Artikkel

Tare - en mulig milliardindustri

tare, mat
Litt uvant på menyen i Norge, men mange steder spiser de tang, tare og andre alger. Spiser du is eller drikker øl, har du trolig fått det i deg allerede. Foto: Colourbox

Tare - en mulig milliardindustri

Kanskje kan havet nok en gang gi Norge løsningen på fremtidens utfordringer.
Helene Thorstensen, MNKOM
Helene Thorstensen er bachelorstudent i biovitenskap. Hun har skrevet artikkelen som en del av formidlingskurset MNKOM.

Langs hele kysten vår finnes det store områder med tareskog. Denne skogen fungerer som både matressurs og skjulested for det yrende livet i havet. Uten disse tareskogområdene ville fisken som er så viktig for oss, kanskje ikke klart seg.

I tillegg til at tareskogene er oppvekststed for mye av livet i havet, har tare også stort potensial for menneskelig utnyttelse. Tareskogene står hvert år for en massiv biomasseproduksjon. Det er mulig å tenke seg at dette kan utnyttes både for lagring av CO2 og at selve biomassen kan brukes.

Vi står i dag foran betydelige klimautfordringer, og for å håndtere disse, kreves det at vi er nyskapende og ser muligheter der vi kan.

Underutnyttet ressurs

I tillegg til å være et viktig grunnlag for havets økosystem, er tare allerede i dag en betydelig ressurs i mange industrier. Stoffer som utvinnes fra tare, for eksempel alginater, brukes blant annet til fortykningsmiddel i mat- og tekstilindustrien. Eksempler på bruk er i iskrem og ølskum.

Stein Fredriksen, professor i marinbiologi ved Universitet i Oslo, forteller imidlertid at forskningen på utnyttelsesområder for tare ikke er kommet særlig langt, men at det jobbes med flere ideer.

Karbonlagring i dypet

tare, svaberg, kyst, hav
Den er kanskje mest kjent for å være litt rar å tråkke på når man skal bade og for å skjule krabber og annet liv ved vannkanten.  Men taren kan også bli mat for både mennesker og fisk. Foto: Colourbox

Dersom dødt taremateriale får lov til å synke ned på dypt vann uten å bli spist eller råtne, vil det kunne avsettes på havbunnen og med tiden gå ut av karbonsyklusen. Det er med andre ord en form for lagring av karbon.

For at dette skal være mulig, må taren transporteres uforstyrret ned på ca. 1000 meters dyp, forklarer Fredriksen. I Norge har vi ikke veldig mange kystområder med slike dyp.

Det finnes i noen fjordområder, og Fredriksen påpeker at tare er tyngre enn vann. Dersom taren får synke i fred, bør det altså kunne foregå noe karbonlagring på denne måten. Havforskningsinstituttet driver for tiden med et forskningsprosjekt om sjøgress som karbonlager.

Her i Norge er det nok likevel mer hensiktsmessig å se på hvordan taren kan utnyttes i næringskjedene.

LES OGSÅ: Sannsynligheten for Ekofiskfeltets kollaps ved CO2-lagring kan nå regnes ut

En vei til biodrivstoffmålene?

Dyrking av tare representerer en mulighet for å produsere store mengder biomasse på kort tid. Dermed kan det være potensial for produksjon av materialer vi mennesker kan utnytte på flere måter.

Tare og tareskog

Tare er de store tangartene som finnes i ytre del av strandsonen, gjerne arter fra slekten Laminaria.

Tare er blant de mest voksevillige planter man kjenner til.

Tareskog er marine økosystemer basert rundt vegetasjonen av tare.

De finnes i tempererte og polare strøk, men ikke i tropene, siden de er relativt næringskrevende.

Langs norskekysten finner man som regel tareskog ned til 20 meters dyp, avhengig av lystilgangen.

Fredriksen foreslår biodrivstoff som et mulig bruksområde. Dette er det foreløpig forsket lite på, og det vil kreve en storstilt tareproduksjon og opprettelse av raffinerier. Det er i første omgang kanskje lettere å se på tare som mulig kilde til mat.

