Artikkel

– Maskin-metaforen om celler er nyttig, men skaper kanskje skepsis

– Maskin-metaforen om celler er nyttig, men skaper kanskje skepsis

– Jeg er veldig interessert i den maskinmetaforen mange naturvitere bruker når de snakker om levende celler. Den er opplagt nyttig for forskerne, men kanskje den er med på å skape skepsis i andre miljøer, sier filosofen Gry Oftedal.

Fire konvergensforskere
Fra venstre: Harald Stenmark, Irep Gözen, Andreas Carlson og Gry Oftedal  utgjør det tverrfaglige teamet som skal utforske hvor langt død materie kan "herme" levende cellers oppførsel. Foto: Bjarne Røsjø, UiO. Bruk bildet.

Vitenskapsfilosofen Gry Oftedal er en av forskerne i UiO:Livsvitenskaps nye prosjekt Programmable Cell-like Compartments, som skal produsere bittesmå, celleliknende beholdere av membraner og studere hvordan de kan "programmeres" til å gjenkjenne, innkapsle og uskadeliggjøre farlige stoffer – som for eksempel miljøgifter.

De tre andre deltakerne i prosjektet er henholdsvis kjemiker og molekylærmedisiner (cellebiolog) og ekspert på anvendt matematikk og modelleringer, så her er den mye omtalte tverrfagligheten godt ivaretatt i det som kalles et konvergensmiljø.

– Jeg er opptatt av at vitenskapsfilosofien skal være relevant for vitenskapelig praksis, og dette oppnås helt klart lettere i samarbeid med naturvitere, sier Oftedal.

Hun har tidligere interessert seg for blant annet nanoteknologi og genteknologi og gleder seg til å ta fatt på samarbeidet med tre forskere fra helt andre disipliner enn hennes egen.

Forskjellen på liv og ikke-liv

– Det som særlig fascinerer med dette prosjektet, er at det danner en kontrast til den genetiske kausaliteten jeg har jobbet med tidligere. Da undersøkte jeg hvordan gener kan være årsak til ulike biologiske prosesser, men her vi skal vi isteden fokusere på akkurat de egenskapene ved organiske stoffer som ikke har med gener å gjøre. Da nærmer vi oss en forskning som diskuterer distinksjonene mellom liv og ikke-liv, forteller Oftedal.

Hun synes også det er spennende at de tre andre deltakerne i prosjektet bruker maskinmetaforer i sine beskrivelser.

– Vi snakker om å lage bittesmå «maskiner» som skal kunne «programmeres» til å utføre ulike oppgaver. Det er jo vanlig at man bruker maskin-tankegangen når naturvitere og medisinere snakker om levende celler, og jeg ser at disse maskinmetaforene er veldig nyttige når man skal studere hvordan levende celler fungerer, sier hun.

– Men samtidig har jeg en hypotese om at mye av den skepsisen mye av cellebiologien og genetikken blir møtt med, av mennesker som for eksempel snakker om at «forskere tukler med skaperverket», kanskje skyldes nettopp bruken av slike metaforer. Kanskje jeg kan tilføre forskningsfeltet noe positivt ved å bidra til at ordbruken ikke fører til at forskningen oppfattes på en unødig negativ måte.

Les mer om prosjektet: "Døde" celler kan fortsatt utføre oppgaver

Naturvitenskap er samfunnsaktuell

Oftedal setter stor pris på at UiO:Livsvitenskap har tatt initiativ til å opprette de nye konvergensmiljøene.

– Alle naturvitenskapelige prosjekter har humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver, selv om de kanskje ikke alltid blir klart formulert. Jeg har uansett en veldig sterk tro på at det er positivt at humanister og naturvitere kan samarbeide, for da kan begge leirer lære av hverandre og få øynene opp for nye perspektiver – som egentlig er der hele tiden. Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å lære veldig mye av dette samarbeidet, understreker Oftedal.

Speed-dating for forskere

Forhistorien til konvergensmiljøet Programmable Cell-like Compartments, som Oftedal nå er en del av, er at UiO:Livsvitenskap i 2016 bestemte seg for å støtte et antall miljøer som skulle samarbeide på tvers av de konvensjonelle faggrensene.

Søknadsprosessen startet med en todagers speed-dating 28. og 29. september på Sogn Arena ved Oslo Universitetssykehus, og dette utløste 22 søknader med stort tematisk spenn. Disse ble vurdert av et ekspertpanel, og til sist ble de fem vinnerne valgt ut av styret i UiO:Livsvitenskap.

Disse tverrfaglige forskningsgruppene skal gå løs på store samfunnsutfordringer innen helse og miljø. De fem miljøene som er klare, får totalt 17 doktorgrads- og postdoktorstillinger samt driftsmidler – tilsammen nærmere 70 millioner kroner over fire år.

– Jeg møtte kjempemange forskere i løpet av de to dagene speed-datingen varte, men det var Gözen, Stenmark og Carlson jeg virkelig fant tonen med, forteller Oftedal.

Kontakt:

Forsker Gry Oftedal, Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk

Mer informasjon:

Les mer på Titan: