Artikkel

Rosenes fargerike historie

Moderne roser er avlet for flotte farger, men de gamle typene hadde fantastiske dufter! Foto: Colourbox

Rosenes fargerike historie

Det er få ting som er et bedre symbol på romantikk enn roser. Men rosen er mer enn bare kjærlighet.

Rosene tilhører alle slekta Rosa, som omfatter minst 250 arter på den nordlige halvkule. I Norge fins omtrent 15 viltvoksende arter, ”nyperoser”, men det er vanskelig å skille artene fra hverandre med unntak av trollnype (Rosa pimpinellifolia) og kanelrose (Rosa majalis). 

I tillegg kommer en del forvilla arter, som for eksempel rynkerose (Rosa rugosa), som kan bli nokså uønskede innslag i naturen.

3600 år gammel hageplante

Rosa rugosa, rynkerose
Rynkerose sprer seg omtrent som ild i tørt gress og fortrenger andre arter. Det er ikke lenger lov å plante den. Foto: Wenche Willoch

Alle viltvoksende roser har enkle blomster, mens de dyrkede sortene har fylte.

Rosene har en helt sentral plass både i hagene og i kulturen. Ja, enkelte steder brukes ordet ”rose” som fellesnavn på alle slags hageblomster.

Rosene er eldgamle hageplanter. Den første avbildningen av roser finner vi på et maleri fra Kreta i minoisk tid, omtrent 1600 år f.Kr.

Både de gamle grekerne og romerne satte rosene veldig høyt. Dette på grunn av deres skjønnhet og duft.

I de romerske orgiene i keisertida lot man kronblad av roser regne over gjestene. Historien forteller at noen til og med druknet i kronblad av roser.

Historisk betydning

I middelalderen ble dyrking av roser ivaretatt av klostervesenet. Mange nye former ble utvikla der. Av denne grunn blir rosa ofte assosiert med kristendommen; jamfør julesangen ”En rose er utsprungen”.

Utover nyere tid, det vil si på 1600- og 1700-tallet, steg borgerskapets interesse for roser, og folk konkurrerte om hvem som kunne ha de flotteste rosebuskene. Rosene var også hovedmotivet i kunstnernes stilleben av blomsterbuketter.

Det engelske nasjonalemblemet, tudorrosa, er ei dobbel rose, rød ytterst, hvit innerst, og står som et minne fra ”Rosekrigene” på slutten av 1400-tallet mellom huset Lancaster og huset York. Lancasters symbol var ei rød rose, Yorks ei hvit.

Da europeerne oppdaget nye rosearter i Kina på 1800-tallet, ble disse krysset inn i europiske roser, og mange nye sorter kom til. I dag vet vi ikke hvor mange rosesorter som eksisterer, ei heller hvor mange som er blitt borte.

LES OGSÅ: Når en art ikke lenger er en art

rose, olje
Et lite glass med roseolje er resultatet av mange kilo råstoff. Foto: Colourbox

Duft-kjemi

Roseolje utvinnes av kronbladene til sterktduftende sorter. Duften skyldes hovedsakelig geraniol, citronellol og fenyletylalkohol.

Ekte roseolje er dyr fordi det går med mellom 4000 og 10 000 kilo blomster til 1 kilo olje. Men så trenger man jo lite. Verdensproduksjonen foregår mest i Bulgaria, men også Frankrike, Algerie, India og Tyskland er viktige produsenter.

Fruktene til roser kalles nyper, og de er egentlig falske frukter hvor blomsterbunnen utgjør ”frukta”. Selve fruktene er nøtter og kalles ”nypelus”. Nyper har lenge vært regnet som en av våre beste C-vitaminkilder.

Smaken har variert gjennom tidene. I gamle dager ble rosene vel så mye verdsatt på grunn av duft som på grunn av utseende. I dag teller utseendet mest, og mange av de nyere sortene er dessverre nokså tamme hva duft angår.

Gamle dagers fascinasjon for duft tjente nok kanskje i stor grad et prosaisk formål. Datidas hygiene var ikke alltid like god, og sterk rosenduft kunne overdøve andre odører.

De gamle blomstrer igjen

roser
Det er ikke like nødvendig som før med duftsterke roser - men fargene er bare blitt mer intense. Foto: Wenche Willoch

I dag er det blitt en fornyet interesse for de gamle rosesortene. Agder naturmuseum og botaniske hage har ei fin samling av ulike gammeldagse rosesorter.

Og i 2010-tidsskriftet til Arboretet og Botanisk hage ved Universitetet i Bergen for 2010 kan du lese mer om roser.

Artikkelforfatteren er professor ved Institutt for biovitenskap ved UiO. Artikkelen er tidligere publisert på BIO-bloggen til Institutt for biovitenskap.

Mer på Titan.uio.no:

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Kategori: 

Kommentarer

Vi har plantet en Rosa villosa L. i rosebedet i sørveggen. Den burde vært Norges nasjonalrose. Den blomstrer fort men kraftig, og den kan med fordel la seg stamme opp som et rosentre.

Av ville norske roser er den den beste til matlaging.

Hele busken dufter harpix, og vi har et vin- tre Vitis vinifera L. som blander seg. Druene fra inni rosentreet får klart en "sensommerlig" eim av R.Villosa L, så det er åpenbart ikke likegyldig fra hvilket Chateau og fra hvilken tank tapper sin vin. (Ikke fra Thinktank..)

Ekte og klassiske antikke og fønikiske druer, vi bruker Oslo- druen eller opera- druen fra Sørenga,... tar klart videre smak og duft av miljøet og landskapet.

S.K.

Ladies and gentlemen

Rosa rugosa er i dag svartelistet.

Vi kom hit og der hvor intet vil gro må man satse på hva som er umulig å få vekk, så jeg innførte og infiserte miljøet med blant annet rotskudd antagelig podestammer av rosa rugosa. De ekte og virkelig gjenstridige har enkeltdekkede blomster og mindre nyper. Hva som vil meg noe og fekte og krangle med meg skal få fekte tornekratt først tenkte jeg.

Dette virker og det lar seg stelle. Barbarerne og kommunen kan gjøre hva de vil, det kommer uvegerlig tilbake og kommunen samarbeider.

Man må ha gartnersaks og sigd.

Det viker for flittig bruk av gressklipper der man ikke kan ha det. Men nypene er meget verdifulle, spis dem i sesongen, og blomstene dufter meget fint.

I fjorden så så jeg vill R.Rugosa for første gang på Tofteholmen men nå står de rundt hele fjorden.

For 2 år siden var vi i Sandspollen og sikret en vill hvitblomstrende rugosa for Chateau Sansoussi, på nippet før det blev kategorisk svartelistet.

Vi har hatt så mye bruk og glede av rosa rugosa at jeg vil si de lar seg arrangere, men de krever sin gartner.

De lar seg kvele av norske arter om man botaniserer og ikke luker så intenst og i stolt vrede alt man ikke forstår, men tar dem med jern, ikke bare i blinde med elektromotor og spray og pulver for dilettanter fra brangsjen, betaler i kassen.

De kan infiseres med selje og bringebær og stikkelsbær og epler ikke minst, og så bare regulerer man litt.

S.K.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Kan avføringen din avsløre deg?

Hva er det egentlig mulig å finne ut ved hjelp av en avføringsprøve, og er dette troverdig “inside information”?

Middelalderens leger ga diagnoser på bakgrunn av kroppens sekreter – som for eksemp