et kornlager fullt av rotter og mus var i sin tur et paradis for katten.

Claudio Ottoni ved CEES - Institutt for biovitenskap
Claudio Ottoni ved CEES - Institutt for biovitenskap

Det tok neppe lang tid før bøndene så nytten av å ha katter i nærheten. Kattene var nok ikke kjæledyr, men de ble raskt tamme nok til at de valgte å holde seg i nærheten av mennesker. Slik skjedde trolig den første temmingen av katten.

Kattemumier ble starten på forskningen

Claudio Ottoni ved CEES (Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis), Instittut for biovitenskap ved Universitetet i Oslo, har studert domestisering – altså temming av ville dyr. Han ser på eldgamle DNA-rester fra tidlige bosettinger for å forstå hvordan temming av ville dyr har påvirket evolusjonen og utbredelsen av disse dyrene.

Hans studier er også viktige for å forstå vår tidlige historie, og det kan ligge mye informasjon i en bitteliten beinrest så lenge det er DNA i den. Sammen med en kollega så han på kattemumier fra Egypt.

Der ble kattene tilbedt som guder og det er rimelig å anta at denne tilbedelsen ville gjøre kattene populære også andre steder, men er det tilfellet? Hva var egypternes rolle i å temme katten?

Det finnes mange mumifiserte katter og enkelte er godt bevart, slik som disse som er stilt ut i British Museum.
Det finnes mange mumifiserte katter og enkelte er godt bevart, slik som disse som er stilt ut i British Museum. Foto: Claudio Ottoni

– Det slo oss at vi egentlig ikke vet noe  som helst om hvordan katten ble et husdyr. Det er rett og slett gjort veldig lite forskning på dette, forklarer Ottoni.

Siden dette øyeblikket har Ottoni jobbet for å samle inn og analysere prøver av eldgamle katter. De har sett på 350 katterester fra store deler av verden og over et tidsrom på flere tusen år.

Ikke alle prøvene er like godt bevart, så det var i overkant av 200 ur-katter som var i god nok stand til å gi gode data, men det kan likevel ligge mye informasjon i slike gamle beinrester.

Forskerne deler villkattene i fem stammer, og det er primært den afrikanske stammen (Felis silvestris lybica), og delvis stammen fra Midt-Østen, som har gitt opphav til dagens huskatt.

Pusur den Første

Det første funnet, som tyder på at vi elsker katter, kommer fra Kypros. Før dette funnet er det ikke funnet spor  av katter på Kypros, med andre ord: Noen har tatt dem med dit! Den første huskatten som vi vet om ble begravet sammen med et menneske.

Gravet er datert til 7500 år f.v.t. Det er omtrent på dette tidspunktet at folket på Kypros begynte med jordbruk og det passer godt med teorien for hvorfor katten ble temmet.

Funnet er gammelt, men katten kan godt ha blitt et husdyr mye tidligere. Det er likevel de gamle egypterne som virkelig gjorde kattene populære.

Vil du ha flere forskningsnyheter? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Kattene var guder

– Første gang katten ble temmet skjedde dette i områder som vi i dag kaller Midt-Østen. Det var den lokale kattetypen der som ble temmet, og spor av denne finnes i dagens huskatter. Når vi ser på DNA-materialet ser vi at denne katte-stammen vokser i utbredelse, og at det skjer samtidig med menneskers forflytning, sier Ottoni.

Claodio Ottoni ser på en mumifisert katt for å hente ut DNA
Claodio Ottoni ser på en mumifisert katt for å hente ut DNA .

Den andre gangen katten blir temmet er det en annen kattestamme, den Afrikanske. Det skjer i det gamle Egypt hvor kattene etter hvert blir tilbedt som guder. De tidligste funnene er fra om pre-dynastiske graver fra om lag 3700 år f.v.t. Jo nærmere vi kommer vår tid, dess flere ganger dukker kattene opp i kunst og bilder, eller i form av mumier. Det er kattemumiene Ottoni ville ta DNA-prøver av.

– Det finnes mange kattemumier, men det skal mye til for at du får ta en prøve av dem, smiler Ottoni, før han fortsetter: Heldigvis for oss var noen av mumiene blitt ødelagt for noen år siden, så da fikk vi lov til å ta prøver av disse.

Og prøvene var nøyaktig det Ottoni trengte og det gav også overraskende svar: Dagens huskatter er stort sett etterkommere etter den Egyptiske kattestammen!

Kattene fulgte menneskets handelsruter

Egypternes katter var populære utover i den Romerske tidsepoken, og de har reist sammen med mennesker, enten som kjæledyr eller for å fange mus og rotter. Dermed finner man rester etter katter langs populære handelsruter.

Selv vikingene ser ut til ha hatt ”egyptiske” katter. Det nordligste katte-funnet er nemlig gjort i det baltiske havet i vikingbyen Ralswiek i dagens Tyskland, og den hadde egyptisk avstamming.

Når man ser på dagens katter er de stort sett etterkommere etter den første eller den andre temmingen. Noen av dem har også spor av andre kattestammer, men det er primært disse to.