Inn i vår næringskjede

Det snakkes en del om å bruke tang og tare som menneskeføde. I deler av Asia er det vanlig å spise ulike former for alger, men det er ikke sannsynlig at dette blir en essensiell del av det norske kostholdet med det første.

Et mer realistisk bruksområde for tare i norsk matindustri kan være i form av fôr til oppdrettslaks. Det er en kjent sak at det i dagens fiskefôr brukes mye næring dyrket på land, blant annet soyaprotein. Dette har mange ulemper.

For det første er ikke soya og andre landbruksprodukter naturlig mat for laksen. Det kan også være at mange av de sunne næringsstoffene laksen er kjent for, ikke produseres i fisk som fôres med slik mat. I tillegg, og kanskje aller viktigst, brukes det verdifulle landarealer til dyrking av fôr til oppdrettsfisken.

Stein Fredriksen, Institutt for biovitenskap
Forskningen på utnyttelsesområder for tare ikke er kommet særlig langt, forteller professor Stein Fredriksen. Foto: UiO

– Hva om fisken kunne dyrke sin egen føde? foreslår Fredriksen.

Tare trenger stoffer som ammonium og fosfat for å kunne vokse. Dette er stoffer som finnes i avføring fra fisk. Samtidig kan taren inneholde viktige næringsstoffer for fisken.

Tare brukes allerede i noen grad som innhold i fiskefôr. Problemet er at artene som brukes, ikke alltid inneholder de sunne næringsstoffene som gjør sjømat så sunt. Her trengs det mer forskning.

Muligheter for dyrking

Tang og tare kan altså få nyttige funksjoner i industrien i framtiden. En utfordring vil være å forvalte dette på en bærekraftig måte.

I dag forgår høsting av tare ved tråling. Dette er en teknikk der man river opp tarestilkene fra havbunnen. Noe av det som gjør tare til en så effektiv produsent av biomasse, er at stilkene er flerårige – mens store bladarealer hvert år produseres på de gamle stilkene. Ved tråling får vi ikke utnyttet dette. I tillegg ødelegger trålingen sårbare og verdifulle naturområder.

Utnyttelse av tare krever altså nye teknikker for både dyrking og høsting. I Asia, hvor markedet for tang og tare er mye større enn her og arbeidskraften er billig, foregår det allerede stor produksjon av tare.

Her i Norge har vi en del prøveprosjekter, men enda ingen storstilt produksjon.

Bedre plassutnyttelse i havet

tare, tareskog, oppdrett
Bruk av tare og andre alger er adskillig større i Asia enn i Europa. Dette er en tareplantasje på Bali. Foto: Colourbox

De mest populære metodene å dyrke taren på, er på tau eller flak som festes i havbunnen og strekkes utover i havet.

På denne måten blir havarealet utnyttet effektivt, og vi får en slags 3D-dyrking som ikke er mulig på land, hvor plantene må plantes i jord.

Dette er noe av grunnen til at dyrking av tang og tare gir muligheter til stor produksjon av biomasse i årene som kommer, men det er en lang vei fram til målet.

– Det er mange forskningsbiter her som må settes sammen, sier Fredriksen. – Vi må lære mer om bruk, teknologi og vilkår for effektiv og bærekraftig dyrking. Men kanskje kan det med tiden lages noen gode løsninger her som kan gi norsk industri et lite dytt i riktig retning.

Les mer:

Marin karbonfangst og matproduksjon, rapport fra Havforskningsinstituttet

Mer på Titan.uio.no:

Flere artikler fra studenter som har gått på formidlingskurset MNKOM

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Sykt barn i senga

Feilmedisinering av barn kan unngås med 3D-printede tabletter

Foreldre flest kjenner problemet: Minsten er syk og trenger en kvart tablett av en medisin som er tilpasset voksne, men den blir til pulver når du prøver å dele den. Om noen år kan problemet løses ved hjelp av 3D-printere som lager en tablett med nøyaktig riktig dose. Også vanlige printere kan brukes til fremstilling av persontilpasset medisin. 

Henrik Svensen

Steinbra formidler

Henrik Svensen ble tidlig bergtatt av steiner og Jordens eldgamle mysterier. Nå er han hedret for sitt arbeid med å bringe denne kunnskapen ut til folk.