Artikkel

– Å starte bedrift minner om toppidrett

Tobias Dahl
Tobias Dahl har sitt daglige arbeid ved SINTEF Digital, hvor han jobber med statistisk signalbehandling. Han tror ikke han kommer til å starte noe nytt selskap. – Jeg har gjort det én gang, og det gikk jo bra, smiler han. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

– Å starte bedrift minner om toppidrett

I BIRKELANDS SPOR: Tobias Dahl fikk en idé som var så god at han ikke kunne la være å gjøre noe med den.

For et års tid siden lanserte det kinesiske selskapet Xiaomi en ny mobiltelefon med berøringsfri skjerm. Xiaomi er kalt Kinas svar på Apple.

I bunnen er det avansert norskutviklet ultralydteknologi, som blant annet brukes til å finne ut om brukeren legger telefonen inntil øret eller ikke.

Denne teknologien spås en lysende fremtid, og man antar at den vil innta andre skjermer - det være seg alt fra PC og TV til andre enheter i smarte hjem.

Det hele er basert på en idé som falt ned i hodet på Tobias Dahl mens han jobbet med doktorgraden sin om trådløs teknologi.

Dahl var to og et halvt år i Silicon Valley for å bli med på å bygge opp Elliptic Labs, som skulle kommersialisere teknologien. Nå har han solgt seg ned i selskapet, men han har fortsatt en eierandel og følger utviklingen nøye.

Men han ønsket seg tilbake til akademia og Norge. De siste tre årene har han vært forsker ved SINTEF og UiO – hovedsakelig innen statistisk signalbehandling.

I birkelands spor

Tobias Dahl (43)

UiO-bakgrunn: Doktorgrad ved UiO i 2002 og postdoktor-stilling ved Institutt for informatikk (IFI) på UiO.

Innovasjonsaktivitet: Elliptic Labs.

Stilling: Seniorforsker ved SINTEF Digital, forsker ved IFI.

........

I år er det 150 år siden fysikkprofessor Kristian Birkeland (link is external)ved UiO ble født og 100 år siden han døde.

Birkeland utviklet kunstgjødsel, som trekkes fram som Norges viktigste oppfinnelse og dannet grunnlaget for etableringen av Norsk Hydro.

Flere med bakgrunn fra realfag og teknologi ved UiO har fulgt "i Birkelands spor" og skapt innovasjoner og bedrifter.

Titan.uio.no har stilt ti spørsmål til ti av de fremste innovatørene

1) – Hva var bakgrunnen for ditt utdanningsvalg, hvorfor statistikk/informatikk?

– Jeg har alltid likt matematikk veldig godt og har alltid tenkt at jeg måtte satse på realfag.

Mens jeg var tidlig i 20-årene var jeg også med på oppstartselskapet Consensus, som siden fikk navnet Dynapel. Det handlet om intelligent komprimering av videobilder. Det grodde ut av samme miljø som Opticom og Fast, og Hans Gude Gudesen var en av storeierne. Det var mye fokus på finans.

Jeg kombinerte den gang studier og oppstart, noe som var veldig lærerikt.

2) – Hva er det viktigste du har lært under utdanningen/forskningen ved UiO?

– At det var rom for å ta risiko, det var lov til å ta sjansen. Da jeg som doktorgradsstudent fikk ideer innen trådløs teknologi, var det mye støtte og mange heiarop.

Jeg var i et miljø på Institutt for informatikk (IFI) hvor flere hadde erfaring med å gå inn og ut mellom forskning og entreprenørskap.

3) – Hvorfor ble du gründer/innovatør?

– Jeg tenkte litt over om det var mulig å kombinere ulike trådløse teknologier, og plutselig dukket en idé opp i hodet mitt. Det var et Eureka-øyeblikk.

