Artikkel

– Veien fra akademia til det kommersielle er ingen dans på roser

Tore André Bekkeng
Tore André Bekkeng har sammen med tidligere kolleger ved Fysisk institutt utviklet et system som fører til bedre værvarsling i verdensrommet. Her foran Fysikkbygget ved UiO. Foto: Ida Solheim-Olsen/Kindergarten

– Veien fra akademia til det kommersielle er ingen dans på roser

I BIRKELANDS SPOR: Tore André Bekkeng utvikler elektronikk som gir bedre varsling av romvær og bedre GPS-navigasjon. Fysikeren fikk tidlig høytsvevende tanker.

Fly, biler og skip blir stadig mer avhengige av å kunne navigere ved hjelp av GPS, radio og satellitter. Men dette er sårbart, ikke minst har nordlyset en uheldig effekt på GPS-sambandet - som i verste fall kan bli slått ut

Solvinden, som skaper nordlys, er full av ladde partikler. Kristian Birkeland (1867-1917) var den første som mente at nordlyset skyldtes partikler fra sola.

Bekkeng og hans samarbeidspartnere ved UiO har gått et steg lenger og utviklet teknologi som gir mer kunnskap om hvordan disse partiklene oppfører seg. Resultatet er et system som varsler bedre om når det er fare for at radiosamband og navigasjon bryter sammen.

Bekkeng videreutvikler nå teknologien gjennom et ESA-prosjekt hos det lille selskapet EIDEL, med 13 ansatte og en omsetning på 16 millioner kroner.

i birkelands spor

Tore André Bekkeng (32)

UiO-bakgrunn: Master i fysikk, disputerer til doktorgrad i høst.

Innovasjonsaktivitet: M-NLP, instrumenter for måling av romvær.

Stilling: Utviklingsingeniør hos EIDEL (Eidsvoll Electronics).

........

I år er det 150 år siden fysikkprofessor Kristian Birkeland (link is external)ved UiO ble født og 100 år siden han døde.

Birkeland utviklet kunstgjødsel, som trekkes fram som Norges viktigste oppfinnelse og dannet grunnlaget for etableringen av Norsk Hydro.

Flere med bakgrunn fra realfag og teknologi ved UiO har fulgt "i Birkelands spor" og skapt innovasjoner og bedrifter.

Titan.uio.no har stilt ti spørsmål til ti av de fremste innovatørene


1) – Hva var bakgrunnen for ditt utdanningsvalg, hvorfor fysikk/romfysikk?

– Realfag fenget tidlig, og jeg har aldri tenkt annet enn at jeg ønsket å gå den veien. Min åtte år eldre bror tok samme utdanning som meg ved UiO. Det hadde en betydelig smitteeffekt. Han jobbet med romfart og rakettoppskytninger, noe som fascinerte meg veldig.

2) – Hva var det viktigste du lærte under utdanning/forskningen ved UiO?

– Det må være ikke å gi opp når det er motgang, for det er det ofte. Det er alltid noe som ikke funker. La heller motgangen motivere til nytenkning og til å finne nye løsninger.

Jeg lærte også nytten av å drøfte tanker og ideer med andre forskere, ikke minst i internasjonale grupper – hvor tankesettet kan være helt annerledes.

3) – Hvorfor ble du gründer/innovatør?

– Jeg har et sterkt ønske om å gjøre noe som ingen andre har gjort tidligere. Og så er det ekstra gøy hvis det kan bli nyttig for andre. Vi så tidlig at vårt prosjekt kunne bli veldig nyttig. Det var ikke bare en idé, det kunne tas fram til å bli et produkt.

Det hele begynte for snart ti år siden. En medstudent, Knut Stanley Jacobsen, fikk en sommerjobb som gikk ut på å finne ut om det var teoretisk mulig å gjøre målinger av romvær med større romlig oppløsning. Jeg fikk være med på å realisere systemet i masterutdanningen min. Vi lekte litt med hvordan vi kunne teste ut teoriene i ekstreme miljøer.

4) – Hvordan kom du på ideen?

– Det var da samarbeidet med Knut begynte å bære frukter, da vi så at dette var noe vi kunne gjøre i praksis, ikke bare i teorien.

