Artikkel

– Dårlig byluft kan være farligere enn radongass

biler, trafikk, lys
Det siver gift rundt oss i byen, og dårlig luft kan være viktigere for utvikling av lungekreft enn den utskjelte radongassen. Foto: Colourbox

– Dårlig byluft kan være farligere enn radongass

Kreftrisiko fra radongass i hjemmet er et velkjent fenomen, men dårlig byluft kan være en større risiko.

I Norge i dag er det vanlig å måle radioaktivitet som følge av radongass i boliger og i offentlige bygninger. Ved for høye nivåer bør man foreta en radonsanering av boligen.

Radongass er en naturlig forekommende radioaktiv gass. Ifølge WHO (verdens helseorganisasjon) er radon den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Statens strålevern anslår at radon i boliger forårsaker 300 lungekrefttilfeller årlig i Norge.

Erik O. Pettersen
– Man skal ikke utelukke at radongassdøtre kan gi økt lungekreftrisiko, men det ser først og fremst ut til å være hos røykere, sier Erik O. Pettersen. Foto: UiO

Jeg spør Erik O. Pettersen, professor i biofysikk ved UiO, om hva hans forskning sier om saken.

– Er frykten for radongass i hjemmet berettiget?

– Basert på statistikk over amerikansk befolkning ser det ut til at det er andre faktorer enn radon som er avgjørende for utviklingen av lungekreft. Røyking er én av de faktorene, men også miljøet folk lever i og lufta de puster inn i større byer ser ut til å være mer avgjørende enn radon, sier Pettersen.

Også oksygen kan fremkalle kreft

Hvorvidt den radioaktive strålingen er farlig, avhenger av en rekke faktorer, deriblant strålingstypen, strålingsintensiteten og hvilke deler av kroppen som påvirkes. Å beregne hvordan strålingen påvirker kroppen er et helt studium i seg selv, nemlig radiobiologi. Stråling som kan forårsake endringer i vårt DNA, kan føre til at et individ utvikler kreft.

– Det er også verdt å nevne at oksygen i seg selv ser ut til å ha en carcinogen (kreftfremkallende, journ.anm.) effekt, men bare på lungene. Noen undersøkelser viser at det å leve i tynnere luft er korrelert med lavere tilfeller av lungekreft, legger Pettersen til.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Radonmåler
Med en radonmåler kan man måle radioaktiviteten i bequerel pr. kubikkmeter. Foto: Wenche Willoch/UiO Bruk bildet.

Høyere risiko for røykere

I luftveiene er det flimmerhår som fungerer som små filtre som filtrerer ut støv og partikler fra lufta. Når man røyker, reduseres funksjonen av disse. Derfor er røykere mer utsatt for å få støv og partikler ned i lungene, radongassdøtre inkludert. Radongassdøtre er radioaktive stoffer som oppstår når radongassen spaltes.

– Vet vi noe om utslaget av dette i praksis?

– Man skal ikke utelukke at radongassdøtre kan gi økt lungekreftrisiko, men det ser først og fremst ut til å være hos røykere. Det er stor forskjell på røykere og ikke-røykere når det gjelder utvikling av radongassindusert lungekreft. Man skal være oppmerksom på at det kan være andre faktorer i vårt miljø som kan gi større effekt på lungekreftutvikling enn radongassdøtre.

– Statens strålevern oppgir at tiltak skal igangsettes ved 200 Bq/m^3 (becquerel pr. kubikkmeter, et vanlig mål på radioaktivitet), tiltak anbefales ved  100Bq/m^3, og at man generelt skal ha så lave radonnivåer som mulig, gjerne 0Bq/m^3. Er disse anbefalingene i tråd med resultatene i din forskning?

– Ved ca. 250Bq/m^3 begynner sannsynligheten for å utvikle lungekreft å øke. Å redusere aktiviteten til under 100Bq/m^2 har ingen bevist positiv effekt, avslutter Pettersen.

Johanne Villadsen er student ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved UiO. Hun har skrevet artikkelen som en del av formidlingskurset MNKOM.

Mer på Titan.uio.no:

Flere artikler fra studenter som har gått på formidlingskurset MNKOM

Tags: 

Les også

elementaerpartikler

Hvilken elementærpartikkel er du?

Ingvild Garmo Nilsson er antimyon. Hun jobber ved skolelaboratoriet på Cern, der de har laget en quiz som forteller deg hvilken elementærpartikkel du ligner mest på.

Professor Nils Christian Stenseth blar andektig i Mendels gamle manuskript

– Fantastisk opplevelse å få bla i Mendels manuskript

Professor Nils Chr. Stenseth har opplevd mye i løpet av en lang forskerkarriere, men besøket i St. Thomas-klosteret i den tsjekkiske byen Brno ble likevel noe utenom det vanlige. Der fikk Stenseth nemlig lov til å bla i et av biologiens aller viktigste verk: Munken Gregor Mendels håndskrevne originalmanuskript fra 1865.