Planen var et akademisk karriereløp, men ideen var så fantastisk god at jeg ikke kunne la være å gjøre noe med den. Jeg måtte starte en bedrift for å videreutvikle ideen, og det ble da Elliptic Labs. Jeg ville angret resten av livet om jeg ikke hadde gjort det. Og det gikk jo bra.

4) – Hvordan kom du på ideen?

– Jeg lekte med ulike trådløse teknologier. Blant annet er ekko ofte et problem, men vi fant en smart måte å bruke ekkosignalene på, slik at de ble en fordel.

Jeg eksperimenterte med ultralydkanaler og sonarteknologien man bruker i oljesektoren. I tillegg hadde jeg interesse for ergonomi. Alt dette førte til at jeg fikk den avgjørende ideen.

5) – Hva er din viktigste innovasjon?

– Det er selvfølgelig den ultralydbaserte bevegelsesteknologien som dannet grunnlaget for Elliptic Labs.

Men jeg hadde også noen gode ideer innen trådløs kommunikasjon mens jeg var på Institutt for informatikk. Vi fikk en forskerpris som var med å skape troverdighet ved etableringen av Elliptic Labs.

6) – Hva/hvem har hatt størst betydning for din suksess?

– Da vil jeg først trekke fram miljøet på IFI mens jeg tok doktorgraden min – og spesielt David Gesbert, Nils Christophersen, Sverre Holm og Andreas Austeng. De hjalp meg å se mulighetene.

Så er det alle de svært dyktige menneskene jeg har møtt underveis og som kom inn i selskapet de to og et halvt årene jeg var i Silicon Valley.

Jeg har vært heldig, vi har fått inn de aller beste, enerne – folk som er flinkere enn meg selv. Vi er også blitt støttet av veldig gode investorer.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

7) – Har du noen erfaringer du vil dele med andre?

– Det handler om å huske at ting tar tid og at man derfor må være tålmodig. Man må også leve med mye usikkerhet og kompleksitet.

Det er også viktig å være bevisst på at det er krevende å skape marked og verdier.

Å starte bedrift minner om toppidrett. Det krever målrettet og hardt arbeid. Og underveis er det viktig å reflektere over det man gjør.

8) – Hvordan kan universitetene/forskningsmiljøene stimulere til mer innovasjon blant studenter og forskere?

– Flere bør lære av IFI-initiativet EIR (Entrepreneur for Reference) og etableringen av StartupLab med Alexander Woxen, Per Einar Dybvik, Rolv Assev og Tor Bækkelund i spissen. Å skape slike miljøer, hvor ferske gründere har erfarne folk å snakke med, er svært viktig.

Det kan også være verdt å se til Dag Kittlaus, som utviklet stemmegjenkjenningssystemet Siri - som ble kjøpt opp av Apple.

9) – Hvilken type innovasjon blir Norges neste «oljeeventyr»?

– Det er kjempevanskelig å si noe sikkert om det. Men jeg håper «den nye oljen» vil handle om noe som er kunnskapsbasert – for eksempel bioteknologi og sensorsystemer.

10) – Hva vil du råde forskere/studenter med en gründer i magen til å gjøre?

– Snakk med alle du kan utenfor ditt eget, lille nettverk. Det betyr mennesker som har en annen kompetanse enn deg selv – alt fra andre forskere til investorer.

Verden der ute ser ofte helt annerledes ut enn i et lite forskermiljø med studenter og veileder. Skaff deg et bredt nettverk.

Samtidig er det nå ekstremt god timing for å starte selskaper. Det finnes blant annet flere miljøer à la StartupLab, det er bare å begynne å spørre seg for.

Mer på Titan.uio.no:

Les om andre som har fulgt "I Birkelands spor"

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

rakettrute, Andøya Space Center

11 raketter skal avsløre mysteriene i atmosfæren

Fysikkens store mysterier i atmosfæren skal avsløres av UiO-forskere sammen med NASA og det japanske romsenteret JAXA.

Rett før påske dro en delegasjon fra Universitetet i Oslo til Tokyo i Japan for