Artikkel

Da nordlyset ble begripelig

BirkelandStørmer
Birkeland og Størmer fotografert gjennom Carl Størmers knapphullkamera, tatt mellom 1893 og 1896.

Da nordlyset ble begripelig

I dag starter Birkelandjubileet med skoleelever fra videregående skole og åpning av Nordlysutstilling på Teknisk Museum.  Elevene skal få en eksklusiv sniktitt noen timer før utstillingen offisielt åpnes i kveld. Jubileet fortsetter i Universitetets aula i morgen, i Gamle festsal og i Videnskapsakademiet på torsdag. Lørdag og søndag er det nordlyshelg på Teknisk museum.

Arven etter Birkeland

Professor Kristian Birkeland kalles gjerne verdens første romforsker. Han var den første som forsto hva nordlyset var. Elevene fra videregående skole skal få et lite innblikk i hva oppfinneren og forskeren Kristian Birkeland drev med og hva hans skaperkraft  for over 100 år siden betyr i dag.

Elevdagen, som arrangerer på Teknisk Museum i dag 13. juni, var fulltegnet bare noen timer etter at den ble annonsert. Vi har videre vært så heldige å få stortingsrepresentant Kristin Vinje til å åpne elevdagen, og jeg har fått æren av å lose elevene gjennom programmet, som inneholder flotte foredrag av unge forskere fra Universitetet i Oslo. Yara kommer også og skal fortelle hva Kristian Birkeland har betydd for utviklingen av verdens største produsent av kunstgjødsel. NRK Ekko kommer, og de skal lage en hel sending med elevene til stede som publikum. Dette blir stas.

Alta1910
Nordlysfotografer fra utstillingen på Teknisk Museum. Her ser vi Carl Størmer (t.v.) og Bernt Johannes Birkeland i Bossekop i 1913.

Aurora Polaris: Da nordlyset ble begripelig

Kristian Birkeland startet sine eksperimenter i laboratorier for å forstå nordlyset. Dette skjedde på Universitetet i Oslo i 1896, altså for 121 år siden. Ved hjelp av en magnetisert kule, som ble bestrålt med katodestråler i et kunstig verdensrom, skapte han lysende ringer som lignet nordlyset. Inspirert av Kristian Birkeland dro Carl Størmer i 1910 og 1913 til Bossekop ved Alta i Finnmark med nyutviklede kameraer. Resultatet av Størmers ekspedisjon ble bilder av nordlyset som Birkeland kunne bruke i sine beregninger.

Kombinasjonen Birkeland og Størmer gjorde nordlyset begripelig og gjorde at fenomenet kunne forklares gjennom matematiske beregninger. Det er dette utstillingen på Teknisk Museum handler om, og jeg oppfordrer alle til å besøke denne flotte utstillingen, som åpner i kveld kl. 19.00. Utstillingen skal være tilgjengelig for publikum i ett år fra og med i dag.

I morgen fortsetter jubileet i Universitetets aula, der vi i oppfinneren Birkelands ånd skal fundere over vårt felles møte med fremtiden. På torsdag og fredag er det vitenskapsmannen Birkeland som skal hedres i Gamle festsal, der Birkeland utførte et av sine mest spektakulære eksperimenter. Noen vil kanskje  også huske at vi tjuvstartet jubileet i Japan i begynnelsen av april.

Birkelandjubileet har kommet i stand gjennom et samarbeid mellom Yara, Teknisk Museum, Det Norske Videnskaps-Akademi, Norsk Romsenter og Universitetet i Oslo.  I dag er vi altså på Teknisk Museum sammen med skoleelever og for å åpne årets viktigste utstilling - en utstilling som viser at en liten og umoden forskningsnasjon som Norge kunne bidra i den globale kunnskapsutviklingen for over 100 år siden.

Mer om jubilanten på Titan.uio.no:

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)