Artikkel

Gründer i magen? Bli inspirert av innovatører i toppklasse

Birkeland, innovatører

Gründer i magen? Bli inspirert av innovatører i toppklasse

Hundre svar om innovasjon: Titan har stilt ti innovatører med UiO-bakgrunn ti spørsmål.

Denne uka feires 100-årsjubileet for mannen som regnes som Norges største innovatør gjennom tidene, Kristian Birkeland.

Titan.uio.no har i den forbinelse stilt ti spørsmål til ti av dagens fremste innovatører med bakgrunn fra realfag og teknologi ved UiO. Et av spørsmålene handler om hvordan man kan stimulere til mer innovasjon ved universiteter og forskningsmiljøer.

Inger Sandlis råd er: "Vis fram de gode historiene. La andre blir inspirert av dem."

Her kan du lese hennes og ni andre gode og lærerike historier om innovasjon:

1. ALF BJØRSETH

Alf Bjørseth
Alf Bjørseth. Foto: Scatec

Kjemiker, seriegründer innen solenergi og avanserte materialer

– Den største innovasjonen har jeg ennå til gode

Han har vært forsker, hatt toppjobber i industrien, startet en rekke selskaper og rundet 75. Men Alf Bjørseths skaperglød er fortsatt like sterk.
I årevis jobbet han med å bygge opp solenergiselskapet REC. Det var et eventyr fram til finanskrisen. Det gleder Bjørseth stort at solenergi nå er brennhett igjen - hetere enn noensinne.
 

2. ØYSTEIN MOAN

øystein moan
Øystein Moan. Foto: Visma/Creative Commons

Informatiker, gründer av Cinet og toppsjef i Visma

– Det meste av innovasjonen innebærer bruk av programvare

Jobb med kvalitet hver dag, driv en sunn og lønnsom business, og grip mulighetene som kommer. Det er Øystein Moans suksessoppskrift.

Han observerte trender i markedet og har hele tiden prøvd å "time" satsing på ny teknologi. Ikke minst lyktes  han ved å være tidlig ute med PC og LAN.

 

3. HANNE FINSTAD

Hanne Finstad, forskerfabrikken
Hanne Finstad. Foto: Forskerfabrikken

Biokjemiker, grunder og fabrikksjef i Forskerfabrikken

– Man kan ikke lese seg til å starte en bedrift, man må gjøre det

Hanne Finstad vraket forskerkarriere for å formidle forskning til barn. I fjor hadde Forskerfabrikken 20 000 kursplasser over hele landet.

Det begynte med navnet. Hun satt i bilen i Grefsenveien, og plutselig dukket «Forskerfabrikken» opp i hodet hennes. Da hun kom hjem, sikret hun seg domenet.

 

4. JON S. VON TETZCHNER

Jon von Tetzchner
Jon S. von Tetzchner. Foto : Vivaldi Technology

Informatiker, gründer av Opera Software og Vivaldi Technology

– Ikke start bedrift bare fordi det er kult å være gründer

Jon von Tetzchner mener man må virkelig brenne for det hvis man vil bli gründer - samtidig som det er lurt å ha tenkt ut en strategi for å tjene penger.

Selv startet han med ideen om å lage en bedre nettleser enn Mosaic, 12 måneders permisjon fra Telenor og 50 000 kroner.

 

5. GRETHE VIKSAAS

Grethe Viksaas
Grethe Viksaas. Foto: Basefarm

Informatiker, gründer av selskapet Basefarm

– For å finne de gode svarene, må man først finne de gode spørsmålene

Grethe Viksaas studerte matte og statistikk for å bli lærer. Så skjønte hun at om hun ble sjef i et IT-selskap, kunne hun også få jobbe med mennesker.

Hun mener man kan få til nærmest hva som helst hvis man har de riktige menneskene om bord.

 

6. ROY LARSEN

Roy Larsen
Roy Larsen. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Kjemiker, gründer av Algeta, Nordic Nanovector og Oncoinvent

Fikk de banebrytende ideene i studietiden

Kreftmedisin-gründer Roy Larsen lot seg inspirere av Axis Shields og andre bioteknologiselskaper på 90-tallet.

Han mener det er viktig å jobbe tålmodig og langsiktig og være kreativ i arbeidet med å knytte til seg miljøer og samarbeidspartnere.

 

7. IACOB MATHIESEN

Iacob Mathiesen, Otivio
Iacob Mathiesen. Fotoo Gunhild Haugnes Bruk bildet.

Biolog/fysiolog, grunder av Inovio, forskningssjef og stor eier i Otivio

– Målet var ikke å bli gründer, men å få til ting

Iacob Mathiesens store plan var å bli feltbiolog. I stedet ble han gründer av et suksessrikt selskap som er notert på Nasdaq-børsen.
Men han mener at det å bli rik ikke bør være motivasjonen for å starte selskap - og at de som er opptatt av trygghet, bør la være.

 

8. TORE ANDRÉ BEKKENG

Tore André Bekkeng
Tore André Bekkeng. Foto: Ida Solheim-Olsen

Fysiker, utvikler elektronikk for romvær hos EIDEL

– Veien fra akademia til det kommersielle er ingen dans på roser

Tore André Bekkeng utvikler elektronikk som gir bedre varsling av romvær og bedre GPS-navigasjon. Fysikeren fikk tidlig høytsvevende tanker.

Han mener den viktigste lærdommen er ikke å gi opp når det er motgang, for det er det ofte - og at man bør la motgangen motivere til nytenkning.

 

9. INGER SANDLIE

Inger Sandlie
Inger Sandlie. Foto: Terje Heiestad/UiO

Biolog/biokjemiker, massevis av ideer og innovasjoner, medeier i Vaccibody og Nextera

Den utrettelige idegeneratoren

Professor Inger Sandlie jakter alltid på innovasjoner – både i eget hode og ikke minst hos studenter og forskerkolleger. Det har båret frukter.

Hun mener suksess handler om å finne noen å lykkes sammen med og å ha tilgang til ungdommer med nytt syn og nye tanker.

 

10. TOBIAS DAHL

Tobias Dahl
Tobias Dahl: Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Statistiker/informatiker, gründer av Elliptic Labs

– Å starte bedrift minner om toppidrett

Tobias Dahl fikk en idé som var så god at han ikke kunne la være å gjøre noe med den. Det skjedde mens han jobbet med doktorgraden sin om trådløs teknologi.

I det miljøet han jobbet på Insitutt for informatikk, var det rom for å ta risiko, noe han mener var avgjørende for at ideen ble en suksess.

 

Mer om Birkeland på Titan.uio.no:

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Kategori: 
Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Henrik Sønsteby er forsker ved Kjemisk institutt

Giftig bly i elektronikk kan erstattes av harmløse grunnstoffer

Smart-telefoner og andre såkalte EE-produkter inneholder små mengder bly, et giftig tungmetall som særlig kan skade barn og gravide. Forskere ved Kjemisk institutt har nå vist at bly i slike produkter kan erstattes med tynne filmer av harmløse materialer.