Artikkel

Kunstig intelligens: Hva er det, hvordan virker det, og hva kan det gjøre for oss?

gutt, robot, skole
Kunstig intelligens er blitt en større del av hverdagen vår. Foto: Colourbox

Kunstig intelligens: Hva er det, hvordan virker det, og hva kan det gjøre for oss?

Få en innføring i hva kunstig intelligens, særlig maskinlæring, er i dette foredraget. James Catmores mål er å få deg til å slutte å tenke på roboter fra TV-serier.
Swiss army knife, lommekniv
Den nå klassiske lommekniven ble oppfunnet i 1891, lenge før non hadde hørt om kunstig intelligens. Foto: Colourbox

Det er nyttig, kan tilpasses, ideen er enkel, det er lett å bruke, vanskelig å lage, men ikke magisk – og noe du bruker hver dag. Det er James Catmores stikkordsliste for hva kunstig intelligens (AI - artificial intelligence) er og hvorfor det minner mer om en lommekniv enn om skumle roboter fra amerikanske actionfilmer.

Datamaskinenes økte kapasitet sammen med stadig større mengder data har ført til store fremskritt innen AI, særlig på feltet maskinlæring.

Det brukes av Netflix, Google og Facebook og for eksempel i stemmegjenkjenningsprogrammer som Amazons Echo og Apples Siri. Det er kjernen i den kommende revolusjonen med selvkjørende biler og tas også i bruk når det skal stilles medisinske diagnoser og i annen forskning.

I foredraget over gjennomgår partikkelfysiker James Catmore ved UiO ideene bak maskinlæringsteknologien og viser noen av dens spektakulære anvendelsesområder, reflekterer over hvilken betydning den vil ha i forskning, for eksmepel på hans eget felt, og han peker på mulige grunner til bekymring.

Foredraget, Artificial Intelligence: what is it, how does it work, and what can it do for us?, er på engelsk.

Mer på Titan.uio.no:

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Luftforurensning: Den første økokalypsen tok ikke knekken på oss

Miljøforsker tror ikke på økokalypsen

Professor Geir Hestmark var bare guttungen da han første gang hørte at verden kom til å gå «til helvete» om få år. – Men det skjedde ikke. Den gangen handlet det om miljøgifter og forurensning, senere handlet det om befolkningseksplosjon og hungersnød, og nå handler det om klimaendringer. Men heller ikke denne tredje økokalypsen kommer til å ta knekken på oss, sier han.

AWAKE-eksperimentet på CERN

Surfer på plasmabølger

Hvis du hører ordet «partikkelakselerator», tipper vi du tenker – om noe – på maskiner som CERNs Large Hadron Collider (LHC), den 27 kilometer lange, ringformede maskinen på grensa mellom Sveits og Frankrike.