Den teknologiske utviklingen og miniatyrisering av elektronikken gjorde at man kunne utvikle mer følsomme instrumenter og mindre sensorer. Dette medførte at vi kunne se på Langmuirs ligninger fra 1920-tallet på en ny måte og utvikle en helt ny metode for måling av elektrontetthet i ionosfæren.

5) – Hva er din viktigste innovasjon?

– Det er m-NLP-systemet (multi-Needle Langmuir Probe system). Med dette instrumentet kan man gjøre målinger i meter-oppløsninger i stedet for i kilometer-oppløsning. Det egjør at vi bedre kan se de strukturene i rommet som lager problemer for GPS og radio. Dette fører igjen til at vi kan gi bedre varsling.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook

6) – Hva/hvem har hatt størst betydning for din suksess?

– Da vil jeg trekke frem fem medoppfinnere ved Fysisk institutt: Knut Stanley Jacobsen, professor emeritus Arne Pedersen, senioringeniør Espen Trondsen, instituttleder Jøran Idar Moen og professor emeritus Torfinn Lindem. Alle fem har vært med på å ta frem teknologien. De to sistnevnte har sørget for å skaffe kapital, forskningsstøtte og rakettoppskytninger. De har også søkt partnerskap med aktører som Norsk Romsenter, Forskningsrådet, Forsvarets Forskningsinstitutt og romfartsorganisasjonen NASA.

I tillegg har de vært døråpner for å utvikle dette til et industriprosjekt i regi av ESA (European Space Agency), hvor EIDEL har tatt på seg å kommersialisere og romkvalifisere teknologien. Dette har vært viktig. Det er langt enklere for en bedrift å kommersialisere enn at UiO skulle gjøre det. En del av avtalen var også at jeg skulle bli ansatt i EIDEL, noe jeg glad for.

7) – Har du noen erfaringer du vil dele andre?

– Alltid være tålmodig, tenke langsiktig og systematisk. Jeg vil også understreke nytten av nettverksbygging, søke ulike former for støtte til det man holder på med. Det er mye lettere å selge inn prosjektet og få til videreutvikling hvis man er synlig utad.

8) – Hva skal til for at universitetene/forskningsmiljøene skal stimulere til mer innovasjon blant studenter og forskere?

– Det bør legges til rette for at studenter tidlig bevisstgjøres på hva som skal til for å skape innovasjoner og kommersialisering. De bør forberedes på hva det er viktig å tenke på, slik at de kan ta de riktige valgene tidlig og dermed får en kortere og enklere vei. Slik ser de lettere hvilke muligheter som finnes. Kanskje de tidlig begynner å tenke i de baner og får lyst til å utfordre seg selv.

Samtidig er det viktig å formidle tidlig at det er en lang og tung vei å gå. Veien fra akademia til det kommersielle er ingen dans på roser.

9) – Hvilken type innovasjon blir Norges neste «oljeeventyr»?

– Jeg vil ikke peke på noe spesifikt. Det vil være viktig framover å ha flere bein å stå på. Men teknologi blir uansett svært sentralt. Og vi bør stimulere de områdene hvor vi allerede har spisskompetanse - blant annet innen romindustri og bioteknologi.

10) – Hva vil du råde forskere/studenter med en gründer i magen til å gjøre?

– Hvis man kommer på noe som man ser kan være veldig smart, er det to ting man bør tenke på: Å sjekke patenteringsmulighetene og ikke minst å gjøre en analyse av markedet for å se om det er klart for en nyvinning. Uansett hvor gode ideer er: Hvis det ikke er brukere, er det vanskelig å kommersialisere.

Det er også lurt ikke å legge alle eggene i én kurv. Min erfaring er at det er bedre å ha jevnt trykk på innovasjonen over lengre tid og samtidig forhøre seg med fagmiljøer på feltet. Man kan fort brenne seg på satse alt på én ting.

Mer på Titan.uio.no:

Les om andre som har fulgt "I Birkelands spor"

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

dinosaur

Slik blir du dinosaurforsker på 1-2-3

Ny nettside lar deg forske på fossiler.

Hvor mange dinosaurarter fantes det egentlig? Hvis man bare teller antall arter som er funnet som fossiler, så kommer man til rundt 1100.