Artikkel

Kreering i Aulaen - 8. juni 2017

Munch solen

Kreering i Aulaen - 8. juni 2017

For 18. gang har jeg hatt gleden av å skrive og holde talen til våre ferske doktorgradskandidater. Dette skjer i Aulaen innrammet av Edvard Munchs fantastiske malerier. Her kan du lese talen og få et lite innblikk i hva vi driver med innen realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo. Tar du deg tid til å lese alle de foregående talene, som du finner her på bloggen, får du en imponerende serie av korte glimt inn i den omfattende og mangfoldige kunnskpasproduksjonen som foregår ved Univiversietet i Oslo.

------------------------------------------------------

Dette er 18 gangen jeg holder denne talen her i Aulaen og hver gang leser jeg gjennom doktorkandidatenes egen oppsummering av sine avhandlinger.  Hver gang skal mellom 20 og 40 slike oppsummeringer, som alle er på ca. én side, kuttes ned til 2-3 setninger for hver og en av dere kandidater. 

Det er selvfølgelig urettferdig å oppsummere flere år med hardt arbeid i 2-3 setninger, men jeg kan jo meddele dere kandidater, som sitter her, at dette arbeidet er svært interessant og veldig lærerikt for meg.  

Jeg håper også at dere kjenner dere litt igjen, og at foreldre, besteforeldre og venner i salen får et ikke alt for komplisert lynglimt av hva dere har gjort.

For hver enkelt kreering, slik som denne her i dag, får jeg mer innsikt i detaljene om hva vi driver med innen naturvitenskap og teknologi på Universitetet i Oslo. Jeg er imponert!

Men nå til dagens oppgave! Jeg har gleden av å presentere for Universitetets rektor våre kandidater som i løpet av de siste månedene har forsvart sine doktorgrader ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Jeg vil be kandidatene komme opp i  tre puljer.

Første pulje består av kandidater som i all hovedsak har arbeidet innen biovitenskapelige og medisinske problemstillinger.

Jeg ber følgende 9 kandidater komme opp til podiet:

  • Ieva Ailte
  • Kim Alex Fredriksen
  • Tarjei Sveinsgjerd Hveem
  • Elin Follaug Johnsen
  • Marie Lofstad
  • Aurora Lie Moen
  • Kine Marita Knudsen Sand
  • Marit F. Markussen Bjorbækmo
  • Paul Ragnar Berg

Lipider er organiske forbindelser som i organismer brukes som energilager, komponenter i cellemebraner, med mer. Ieva Ailte har i sin avhandling studert hvordan en viss type lipider påvirker prosesser i cellene og utvidet vår kunnskap om lipiders grunnleggende rolle i cellebiologi. Ailte har også studert proteiner som håndterer transport mellom celler, som bl.a. er viktig i utvikling av kreftbehandling.

Fosforholdige molekyler kan bli viktig innen fremstilling av medisiner, men disse molekylene er vanskelig å produsere. Kim Alex Fredriksen har i sin avhandling bidratt med viktige resultater som gir økt forståelse knyttet til fremstilling av disse fosforholdige molekylene.

Tarjei Sveinsgjerd Hveem har i sitt arbeid studert sammenhengen mellom DNA-organisering i kreftceller og hvordan det har gått med kreftpasienter. I arbeidet har han vist at pasienter med unormal DNA-organisering oftere har en dårligere prognose. Verktøyet som er utviklet har nytteverdi for raskest mulig å finne riktig behandling for nye krefttilfeller.

Metabolitter er små molekyler som oppstår når organismer omdanner stoffer. Elin Follaug Johnsen har i sin avhandling utviklet en verktøykasse for studier av metabolitter og andre små molekyler i biologiske prøver, for eksempel i blod. Verktøyene kan brukes til å utvikle mer robuste og mer effektive metoder for analyser av slike prøver.

