Artikkel

Varmere klima er bra for soppsesongen

sopp, kantarell
Soppsesongen starter tidligere og slutter senere enn før. Foto: Colourbox

Varmere klima er bra for soppsesongen

Det som må sies å være til glede for sopplukkerne, kan være mindre moro for de økosystemene soppene lever i. Soppenes aktivitet kan få følger for karbon- og CO2-balansen på Jorda.

Sopp spiller en ytterst viktig rolle i naturen ved at de bryter ned organisk materiale og derved hjelper plantene med næringsopptaket. Dette organiske plantematerialet kan være rester som blad og ved.

Mye av dette ville vært helt utilgjengelig for røttene til plantene, hadde ikke soppene vært der. Soppene er derfor de viktigste organismene som danner jord.

Utenom soppsesongen er disse nyttige organismene usynlige, da soppenes tynne hyfer (celletråder) lever bortgjemt i bakken eller inne i planter, for eksempel i ved. En morken stubbe kan huse flere hundre arter sopp. Det sies at en bit jord på størrelse med en sukkerbit kan inneholde ti kilometer sopphyfer.

Samarbeid mellom sopp og planter

Andre sopper er viktige fordi de danner mykorrhiza – et samspill mellom røttene til planter og visse sopp. Plantene skaffer soppene fotosynteseprodukter, sukker, mens soppene kvitterer med å skaffe mineralnæring og vann som de tynne hyfene tar opp langt mer effektivt enn plantenes mer tungvinte røtter.

Soppsesongen forlenges når det blir varmere klima.
Matsoppen traktkantarell er blant soppene som danner mykorrhiza. Foto: Klaus Høiland

Dessuten beskytter soppene mot skadelige insekter, midd og parasittiske sopper, samt giftige tungmetaller og aluminium i jorda. Mange av våre viktigste skogtrær, som gran, furu, bjørk, eik og osp, er avhengige av mykorrhiza.

Skogens "frukter"

I soppsesongen om høsten og til dels om våren danner mange av disse soppene store fruktlegemer der sporene utvikles og spres. Det er disse fruktlegemene som er de synlige delene av soppen og som vi ofte kaller for ”sopp” når vi ferdes i skog og mark.

LES OGSÅ: Skogen byr på både matsopp og monstre om våren: Endelig soppsesong!

Professor Håvard Kauserud ved UiO publiserte i 2012 resultatene av en undersøkelse av tidspunkt for fruktifisering hos nesten 750 000 sopp samlet inn i perioden 1970 til 2007. Undersøkelsen ble gjort sammen med medarbeidere ved Institutt for biovitenskap og Naturhistorisk museum, Norsk institutt for skog og landskap og forskere fra Storbritannia, Sveits, Østerrike og Polen.

I alt 486 arter av sopp som fruktifiserer om høsten, både nedbrytersopper og mykorrhizasopper, ble valgt ut fra de nevnte innsamlingene. Data for innsamlingene er hentet fra soppherbarier i Norge, Storbritannia, Sveits og Østerrike.

Soppsesongen er utvidet

Rød fluesopp
Rød fluesopp er en av Norges vanligste sopper. Den er også mykorrizal. Og den er giftig. Foto: Klaus Høiland

Undersøkelsen viser tydelig at soppsesongen i alle fire land er blitt utvidet, det vil si at den starter tidligere og slutter seinere. Tyngdepunktet er også blitt forsinket i samme tidsperiode for alle landene. Spesielt i Storbritannia, med oseanisk klima, er endringene svært tydelige.

Endringene gjelder både de soppene som lever som nedbrytere i jord eller ved og de som danner mykorrhiza.

Mykorrhizasoppene har generelt en kortere sesong enn nedbrytersoppene. Dette kommer sannsynligvis av at de er avhengige av næring fra vertsplantene. Dette gjør seg særlig gjeldende mot slutten av høsten, når trærne feller bladene og ikke lenger er i stand til å levere sukker til soppene.

De påviste endringene kan knyttes til en utvidet vekssesong generelt og et varmere klima. Vi må regne med at soppenes funksjon i økosystemene påvirkes av klimaendringene. Også artssammensetningen vil med tid endres og forskyves i retning av mer varmekjære arter.

Alt dette kan få følger for sirkulasjon av karbon i økosystemet og CO2-balansen på Jorda.

Artikkelforfatteren er professor ved Institutt for biovitenskap ved UiO. Artikkelen er tidligere (2012) publisert på BIO-bloggen til Institutt for biovitenskap.

Mer på Titan.uio.no:

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Sykt barn i senga

Feilmedisinering av barn kan unngås med 3D-printede tabletter

Foreldre flest kjenner problemet: Minsten er syk og trenger en kvart tablett av en medisin som er tilpasset voksne, men den blir til pulver når du prøver å dele den. Om noen år kan problemet løses ved hjelp av 3D-printere som lager en tablett med nøyaktig riktig dose. Også vanlige printere kan brukes til fremstilling av persontilpasset medisin. 

Henrik Svensen

Steinbra formidler

Henrik Svensen ble tidlig bergtatt av steiner og Jordens eldgamle mysterier. Nå er han hedret for sitt arbeid med å bringe denne kunnskapen ut til folk.