Artikkel

Det blir "smeigedager" også om hundre år

Smeigedag
Sånn vil vi at sommeren skal være, og sånn husker vi den ofte. Men det er ikke egentlig så mange av disse smeigedagene. Foto: Ester Robstad

Det blir "smeigedager" også om hundre år

Uværet i Norge blir røffere i fremtiden, men oldebarna til dagens unge vil likevel få oppleve mildværsdager – kanskje til og med litt flere.
Ester Robstad, MNKOM
Ester Robstad holder på med en mastergrad i fysikk. Hun har skrevet artikkelen som en del av formidlingskurset MNKOM.

En ny rapport om klimaendringer har tatt utgangspunkt i en definisjon av behagelig vær – slik vi mennesker opplever det. Og heldigvis vil ikke mildværsdagene forsvinne helt.

Tvert imot kan de inntreffe ørlite grann oftere over hele Norge i et hundreårsperspektiv. Den antatte økningen varierer fra et par dager til et par uker med ekstra mildvær i løpet av en sommersesong, sett ved neste århundreskifte.

Rapporten ble publisert i januar i Springers journal Climatic Change, og den er skrevet av tre forskere tilknyttet Princeton University og et laboratorium innen geofysisk fluiddynamikk i den amerikanske delstaten New Jersey.

Stadig best vær i sør

Nordmenn er ikke bortskjemt med mildvær. Kun langs kyststripen mellom Oslo og Kristiansand har sommerturister og fastboende en sannsynlighet for å oppleve så mye som tjue mildværsdager i løpet av en sommer.

Det er kanskje derfor sørlendingene har et eget ord for de aller mest behagelige sommerdagene: smeigedager. En økning på opptil to uker av disse mildværsdagene vil gi betydelig bedre muligheter for en god sørlandssommer.

Dette er en mildværsdag

Den høyeste temperaturen på en mildværsdag skal være mellom 18 og 30 grader celsius.

Det skal ikke ha regnet mer enn én millimeter.

Duggpunktstemperaturen, som er et mål for luftfuktighet, skal ikke ha vært over 20 grader celsius.

Økningen kan bli markant i hele Norge, men ettersom Vestlandet og Nord-Norge har færre mildværsdager slik klimaet er i dag, vil nok økningen føre til at våre etterkommere ser flest mildværsrekorder i det østlige Sør-Norge.

Blir det flere smeigedager, kan du ha nytte av denne artikkelen: Hvordan virker solkremen?

Direkte helsepåvirkning

Mildvær har positiv innvirkning på fysisk og psykisk helse, og dette har vært de tre forskernes motivasjon for den nye studien.

At antall mildværsdager øker, er på et vis gode sommerferienyheter for kommende generasjoner, men de må også håndtere det  forskerne ofte kaller ekstremvær når de snakker om klimaendringer, med økt fare for ødelagte hus og avlinger som følge av store nedbørsmengder og uvær.

Dessuten er ikke vindforholdene med i beregningene. Kun temperatur, luftfuktighet og nedbør er brukt som kriterier for hvilket vær som er behagelig. Det betyr at også mildværsdagene kan gi stormfulle ødeleggelser.

Med andre ord: Det er ikke sikkert at fremtidens sommerferier er reddet likevel.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Mer om klima på Titan.uio.no:

Flere artikler fra studenter som har gått på formidlingskurset MNKOM

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Fossekall

Svekket livsgrunnlag for fossekall og røye

Nedgang i sur nedbør fører til endret vannkvalitet og går ut over det biologiske mangfoldet i vann og elver.

På 1970- og 80-tallet kunne man daglig lese dommedagsoverskrifter i avisene om hva som vi

Luc Girod

Gamle fotografier gir ny innsikt i klimaendringene

Hvordan kan vi bruke flyfoto av isbreer fra 1930-tallet til å få ny kunnskap om klimaendringene på Jorden?  Det er et av de viktigste spørsmålene Luc Girod har tatt for seg i sin doktoravhandling.

Blekksprutene i Nautilus-slekten er et kjent eksempel på Fibonaccis tallrekke i naturen.

Litteraturtips for matematikk-interesserte

Professor Tom Lindstrøm er muligens den eneste matematikeren i Norge som også skriver bokanmeldelser og publiserer dem på sin egen blogg. Her kommer Lindstrøms tips til dem som ønsker å lese skjønnlitterære verker med innslag av mer eller mindre tung matematikk.