Kroppen har flere enzymer som er livsviktige for at naturlige prosesser skal skje optimalt. Marie Lofstad har bl.a. studert et enzym i en jordbakterie som kan gi matforgiftning. Denne er beslektet med miltbrann-bakterier.  Disse er igjen veldig like de vi finner i mennesker. Kunnskapen kan brukes til å lage medisiner som kun slår ut skadelige bakterier.

Skiveprolaps i korsryggen er en vanlig årsak til isjiassmerter. Aurora Lie Moen har i sitt arbeid studert sammenhengen mellom gener, betennelse og utvikling av isjiassmerter. Studien viser at betennelsesfremmende gener trolig kan påvirke sykdomsforløpet etter skiveprolaps.

Albumin er det proteinet vi har mest av i blodet, og det fungerer som transportør av blant annet fettsyrer, og hormoner.  Kine Marita Knudsen Sand har i sin avhandling studert albuminbaserte legemidler som muliggjør sjeldnere og lavere dosering  av medisiner til blodet, som igjen vil gi mer skånsom behandling.

Symbiose, dvs. sameksistensen mellom to eller flere organismer, har vært og er avgjørende for hvordan økosystemer fungerer. Vi er kjent med symbioser hos store dyr og planter. Marit F. Markussen Bjorbækmo har i sin avhandling studert, såkalte protister, dvs. svært små organismer, og vist at symbioser er en svært viktig del av deres liv og avgjørende for at vår biologiske verden faktisk fungerer.

Torsk er en fisk som betyr mye i Norge. Paul Ragnar Berg har i sin avhandling kartlagt hvilke deler av arvematerialet hos torsk som er viktig i forhold til tilpassing til ulike miljøfaktorer som salt, temperatur og oksygeninnhold i vann. Denne avhandlingen slår fast at kysttorsk og skrei genetisk er samme art, men med ulike tilpasninger til miljø.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Andre pulje består av kandidater som har utført sine arbeider innen teknologiområder og matematikk.

Jeg ber følgende 8 kandidater komme opp til podiet:

  • Endre Grøvik
  • Miroslav Kuchta
  • Abushet W. Simanesew
  • Michael Alexander Riegler
  • Kristoffer Robin Stokke
  • Pål Sundsøy
  • Arunima Sehgal Mukherjee
  • Hanne Cecilie Geirbo

Endre Grøvik har i sin avhandling arbeidet  med utvikling av en ny metode for magnetisk resonans. Denne metoden viser en betydelig forbedring i diagnostiseringen av brystkreft og endetarmskreft, særlig bestemmelse av  kreftsykdommenes aggressivitet. Denne kunnskapen kan benyttes til mer presis og pasienttilpasset behandling.

For å løse store systemer av ligninger som beskriver fenomener som endrer seg over tid har det vist seg svært hensiktsmessig å utføre visse velstrukturerte forhåndberegninger før systemet løses. Miroslav Kuchta har i sin avhandling studert slike forhåndberegninger som gjør det mer effektivt å løse store ligningssystemer som bl.a. oppstår når fenomener i kroppen skal studeres ved hjelp av simuleringer.

Abushet W. Simanesew har i sin avhandling studert havbølger. Studien omfatter eksperimenter og simulering av bl.a. retningsfordeling av bølger og forplantning av bølger. Dette kan implementeres i fremtidens systemer for bølgevarsling.

Michael Alexander Riegler har i avhandling studert bruk av sanntids multimedia-systemer i medisin, mer presist et system som automatisk oppdager sykdommer i fordøyelsessystemet. Nøyaktigheten er minst like god som andre eksisterende systemer, men hastigheten er betydelig bedre en sammenlignbare systemer.

Datasystemer bruker energi og en stadig større del av klodens samlede energiforbruk går med til å kjøre datasystemer. Kristoffer Robin Stokke har i sin avhandling arbeidet med metoder for å utvikle mer energi-effektive datasystemer og resultatene gir opp til 30% reduksjon i energi-forbruk for utvalgte komponenter i datasystemer i forhold til de standardmetoder som benyttes i dag.

