Artikkel

Den utrettelige idégeneratoren

Inger Sandlie
Allerede som 17-åring ble hun fascinert av DNA-strukturer. Nå er hun blant de aller fremste forskerne på feltet, men mener det fremdeles er mye å lære. Foto: Terje Heiestad/UiO

Den utrettelige idégeneratoren

I BIRKELANDS SPOR: Professor Inger Sandlie jakter alltid på innovasjoner – både i eget hode og ikke minst hos studenter og forskerkolleger. Det har båret frukter.

DNA-strukturer, molekylær immunologi og proteindesign har alltid stått i sentrum for Inger Sandlies forskning  - helt siden studiene i Bergen, gjennom forskeroppholdet i USA og nå ved UiO og på Rikshospitalet. Målet er å tilegne seg ny kunnskap som kan føre til bedre behandlingsmetoder mot kreft og autoimmune sykdommer – som multippel sklerose, sukkersyke, revmatisme og Crohns sykdom.

Sandlie leter etter nytteverdien også i grunnforskningen. Og hun stimulerer sine studenter til å tenke innovasjon i alt de gjør. Det har resultert i at flere av dem har startet bedrifter – to av dem er hun medeier i.

Innsatsen førte til at hun i 2011 ble tildelt UiOs innovasjonspris, og i 2014 ble hun hedret med ærespris av UiOs kommersialiseringsenhet Inven2 - for å ha levert over 100 ideer!

I birkelands spor

Inger Sandlie

UiO-bakgrunn: Førsteamanuensis ved Biologisk institutt fra 1988, siden professor ved seksjon for biokjemi og molekylær biologi  

Innovasjonsaktivitet: Aksjonær i Vaccibody A/S og Nextera A/S, medoppfinner på flere innovasjoner.

Stilling: Professor ved Institutt for biovitenskap og forsker ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.

........

I år er det 150 år siden fysikkprofessor Kristian Birkeland (link is external)ved UiO ble født og 100 år siden han døde.

Birkeland utviklet kunstgjødsel, som trekkes fram som Norges viktigste oppfinnelse og dannet grunnlaget for etableringen av Norsk Hydro.

Flere med bakgrunn fra realfag og teknologi ved UiO har fulgt "i Birkelands spor" og skapt innovasjoner og bedrifter.

Titan.uio.no har stilt ti spørsmål til ti av de fremste innovatørene

1) – Hva var bakgrunnen for ditt utdanningsvalg, hvorfor biokjemi?

– Jeg husker veldig godt når jeg bestemte meg. Sommeren jeg ble 17 år satt jeg på en stein i hagen på hytta i Ryfylke og leste en populærvitenskapelig bok om DNA-molekylet.

Jeg ble svært begeistret. Det var en utrolig sterk opplevelse, jeg ble andpusten – det var nesten en «ut av kroppen-opplevelse». Boken var skrevet av Isaac Asimov, men jeg husker ikke hva den het, og jeg tror egentlig ikke den var veldig god heller. Men den gjorde et uutslettelig inntrykk.

Jeg leste også om det periodiske system på den tiden, og jeg ble andpusten av det også.

2) – Hva er det viktigste du har lært under utdanning/forskningen ved UiO?

– Det er hvor viktig det er å integrere forskningen og undervisningen. Det gjorde jeg helt fra starten.

Jeg kjøpte inn reagenser og tok studentene mine med på realistiske eksperimenter fra min egen forskning. De syntes det var spennende, og noen hjalp til med å frambringe resultater som siden førte til publikasjoner. Det var også den eneste muligheten jeg så til å få nok penger til å forske.

3) – Hvorfor ble du gründer/innovatør?

– Det var en klar internasjonal trend på slutten av 80-tallet at forskerkollegene jeg traff på internasjonale konferanser også var innovatører. Det utviklet seg en kultur for dette i forskningsmiljøene, noe jeg ville være en del av.

Jeg innså også at hvis forskningen skal komme til anvendelse, må man patentere oppfinnelser og funn. Ingen vil være villig til å investere og sette penger i noe som ikke er beskyttet og som de ikke kan få rettighetene til.

4) – Hvordan kom du på ideen?

– Det handler ikke bare om én enkelt idé. Her går det unna med utvikling av ideer. Drivkraften har hele tiden vært å lære mer om biologi. Når vi gjennom grunnforskning tilegner oss ny kunnskap, får vi hele tiden ideer om hva den kan brukes til.

Vi er et nettverk av mennesker som arbeider sammen, som kjenner hverandre godt. Vi stoler på og støtter hverandre. Det er i slike samspill at de gode ideene dukker opp.

5) – Hva er din viktigste innovasjon?

– Det er det vanskelig å svare på. Man kan bli entusiastisk over designet av et nytt molekyl, men så ser man plutselig at et annet molekyl er det mest anvendelige. Man får stadig overraskelser. Det oppstår stadig uventede hindringer og utenforliggende ting som bringer forskningen i nye retninger. Det å være åpen for slike prosesser og endringer underveis skaper innovasjon.

