Artikkel

Offisiell åpning av FRAM og NIRD

Mats ved Fram
Mats Carlsson foran regnemaskinen FRAM - en maskin Mats og hans kolleger kommer til å bruke mye i årene som kommer.

Offisiell åpning av FRAM og NIRD

Jeg har i dag, på vegne av styret i UNINETT SIGMA2, holdt tale ved åpningen av det nye nasjonale tungregneanlegget FRAM og det nye nasjonale datalagringsanlegget NIRD i Tromsø. Universitetet i Tromsø er vertskap for anleggene, og her kan du lese min tale. På åpningen presenteret senterlederne Trygve Helgaker og Mats Carlsson to av våre nye sentre for fremragende forskning, som begge vil være storbrukere av de nye anleggene.

--------

Hylleraas-presentasjon
Trygve Helgaker presenterer Hylleraas-senteret på åpningen av FRAM og NIRD. Foto: Morten Dæhlen

Offisiell åpning av regnemaskinen FRAM og datalagringsanlegget NIRD

Tromsø 19. mai 2017

Statssekretær, prorektor og alle andre tilhengere av de aller største regnestykkene og de særlig store mengdene med forskningsdata.

Jeg er her på vegne av styret i UNINETT SIGMA2 og vil først hilse fra styreleder Petter Kongshaug. I hans fravær har han bedt meg om å hilse til forsamlingen på vegne av styret.

Det har vært et omfattende og godt nasjonalt samarbeid siden den første tungregnemaskinen kom til Norge midt på 80-tallet.  Dette samarbeidet har antatt ulike former. Jeg skal ikke gå gjennom disse, men komme tilbake til prosessen og begrunnelsen for den organisasjonsformen vi har i dag.

Tungregneressursene har nå, i over 30 år, vært helt avgjørende for viktige fremskritt i vitenskapene, særlig innen naturvitenskap og teknologi. I de seneste årene har utstyret fått større  og større betydning innen medisinsk forskning og på viktige områder innen samfunnsvitenskap og humaniora.

Forskningsrådet har helt siden starten spilt en avgjørende rolle, gjennom å bidra sterkt til organisering av den nasjonale virksomheten, gjennom finansiering av selve infrastrukturen og gjennom tildeling av midler til den forskningen som har benyttet og benytter disse regne- og lagringsressurser.

Det er også viktig at vi ikke glemmer bidragene fra Meteorologisk institutt, da behovet for regneressurser til operasjonell værvarsling har vært en viktig driver for investeringene helt fra starten og gjennom flere tiår. Nå har Meteorologisk institutt etablert et nordisk samarbeid for operasjonell værvarsling. Det er spennende å følge dette samarbeidet fordi jeg er av den oppfatning at vi om noen år må gjøre noe av det samme innen forskning og høyere utdanning i Norden.

Data har alltid vært viktig i tungregning, men de siste 10-15 årene har håndtering og forvaltning av store datamengder blitt stadig viktigere. I dag er også effektive lagringsressurser avgjørende for vitenskapelig fremskritt. Dette gjelder i hele bredden av vitenskapene. Ikke overalt, men på stadig flere områder.

Det har derfor vært nødvendig å etablere nasjonale ressurser for lagring og forvaltning av forskningsdata, både knyttet direkte til tungregning og for andre beregningsoppgaver som ikke nødvendigvis trenger de aller kraftigste maskinene. Et eksempel er etableringen av tjenester for sensitive data med tilhørende regnekapasitet.

Dataflommen var en av årsakene til at de fire universitetene - Universitetet i Tromsø, NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo – sammen med Norges forskningsråd tok initiativet til å ta det nasjonale samarbeidet til et nytt nivå.

Et viktig mål var å utvikle en organisasjon som kunne stå for innkjøp av våre felles regne- og lagringsressurser, koordinere driften og bruken av disse  ressursene og sist, men ikke minst videreutvikle samarbeidet knyttet til avansert brukerstøtte.

Det siste er viktig for å oppnå en best mulig utnyttelse av de store investeringene som er nødvendig for å tilby norske forskere infrastruktur for å utføre forskning på høyt internasjonalt nivå.

Som representant for Universitetet i Oslo hadde jeg gleden av, sammen med dyktige medarbeidere fra Universitetet i Tromsø, NTNU og Universitetet i Bergen, å arbeide frem det konseptet som i dag er UNINETT SIGMA2. Også i dette arbeidet var Norges Forskningsrådet en meget viktig og konstruktive bidragsyter.

I denne sammenheng er det også hyggelig å notere at et utvalg i Sverige foreslår at Sverige implementer den norske modellen for organisering av innkjøp og drift av nasjonale regne- og lagringsressurser. Om dette blir en realitet, gjenstår å se. Jeg tror det!

Nå er vi her ved åpningen av regneanlegget FRAM og lagringsressursen NIRD - de første store anleggene under det nye organisasjonsmodellen. Dette er en stor dag for norsk forskning og høyere utdanning.

Jeg vil først benytte anledningen til å takke Forskningsrådet og Regjeringen for viktig finansiell støtte og selvfølgelig for gjennomføringen av et solid forskningspolitisk håndverk på vegne av norsk forskning.

På vegne av styret vil jeg også takke medarbeiderne  i UNINETT SIGMA2 for systematisk og god gjennomføring av viktige og vanskelig prosesser. Videre vil jeg på vegne av styret takke de fire institusjonen Universitetet i Tromsø, Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Oslo for konstruktivt engasjement i realiseringen av UNINETT SIGMA2, og selvfølgelig avslutningsvis takke Universitetet i Tromsø, som tar på seg den krevende oppgaven å vært vert for svært viktige anlegg – anlegg med stor betydning for norsk  kunnskapsproduksjon.

Takk for oppmerksomheten!

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)