Artikkel

Ett skritt nærmere en ME-test

ME-pasienter kan være dårlige i mange år. Det finnes foreløpig ikke noe sikkert diagnosesystem. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ett skritt nærmere en ME-test

Konflikten om kategoriseringen av ME dør ut, men mysteriet bak sykdommen består. Den nyeste studien viser feil i blodet, ikke depresjon.
Line Staale, MNKOM
Line Staale er bachelorstudent i biologi. Hun har skrevet artikkelen som en del av formidlingskurset MNKOM.

«Det er som å være fyllesyk og brygge på influensa samtidig» forklarer Kira (24) i NRK-programmet Jeg mot meg. Hun har ME. Andre pasienter med sykdommen beskriver følelsen i en kropp med ME som å ha fullført et maraton.

Det finnes i dag ikke noe sikkert diagnostiseringssystem for sykdommen. Resultatene i studien Øystein Fluge og Olav Mella med flere publiserte i desember 2016, fører medisinfeltet ett skritt nærmere én spesifikk blodprøve.

«De samlede funnene i studien viser at dette ikke er en sykdom som sitter mellom ørene til pasienten, men er i pasientens blod» forklarte Olav Mella til TV 2 da studien kom. Professoren, som er avdelingsleder ved Klinisk Institutt ved Haukeland sykehus, sier at ME er en fysisk sykdom. Dessverre har han ikke svart på henvendelser i forbindelse med denne artikkelen.

Nå har forskningsgruppen ved Haukeland, ledet av Øystein Fluge og Olav Mella, funnet defekt ved et enzym hos ME-pasienter. Feilen fører til mindre energi og økt melkesyre i kroppen.

«Hos alle pasienter som har langvarig kronisk sykdom, så vet vi at psykiske mekanismer kan spille inn på sykdomsbildet. Men det er ikke vår forståelse at ME er primært psykisk», sier Fluge i TV 2-studioet.

Stoffskiftet fungerer ikke

Øystein Fluge (t.v.) og Karl Johan Tronstad
Øystein Fluge (t.v.) og Karl Johan Tronstad forsker på ME. Foto: Kristin Risa , Kavlifondet

«Det er på en måte en ventil som er skrudd litt igjen i pasientene», sa Karl Johan Tronstad, professor i biomedisin ved Universitetet i Bergen, til TV 2. Funnet kan forklare utmattelsen og muskelverket mange ME-pasienter opplever.

Det ser ut til at immunsystemet blokkerer signalsystemet til enzymet PDH. Nedbrytningen av sukker i cellene blir hindret. Det fører til at sukkeret blir omdannet til melkesyre.

Det blir som å filtrere kaffe gjennom en kartong i stede for et kaffefilter. Det er mulig, men det går så sakte at andre drikkevarer vil bli foretrukket.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Fører til underernæring

På grunn av den gjenskrudde ventilen bruker metabolismen (stoffskiftet) da seks aminosyrer som brennstoff for å opprettholde produksjonen av energi. Fem av aminosyrene får vi kun gjennom mat. Det betyr at resten av kroppen må erstatte de manglende mengdene av aminosyrer med andre stoffer. Det fører til undernæring.

Dette er ME

Fortkortelsen står for myalgisk encefalomyelitt/encefalopati. Kalles ofte kronisk utmattelsessyndrom (CFS).

Prognosene for å bli frisk er bedre for ungdom enn for voksne, også her er det stor usikkerhet om tallene.

Sentrale symptomer:
• Utmattelse
• Søvnforstyrrelser
• Muskel- og leddsmerter
• Overfølsomhet for lys og lyd
• Mage- og tarmforstyrrelser
• Influensafølelse

Kilder: Wikipedia, Lommelegen og ME-forskning.no

Forskningsteamet i Bergen fant signifikant forskjell mellom kvinnelige ME-pasienter og friske kvinner i mengde av de seks aminosyrene. Det var en mindre tydelig forskjell mellom mannlige ME-pasienter og friske menn. Hos menn var det derimot en økning av en annen aminosyre, som reflekterer proteinnedbrytning i musklene.

Steget videre

Fluge påpeker at man ikke kan gå til legen og spørre om PDH-verdien i blodet. For at legen skal kunne stille en diagnose, må sykdommen være synlig som biomarkører, som er stoffer kroppen skiller ut i blodet. PDH er ikke et slikt stoff. Å finne markøren for ME er steget videre.

I samarbeid med fem norsk sykehus holder forskerteamet nå på med en dobbel-blind studie for å undersøke om bruk av kreftmedisinen Rituximab på ME-pasienter kan hjelpe til med å korrigere feilen. Resultatet av studien er klar til høsten 2017.

En sykdom alle kan få

70 % av pasientene får ME etter en infeksjon, ifølge Fluge. Andre er blitt diagnostisert med ME etter operasjoner eller alvorlig stress.

Fluge mener at opp til 0,2 prosent av den norske befolkningen har ME, det vil si litt i overkant av 10.000 mennesker.

Pasientorganisasjonen MENiN estimerer at mellom 15 000 og 20 000 nordmenn har ME, ut fra britiske og amerikanske forskningsrapporter. Både barn og voksne i alle aldre kan få sykdommen, men det er et flertall av voksne kvinner som rammes.

Noen ME-pasienter opplever å bli bedre eller helt friske. De aller færreste melder fra om forverring. Majoriteten av pasientene har berg-og-dalbane følelsen, noen gode dager og flere dårlige dager.

Kilder:

Mer på Titan.uio.no:

Flere artikler fra studenter som har gått på formdlingskurset MNKOM

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Kan 3D-printede «helikopterfrø» fly lenger enn de naturlige?

Andreas Carlson var på konferanse i Vietnam da han la merke til at luften var full av helikopterliknende frø, som fløy sidelengs over imponerende avstander. Så meldte spørsmålet seg: Har naturen og evolusjonen funnet fram til den optimale helikopterformen for frø, eller kan en 3D-printer gjøre det enda bedre?