Analyse av store datamengder (”big data”) endrer verden.  Pål Sundsøy har i sin avhandling utviklet metoder og studert hvordan anonymiserte mobildata kan benyttes i utforming av fremtidens systemer for sikkerhet og beredskap.  Resultatene kan også benyttes for effektiv å formidle annen type informasjon til store grupper av mennesker.

Arunima Sehgal Mukherjee har i sin avhandling studerte hvordan brukere på landsbygda i India og Kenya kan involveres i design og utvikling av helseinformasjonssystemer for lokal og regional bruk i disse landene. Studiene har hatt stor betydning for systemenes utbredelse og brukervennlighet i Afrika og India.

Hanne Cecilie Geirbo har i sitt arbeid gjennomført ett etnografisk studie av byggingen av et strømnett i en landsby i Bangladesh. Studien tar for seg forholdet mellom planlegging og utførelse. Et viktig funn er at stor bevissthet rundt valg av planleggingsverktøy er avgjørende i utvikling av fleksible og robuste infrastrukturer i møte med vekslende klimatiske, politiske og sosiale forhold.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Tredje pulje består av kandidater som har arbeidet med forhold knyttet til forhold i jordskorpa, i verdensrommet og om nye materialer.

Jeg ber følgende 6 kandidater komme opp til podiet:

  • Anne Schad Bergsaker
  • Kristin Sæterdal Myhra
  • Christian Wilhelm Mohr
  • Thomas Peter Golding
  • Alexander Joachim Hupfer
  • Sunniva Johanne Rose

Den porøse bergarten kritt er laget av alger for over 60 millioner år siden. Anne Schad Bergsaker har i sin avhandling studert hvordan CO2 kan lagres i porene i kritt og hvordan bergarten deformeres når disse porene fylles med CO2. Riktig opphav til krittet, treg injeksjon av CO2, og riktig bruk av salter er viktig for at krittet skal kunne brukes som CO2-lager.

Temperaturforandringer som gir redusert permafrost øker faren for steinsprang og store fjellskred. Kristin Sæterdal Myhra har i sin  avhandling utviklet en beregningsmodell som viser hvor sensitiv permafrosten er for temperaturendringer i det norske høyfjellet. Det er særlig viktig å kartlegge dette i bratte fjellområder.

Kan problemet med algeoppblomstring i innsjøen Vansjø i Østfold skyldes nedgang i sur nedbør og klimaendringer? Ved bruk av flere teknikker for kjemiske analyse og tilhørende beregninger har Christian Wilhelm Mohr illustrert hvordan endringer i vannkjemien, som skyldes miljø- og klimaforandringer, kan ha stor påvirkning på økosystemer i innsjøer som Vansjø.

Alt sollys som treffer jorden er strålt ut av heliumatomer i solatmosfæren. Informasjon om de fysiske forholdene i solatmosfæren ligger kodet inn i dette lyset. Thomas Peter Golding har utviklet en beregningsmodell som bidrar til økt forståelse av informasjonen i dette lyset slik at vi større grad forstår hva som skjer i sola – vår livgivende stjerne.

Sink-oksyd har gjennom de siste årene fått stor oppmerksomhet knyttet til produksjon og lagring av energi direkte fra sola. Alexander Joachim Hupfer har i sin avhandling studert elektriske egenskaper og mulige feilkilder når tynne lag av Sink-oksyd brukes bl.a. for å øke effektiviteten av solceller.

Brenselssyklusen til grunnstoffet Thorium er et spesialtilfelle av den mer generelle brenselssyklusen for Uran, som brukes i kjernekraftverk. Sunniva Johanne Rose har i sin avhandlingen studert viktige sider av brenselssyklusen til Thorium og bruk av Thorium som brensel. Studien inneholder både grunnleggende aspekter ved kjernestrukturen og fullskala simuleringer av reaktorer.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)