Artikkel

Åpner vannveien til Kina

Chong-Yu Xu
UiO samarbeider i dag med to kinesiske universiteter innen hydrologi - Wuhan University og Hohai University. UiO-professor Chong-Yu Xu har tro på flere partnerskap i tiden framover. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Åpner vannveien til Kina

Tøværet mellom Kina og Norge kan bidra til at vi bedre forstår hvordan klimaendringer påvirker vannkildenes utvikling.

For både Kina og Norge vil et stadig varmere klima medføre mer ekstremvær, som for eksempel flere og større flommer.

Et mål for forskere er å kunne forutse disse flommene. Hvor store blir de, når kommer de, og hvilke konsekvenser får de for folk, dyr og infrastruktur? Til det trenger de gode forskningsdata og gode klimamodeller.

– De to landene har ulikt klima og ulike geografiske forhold. Likevel kan vi lære mye av hverandre – ikke minst når det gjelder vannressurser. På flere områder har norske og kinesiske forskere komplementær kunnskap, sier Chong-Yu Xu, professor i hydrologi ved Institutt for geofag.

Vann til liv og energi

Han påpeker at selv om flommene vil arte seg forskjellig og komme på ulike tider av året, vil man kunne bruke samme type klimamodeller - noe som gir mer nøyaktige beregninger.

– Begge land har dyktige forskere innen hydrologi og vil ha nytte av å samarbeide om å gjøre prediksjonsmodellene bedre, sier Xu, som påpeker at vanntilgang er sentralt for alt liv og også for energitilgang.

Yangtse, tre kløfter
Demningen "De tre kløfters demning" (Three Gorges Dam) i Yangtse-elva. Foto: Colourbox

– Nesten all elektrisitet i Norge kommer fra kraftforsyning basert på vannkraft. Det er unikt i verden. I Kina er det under 30 prosent av energien som stammer fra vannkilder, sier Xu, som trekker frem at man kan få store miljøbesparelser hvis denne andelen økes.

Han mener kineserne kan lære blant annet av Statkraft når det gjelder planlegging, bygging og drift av små kraftverk i fjellområder.

Kina har nok av aktuelle elver å bygge ut. Yangtse-elva er for eksempel Asias lengste elv. Den er på hele 6380 kilometer og strekker seg fra Tibet til Shanghai.

– Hvis man kan nyttiggjøre seg kraften elva skaper på en effektiv måte, vil det ha stor betydning, sier Xu, som i tillegg til Yangtse også arbeider med de to neste på listen over Kinas største elver: Yellow og Pearl.

Iskulde og tøvær

Forholdet mellom Norge og Kina kjølnet kraftig etter at regimekritikeren Liu Xiaobo ble tildelt Nobels fredspris i 2010. Kina innførte diverse sanksjoner mot norske myndigheter. Det førte også til vanskeligheter for partnerskap og samarbeid innen akademia.

Xu fortsatte imidlertid å pleie sine kinesiske kontakter. Han har i alle år jevnlig reist til Kina for å gjesteforelese og for å følge opp studenter og samarbeidsprosjekter.

– Men jeg merket at andre forskere ved UiO og øvrige forskningsmiljøer støtte på ulike problemer etter Nobelprisutdelingen i 2010, sier han.

Vil du har flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

UiO-delegasjon i 2005

Xu er selv kinesisk. Han har studert og jobbet som forsker i Europa siden 1986, først i Brussel, så ved Uppsala universet i Sverige før han kom til UiO i 2005. Samme år ble han med en delegasjon UiO-forskere, ledet av tidligere rektor Arild Underdal, på frierferd til Kina - hvor de besøkte en rekke toppuniversiteter.

Dette resulterte i samarbeidsavtaler blant annet med Wuhan university, som UiO fortsatt samarbeider med om hydrologi og vannressurser.

I tillegg er det et løpende langsiktig UTFORSK-prosjekt finansiert av SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) innen studentutveksling.

Nytt håp etter «fredsavtale»

Men etter at de to landene tidligere i år kom til enighet om samarbeid, er det optimisme. Xu har fått henvendelser fra norske forskningsmiljøer som ber ham hjelpe til med å åpne dørene til kinesiske forskningsmiljøer. Og han har stor tro på at forskningssamarbeidet mellom de to landene vil styrkes framover.

Selv pleier han tett kontakt med vannforskningsmiljøene i Kina, også som veileder for en rekke kinesiske doktorgradsstudenter. Det mener han er bra for begge parter.

– Jeg veileder dem, og de jobber for en felles interesse. Det tar tid, men er vel verdt det. Det gjør at jeg kan legge ned mer arbeid i forskningen, få flere ideer og gode resultater. Det er mange unge vannforskere i Kina, mens vi her i Norge har få unge forskere – noen ganger bare én doktorgradsstudent for hver professor, påpeker Xu, som også henter mye av finansieringen til forskningen sin fra Kina.

– For høyt kvalifiserte forskere er det mye lettere å få finansiering fra Kina enn hos norske forskningsmyndigheter, sier Xu.

Han påpeker at Kina de siste årene har sendt en rekke hovedfagsstudenter  og unge forskere til utlandet gjennom «China Scholarship Council». Og mange vesteuropeiske og nordamerikanske land har tatt dem inn i sine laboratorier eller forskerteeam.

Kontakt:

Professor Chong-Yu Xu ved Institutt for geofag

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Henrik Sønsteby er forsker ved Kjemisk institutt

Giftig bly i elektronikk kan erstattes av harmløse grunnstoffer

Smart-telefoner og andre såkalte EE-produkter inneholder små mengder bly, et giftig tungmetall som særlig kan skade barn og gravide. Forskere ved Kjemisk institutt har nå vist at bly i slike produkter kan erstattes med tynne filmer av harmløse materialer.

Bangladesh

Lot mobilteknologien utvikle strømnettet

Mange steder i verden er det dårlig tilgang til strøm, men likevel et godt utbygd mobilnett. Så hvorfor ikke bruke basestasjonene som utgangspunkt for strømproduksjon, tenkte forsker Hanne Cecilie Geirbo. Det bød på noen utfordringer.