Artikkel

Mystisk organisme på 8 meter kan være en sopp

De første store organismene på jordan kan ha vært 8 meter store sopper.
De store strukturene kan ha vært kjempesopper som tårnet over plantene i landskapet. Illustrasjon: Klaus Høiland

Mystisk organisme på 8 meter kan være en sopp

Kan det ha vært slik at de første store organismene på landjorda slett ikke var trær eller planter, og definitivt ikke dinosaurer, men snarere sopp på åtte meter?

I 1859 beskrev den kanadiske geologen John William Dawson de første primitive landplantene, blant annet Psilophyton, en urbregne. Disse ble funnet i bergarter fra nedre devon, ca. 416 til 398 millioner år gamle.

På denne tida var alle landplantene svært små, neppe høyere enn én meter, oftest lavere. Systematisk tilhørte de urbregnene, som alle er utdødd, eller kråkefotplantene. Dette er karsporeplanter. De har ekte ledningsvev og enkle røtter. Urbregnene manglet blader, mens kråkefotplantene har tynne blader med én nerve. Karsporeplanter mangler frø og blomster og sprer seg ved hjelp av sporer.

Vi regner i dag med at landplantene oppsto i midtre ordovicium, for ca. 470 millioner år siden. Dette baserer seg på funn av det som utvilsomt er sporer. Men de første landplantene var moser. Karsporeplanter kom neppe før i neste periode, silur, for ca. 443 til 416 millioner år siden.

Det pussige er at Dawson i sin avhandling fra 1859 også beskrev et fossil som minner om en svær stamme. Noen av dem kunne bli inntil åtte meter lange og én meter vide. Dawson kalte denne Prototaxites. Siden er disse stammeliknende fossilene blitt funnet i lag fra øvre silur til nedre devon. Problemet er, hva representerer disse fossilene?

Verdens største sopper kan ha vært 8 meter høye
Et fossil som minner om en svær stamme er utgangspunkt for teorien om monstersoppene. Illustrasjon: Klaus Høiland

Hvis ikke et tre, hva da?

Det nærliggende var å tolke dette som stammer av et eller annet tre. Treformete karsporeplanter er beskrevet fra øvre devon og dominerte skogene i påfølgende karbon og perm.

Men så svære trær i øvre silur og nedre devon harmonerer dårlig i ei tid da vegetasjonen ellers besto av urbregner og kråkefotplanter som unntaksvis ble rundt én meter høye.

Og sjøl om fossilene av Prototaxites er relativt dårlig oppbevart, er de utvilsomt av biologisk opprinnelse. Slipesnitt viser umiskjennelige cellulære strukturer.

Problemet er imidlertid at de mikroskopiske strukturene overhodet ikke minner om plantevev slik vi vil finne hos forvedete karsporesplanter, sjøl om Prototaxites fikk navnet fordi vevet hadde en fjern likhet med veden hos barlind Taxus. Men ingen etterpå synes at den likheten er særlig slående.

LES OGSÅ: Våren byr på både matsopp og monstre: Endelig soppsesong!

Kan det være en levermose-wrap?

Det har derfor vært foreslått andre kandidater.

Holder vi oss til organismer med fotosyntese, har både brunalger og levermoser vært foreslått. Prototaxites er restene etter noen enorme brunalger som ble skylt på land. Tja. Algeforskere lurer sterkt på hvordan en brunalge med en stilk 0,6-1 meter tjukk og flere meter høy har fungert. Det er heller ikke funnet overbevisende andre fossiler av så store alger i dette tidsrommet. Så algeforklaringen har ikke mange tilhengere.

En annen forklaring er at hele Prototaxites-strukturen består av tett sammenrullete "flak" av levermoser (en levermose-wrap?). Cellene kan ha en viss likhet med levermoser, sies det. Bilder av slipesnitt av Prototaxites overbeviser ikke meg, og andre har heller ikke helt latt seg overbevise.

Monstersoppen

Det pussige er at de trådtynne, hule og sammenvevde cellene hos Prototaxites minner mye mer om sopp enn om planter. Rett og slett sammenpakkete hyfer. Den mest gangbare forklaringen i dag er at dette faktisk dreier seg om monstersopper!

Vi snakker da om sopper som kunne bli åtte meter høye og én meter brede. Da kan vi se for oss soppene som svære monolitter i et lavt grønnsvær av primitive landplanter. Er dette realistisk?

Soppforklaringen er den som harmonerer best med mikrostrukturene, men ellers er det mye som gjenstår og til og med skurrer. Det er ikke funnet noen antydning til sporer eller sporebærende strukturer som asci (sporesekker) eller basidier. Vi vet med andre ord ikke om Prototaxites har vært en sekksporesopp eller stilksporesopp.

Og derfor vet vi heller ikke om monolittene har vært fruktlegemer, ei heller hvilke andre formål de har tjent. Det er riktignok blitt hevdet at de kan ha inneholdt alger og fungert som lav. Tilsvarende store lavstrukturer er ikke funnet i dag, og det er heller ikke funnet rester av alger i fossilene.

Dessuten måtte soppene ha et enormt næringsbehov skulle de vokse seg så store. Er forklaringen riktig, måtte de ha vidstrakte mycelmatter som trakk opp næring fra de lave landplantene, både levende og døde. Mulig at de hadde mutualisme med landplantene, altså en form for mykorrhiza. Vi kjenner fossiler av mykorrhiza hos de primitive landplantene som vokste på de samme stedene som Prototaxites. Dannet denne også mykorrhiza?

Monstersoppen fra silur-devon er en besnærende tanke, ikke minst fordi mykologene i så fall kan skilte med en "dinosaur" millioner av år før de virkelige dinosaurene kom på livets arena. Men ennå er det bare på stadiet "sopper du skulle ønske fantes", for å vri litt på Jo Nesbø.

Artikkelforfatteren er professor ved Institutt for biovitenskap ved UiO. Artikkelen er tidligere publisert på BIO-bloggen til Institutt for biovitenskap.

Vil du har flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Referanser:

  • Andrews, H.N., Jr. 1967. Paleobotany, Third Printing. John Wiley & Sons, Inc. New York, London, Sydney.
  • Kwok, R. 2010. Giant enigma: The fossil log that isn't. New Scientist 20. November 2010: 42-43.

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

sommer, hengekøye

Ferieslapp? Prøv en app!

Sommerferie er fint, men utfordringene står i kø: Du bør oppleve noe nytt, hjernen skal holdes ved like, og kanskje må du snakke med mennesker fra andre steder.