Noe av grunnen til at vi kan finne spor etter andre stammer er blant annet fordi kattene ikke har blitt avlet på samme måte som andre husdyr. De har kunnet pare seg med villkatter og ville bestander og dermed holde seg delvis ”ville”.

Adferden er endret genetisk

De fleste dyr som blir temmet blir raskt genetisk forskjellig fra sine ville stamfedre. Mennesker har drevet avl relativt tidlig på de fleste dyr, men kattene er unntaket.

– Når vi ser på katten er det liten forskjell på ville katter og tamme katter. Både genetisk og fysiologisk er de temmelig like. Det er faktisk ikke før i moderne tid at vi har fått spesialiserte katteraser som skiller seg utseendemessig fra hverandre, men dette er historisk veldig nytt. Trolig er det fordi katten hele veien har hatt den egenskapen vi har ønsket oss: Evnen til å jakte på mus og rotter. Hunder har derimot hatt flere sett med egenskaper som vi har avlet fram til spesialiserte formål slik som jakt, å dra en slede, eller være en gjeterhund.

Men det er en type gener som spesifikt skiller huskatten fra de ville kattene: De har endringer i genene for adferd! Det kan muligens forklare hvorfor to av kattestammene ble populære mens de andre har forblitt ville. Trolig kan denne gen-forandringen ha vært helt nødvendig for at katten skulle bli tam – eller tam nok!

Ottoni har tatt DNA-prøver av mumifiserte katter fra det gamle Egypt.
Ottoni har tatt DNA-prøver av mumifiserte katter fra det gamle Egypt., av Claudio Ottoni

Katten er ikke et flokkdyr

Ottoni trekker også fram et annet trekk ved katten som har gjort det vanskelig å holde styr på den. Kanskje er det også derfor det er vanskelig å lære pus noe annet enn akkurat det den har lyst til?

– Katter er ikke flokkdyr. De jakter og lever alene. Dermed er de ikke enkle å gjøre til husdyr fra naturens side. Flokkdyr, som hunder, har allerede et instinkt for hierarki og for læring, og det gjør det lettere å temme dem, forklarer Ottoni.

Kattens erobring av verden

I dag finnes etterkommere av kattestammene fra Midt-Østen og Egypt på alle verdens kontinenter – unntatt Antarktis. Ottonis studier har avslørt at disse kattestammene har reist sammen med mennesker og det er vi som har ført til at de nå finnes overalt. Samtidig fant de også noen overraskelser i genmaterialet:

– En av de første prøvene vi så på ble funnet i Berenike i dagens Egypt. Det er en prøve fra oldtiden, men vi ble overrasket over å finne at akkurat denne katten hadde avstamming fra India. Vi forventet at dette skulle være fra den Afrikanske kattestammen, men det var den altså ikke. Likevel passer det godt inn i teorien fordi denne byen hadde handelskontakt med nettopp India. Dermed bekrefter det at kattene har forflyttet seg sammen med mennesker. Når vi ser på genetisk forflytning av katter ser vi egentlig på forflytting av mennesker!

Ottoni håper at denne typen studier vil bidra til en bedre forståelse av menneskets historie, men også å kartlegge hvordan vi pårvirker evolusjonen og økologien rundt oss. Studiet av gammelt DNA er relativt nytt, men det gir oss en unik mulighet til å forstå fortiden og skape en bedre forståelse av nåtiden.

Les mer på Titan.uio.no:

Mer informasjon:

For dem som er interesserte i å lese mer eller gå i dybden kan hele artikkelen leses i Nature Ecology & Evolution:

C. Ottoni, W. Van Neer, B. De Cupere, J. Daligault, S. Guimaraes, J. Peters, N. Spassov, M. E. Prendergast, N. Boivin, A. Morales-Muñiz, A. Bălăşescu, C. Becker, N. Benecke, A. Boroneant, H. Buitenhuis, J. Chahoud, A. Crowther, L. Llorente, N. Manaseryan, H. Monchot, C. Onar, M. Osypińska, O. Putelat, E. M. Quintana Morales, H. Studer, U. Wierer, R. Decorte, T. Grange, E. M. Geigl,

The paleogenetics of cat dispersal in the ancient world, Nature Ecology & Evolution 1, Article number 0139 (2017), doi:10.1038/s41559-017-0139

Kontakt:

Claudio Ottoni er postdoc på CEES ved Institutt for biovitenskap

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Sykt barn i senga

Feilmedisinering av barn kan unngås med 3D-printede tabletter

Foreldre flest kjenner problemet: Minsten er syk og trenger en kvart tablett av en medisin som er tilpasset voksne, men den blir til pulver når du prøver å dele den. Om noen år kan problemet løses ved hjelp av 3D-printere som lager en tablett med nøyaktig riktig dose. Også vanlige printere kan brukes til fremstilling av persontilpasset medisin. 

Henrik Svensen

Steinbra formidler

Henrik Svensen ble tidlig bergtatt av steiner og Jordens eldgamle mysterier. Nå er han hedret for sitt arbeid med å bringe denne kunnskapen ut til folk.