Artikkel

Kunstig intelligens: Hva er det, hvordan virker det, og hva kan det gjøre for oss?

gutt, robot, skole
Kunstig intelligens er blitt en større del av hverdagen vår. Foto: Colourbox

Kunstig intelligens: Hva er det, hvordan virker det, og hva kan det gjøre for oss?

Få en innføring i hva kunstig intelligens, særlig maskinlæring, er i dette foredraget. James Catmores mål er å få deg til å slutte å tenke på roboter fra TV-serier.
Swiss army knife, lommekniv
Den nå klassiske lommekniven ble oppfunnet i 1891, lenge før non hadde hørt om kunstig intelligens. Foto: Colourbox

Det er nyttig, kan tilpasses, ideen er enkel, det er lett å bruke, vanskelig å lage, men ikke magisk – og noe du bruker hver dag. Det er James Catmores stikkordsliste for hva kunstig intelligens (AI - artificial intelligence) er og hvorfor det minner mer om en lommekniv enn om skumle roboter fra amerikanske actionfilmer.

Datamaskinenes økte kapasitet sammen med stadig større mengder data har ført til store fremskritt innen AI, særlig på feltet maskinlæring.

Det brukes av Netflix, Google og Facebook og for eksempel i stemmegjenkjenningsprogrammer som Amazons Echo og Apples Siri. Det er kjernen i den kommende revolusjonen med selvkjørende biler og tas også i bruk når det skal stilles medisinske diagnoser og i annen forskning.

I foredraget over gjennomgår partikkelfysiker James Catmore ved UiO ideene bak maskinlæringsteknologien og viser noen av dens spektakulære anvendelsesområder, reflekterer over hvilken betydning den vil ha i forskning, for eksmepel på hans eget felt, og han peker på mulige grunner til bekymring.

Foredraget, Artificial Intelligence: what is it, how does it work, and what can it do for us?, er på engelsk.

Mer på Titan.uio.no:

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

FlyVinter1

Landing på glatt rullebane blir tryggere med matematikk og Big Data

Passasjerflyenes piloter har en krevende oppgave når de skal gå inn for landing om vinteren med et fly som kan veie opptil 60 tonn og ha en fart på opptil 270 km/t. Ved 16 norske flyplasser får pilotene nå hjelp av et avansert system som samler inn en mengde data og beregner hvor glatt rullebanen er, lenge før flyhjulene treffer bakken.