6) – Hva/hvem har hatt størst betydning for din suksess?

– At jeg har kunnet rekruttere gode masterstudenter. Det betinger at man engasjerer seg i undervisningen av bachelorstudenter. Slik får man tidlig en god relasjon til de av dem som kan bli gode forskere.

Å få suksess handler om å finne noen å lykkes sammen med. Det alltid å ha tilgang til ungdommer med nytt syn og nye tanker, er avgjørende for at vi alle utvikler oss videre sammen.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

7) – Har du noen erfaringer du vil dele med andre?

Geir Åge Løset, Inger Sandlie
Inger Sandlie jakter på WOW-effekten i alt hun gjør. Her er det Nextera-gründer Geir Åge Løset som viser henne et spennende funn. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

– Det å bygge gode teknologiplattformer for å kunne utføre eksperimenter, er svært viktig. De må kunne brukes til å teste flere problemstillinger etterhvert som de dukker opp.

 For vår del handler det om utvikling og design av nye molekyler. Men uansett hva man studerer, er det viktig med en god teknologibase og å stille grunnleggende spørsmål av stor biologisk interesse.

8) – Hvordan kan universitetene/forskningsmiljøene stimulere til mer innovasjon blant studenter og forskere?

– Det viktigste er å inspirere dem ved å fortelle de gode historiene. Det kan for eksempel være å dele historier om forskere som har lykkes med innovasjon. Det må være noe andre kan kjenne seg igjen i og på den måten få assosiasjoner til det de selv driver med.

Innen biokjemi kan det for eksempel handle om nyutviklede molekyler som noen finner spennende anvendelser for – og at de kanskje kan brukes til et helt annet formål enn man først trodde.

9) – Hvilken type innovasjon blir Norges neste «oljeeventyr»?

– Det blir å leve av menneskene. Ingen vet hva fremtiden vil bringe, men uansett vil det som skjer i hodene hos folk, bli det sentrale.

Det blir enda viktigere å bygge robuste forskningsmiljøer. Og da handler det ikke bare om innovatører med gode ideer, det trengs også mennesker med gjennomføringsevne. Noen må sortere ut de gode ideene, og noen må sørge for at man blir ferdig.

Det er for mye oppmerksomhet rundt det at vi må satse på områder hvor vi har geografiske «nasjonale fortinn». Jeg vil trekke frem helseteknologi. Norge har et velfungerende helsevesen, og det offentlige – og også private – investerer mye penger i helseforskning. Det kommer det mye godt ut av. Og mer kan det bli.

10) – Hva vil du råde forskere/studenter med en gründer i magen til å gjøre?

– Det er viktig å være medlem av et godt lag. De bør derfor bli med i en stor og god forskningsgruppe hvor de kan gjøre eksperimenter. Der kan man få fram forskningsdata som kan fortelle om det er substans i de ideene man har. Det å ha kompetente kolleger å bryne seg mot og støtte seg på, er også sentralt.

Kontakt:

Professor Inger Sandlie ved Institutt for biovitenskap

Les mer om Inger Sandlie:

Mer på Titan.uio.no:

Les om andre som har fulgt "I Birkelands spor"

Kommentarer

Morten Østigård

Har Sandlie i all hemmelighet også utviklet en kur mot aldring? Ser om mulig 10 år yngre ut i dag enn i 2001: http://www.forskningsradet.no/bladetforskning/Nyheter/Tidlig_kroking_gir...
Utrolig inspirerende er hun iallefall!

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

RobertLyleBarn

Pregnant women’s short-term use of paracetamol may protect the fetus

Researchers at the University of Oslo and the Norwegian Institute of Public Health have earlier found a link between pregnant women's long-term use of paracetamol, which is one of the world's most commonly used medications, and an increased incidence of ADHD among their children. But when pregnant women use only a little paracetamol, the incidence of ADHD among their children is reduced.

 

Bildet er fra en demonstrasjon i Washington DC i april 1971

The Long Peace most likely began during the Vietnam War

The famous cognitive psychologist and best-selling popular science author Steven Pinker has described the period after World War II as "The Long Peace". But statiticians Nils Lid Hjort and Céline Cunen at the University of Oslo crunched all the numbers about interstate wars and found that "The Long Peace" in fact started later – during the Vietnam War. When Pinker read about their research, he was impressed.

Indre detektor i Atlas skiftes ut

Forbereder hjertetransplantasjon i verdens største maskin

Hva er halvparten så stort som Notre Dame og veier like mye som Eiffeltårnet? "Atlas" fungerer som et avansert digitalkamera som tar bilder på 100 megapiksler opp mot én milliard ganger i sekundet. Nå skal det oppgraderes – med hjelp fra UiO-forskere.