Artikkel

EMdrive - når NASA (med flere) forsker på det umulige

romfart
Reiser i rommet krever enorme mengder drivstoff, så det jaktes på alternative måter å komme seg fram på. Foto: Colourbox

EMdrive - når NASA (med flere) forsker på det umulige

EMdrive kan ta oss med på langtur i verdensrommet. Men teknologien bryter tilsynelatende en av de mest grunnleggende lovene i fysikken.

En rakettmotor skyver deg framover ved å "kaste" noe bakover og utnytter dermed Newtons lov om at kraft = motkraft.

Til lange reiser i rommet må vi da ha med store mengder drivstoff. Hva om det fantes en annen måte å komme seg framover på?

EMdrive er en slik teknologi, men virker den? Det vakte stor oppsikt da en artikkel publisert i tidsskriftet Journal of Propulsion and Power i august 2016 påsto at de hadde klart nettopp denne bragden, som tilsynelatende bryter fysikkens lover.

I dette foredraget tar fysiker Alexander Biebricher ved Andøya Space Center utgangspunkt i dette og snakker om vitenskap og om hvordan vi oppfatter vitenskap.

Videre handler foredraget om nysgjerrighet, entusiasme og virkelighet. Hvordan kan vi kombinere disse tre tingene uten å miste noen av dem av syne?

Foredraget ble holdt på Realfagsbiblioteket ved UiO 20. april 2017.

Mer på Titan.uio.no:

Vil du har flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Simone Mester

Teknologien som kan gjøre kreftmedisin mer effektiv

Simone Mester har utviklet en teknologi som kan forbedre virkningstiden til biologiske kreftmedisiner ved at de holder seg lenger i blodet. Det gjør at medisinen kan drepe flere kreftceller og å gi mindre bivirkninger.

A walrus rostrum with tusks that can be dated to c. 1200-1400 CE.

Ancient DNA reveals the extent of Norse Greenland’s trade in walrus ivory

When the explorer Erik the Red reached the southwest coast of Greenland in the 980s, he established a colony of Norwegian and Icelandic settlers that lasted for almost 500 years. A team of British and Norwegian researchers have now proved, by analysing ancient DNA, that the export of  valuable ivory from walrus tusks helped the Norse settlements to survive for centuries.