Artikkel

Kunstig intelligens: Hva er det, hvordan virker det, og hva kan det gjøre for oss?

gutt, robot, skole
Kunstig intelligens er blitt en større del av hverdagen vår. Foto: Colourbox

Kunstig intelligens: Hva er det, hvordan virker det, og hva kan det gjøre for oss?

Få en innføring i hva kunstig intelligens, særlig maskinlæring, er i dette foredraget. James Catmores mål er å få deg til å slutte å tenke på roboter fra TV-serier.

Swiss army knife, lommekniv
Den nå klassiske lommekniven ble oppfunnet i 1891, lenge før non hadde hørt om kunstig intelligens. Foto: Colourbox

Det er nyttig, kan tilpasses, ideen er enkel, det er lett å bruke, vanskelig å lage, men ikke magisk – og noe du bruker hver dag. Det er James Catmores stikkordsliste for hva kunstig intelligens (AI - artificial intelligence) er og hvorfor det minner mer om en lommekniv enn om skumle roboter fra amerikanske actionfilmer.

Datamaskinenes økte kapasitet sammen med stadig større mengder data har ført til store fremskritt innen AI, særlig på feltet maskinlæring.

Det brukes av Netflix, Google og Facebook og for eksempel i stemmegjenkjenningsprogrammer som Amazons Echo og Apples Siri. Det er kjernen i den kommende revolusjonen med selvkjørende biler og tas også i bruk når det skal stilles medisinske diagnoser og i annen forskning.

I foredraget over gjennomgår partikkelfysiker James Catmore ved UiO ideene bak maskinlæringsteknologien og viser noen av dens spektakulære anvendelsesområder, reflekterer over hvilken betydning den vil ha i forskning, for eksmepel på hans eget felt, og han peker på mulige grunner til bekymring.

Foredraget, Artificial Intelligence: what is it, how does it work, and what can it do for us?, er på engelsk.

Mer på Titan.uio.no:

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Les også

Professor Kjetill S. Jakobsen ved Institutt for biovitenskap og CEES

DNA-kartlegging: Stadig raskere, billigere og viktigere

Mer enn 10 000 mennesker og mange milliarder kroner var involvert i kartleggingen av menneskets genom, som var noenlunde ferdig i 2003. I dag har teknologien kommet så mye lenger at fire-fem forskere ved kan lage en tilsvarende "utskrift" i løpet av et par uker. Men det er fortsatt svært krevende å tolke den, forteller professor Kjetill S. Jakobsen. 

Protonbestråling av kreftceller på Oslo-syklotronen

Protoner skal gi flere pasienter nytte av immunterapi

Hører du på podkasten "Koht vil leve", vet du at Christine Koht fikk immunterapi mot kreft uten å vite om medisinen ville virke på henne. Når immunterapi ikke virker, er problemet trolig at kroppens immunforsvar ikke kjenner igjen kreftcellene som farlige. Forskere ved UiO undersøker om stråling med protoner kan "skru på" immunsystemet, slik at flere pasienter får nytte av behandlingen.

Geir Horn

Nå blir nettskyene sikrere og mer brukervennlige

Stadig mer av det vi gjør på datamaskinene våre, blir behandlet i såkalte nettskyer. EU ønsker å utbedre nettskyenes åpenbare svakheter, blant annet at fire IT-giganter har svært stor makt.