Artikkel

Forbedret MR-undersøkelse gir mer nøyaktige diagnoser av brystkreft og endetarmskreft

Endre Grøvik
Endre Grøvik – her i et av MR-rommene på Rikshospitalet – håper metoden Split Dynamic MRI snart kan tas i bruk sånn at nøyaktigheten ved diagnostisering av bryst- og endetarmkreft kan økes. Foto: Dag Inge Danielsen

Forbedret MR-undersøkelse gir mer nøyaktige diagnoser av brystkreft og endetarmskreft

Ved å kombinere informasjon om hvordan en svulst ser ut med for eksempel hastighet på blodgjennomstrømming, kan man mer presist si om den er ondartet eller ikke. All informasjonen finnes i samme MR-undersøkelse.

Ondartede og godartede svulster i brystet kan skilles med inntil 96 prosent nøyaktighet med den nye metoden, kalt Split Dynamic MRI, viser fysiker Endre Grøviks forskning.

Ved endetarmskreft kan metoden identifisere pasienter der sykdommen har spredt seg til lymfesystemet, noe som er avgjørende for å fastslå kreftsykdommens aggressivitet. Dette igjen har stor betydning for hvilken oppfølging og behandling pasienten skal få.

– Det nye og unike ved metoden vår er at den kombinerer ulike typer informasjon fra ett og samme MR-opptak, forklarer Grøvik.

Metoden baserer seg på bruk av MR og kontrastmiddel, noe som er vanlig når legene skal stille diagnose for brystkreft. Bruk av kontrastmiddel (kontrastvæske) kan gi både strukturell og fysiologisk informasjon, men i dag er det en mer omfattende prosedyre hvis man skal hente ut data fra begge informasjonskanalene.

dette er mr

MR = Magnetresonanstomografi (MR), også forkortet MRI fra engelsk magnetic resonance imaging.

MR-metoden ble først beskrevet av fysikere. Den tar utgangspunkt i at magnetisme påvirker kroppens atomkjerner.

Radiologer er leger med spesialisering innen det medisinske fagfeltet radiologi, som er læren om bruk av ioniserende stråler, lydbølger og elektromagnetiske bølger. Radiologer bruker bildeveiledede metoder som røntgen, CT, ultralyd, gjennomlysning og MR til å stille diagnose.

Endre Grøviks doktoravhandling har tittelen ”Multimodal Dynamic MRI for Structural and Functional Assessment of Cancer”.

Det strukturelle handler om hvordan en svulst ser ut, mens det fysiologiske dreier seg om funksjoner som hastighet på blodgjennomstrømming.

Med dagens standardundersøkelse må radiologene velge mellom strukturell og fysiologisk informasjon. Ofte prioriteres strukturell informasjon, fordi den i de fleste tilfeller er helt vesentlig for å stille riktig diagnose.

 – Radiologene er flinke til å se på strukturen og avgjøre om en svulst er godartet eller ondartet.  Men i enkelte tilfeller er det veldig vanskelig å gjøre en korrekt vurdering. Da kan vi bidra med supplerende informasjon som gjør det enklere å ta riktig avgjørelse, forklarer Endre Grøvik, som i mars forsvarte sin doktoravhandling om den nye metoden.

Godartet eller ondartet svulst?

Utgangspunktet for Grøviks doktorgradsarbeid var blant annet at det ikke var mulig å kombinere målinger av struktur og fysiologi i en og samme MR-scanning.  Dette er noe man lenge har ønsket å oppnå.

Forskerne har vist at mer nøyaktige målinger av hvor mye kontrastmiddel som kommer ut i svulsten, og hvor raskt dette lekker ut gjennom blodårene, gir bedre grunnlag for å si om den er en godartet eller ondartet svulst. Dette skyldes at kreftvevet har en helt annen fysiologi enn normalt vev.

– I svært mange kreftsvulster vet vi at det er veldig raske signalendringer i den første fasen etter injisering av kontrastmiddel. Når vi følger med på kurven som viser hvordan kontrastvæske fordeler seg i svulsten, ser vi at kurven raskt når et toppunkt – før kontrastvæsken lekker tilbake i blodet igjen. Etter at denne toppen er passert, er det ikke lenger noe poeng med hyppige målinger. I neste fase er det bedre å konsentrere seg om å oppnå høy romlig oppløsning, altså et mer finkornet bilde, sier Grøvik til Titan.uio.no.

Sagt med andre ord fant han ut at tidsfaktoren i første fase av MR-målingen kunne kombineres med høy romlig faktor i den neste fasen. Slik gir den totale informasjonen en mer omfattende beskrivelse av svulsten.

Forsøk med denne nye metoden har vist at den gir betydelige forbedringer når det gjelder å skille mellom godartet og ondartet svulst i brystet. Nøyaktigheten er kommet opp i 96 prosent.

Endre Grøvik
Split Dynamic MRI er nå under utprøving på Akershus universitetssykehus, forteller Endre Grøvik.

Aggressiv endetarmskreft

Ved diagnostisering av endetarmskreft er det ofte vanskelig å fastslå om kreften har spredt seg til lymfesystemet eller ikke.  Hvis man oppdager tidlig spredning, betyr det at kreften er aggressiv og må behandles deretter.

Hvis det derimot ikke er spredning, kan pasienten gis en mindre omfattende behandling. Kvaliteten og nøyaktigheten på MR-målingen har altså stor betydning for legenes mulighet til å gi riktig, individuelt tilpasset behandling.

Med dagens metode klarer radiologene å skille mellom endetarmskreft med og uten spredning med en nøyaktighet på 65 – 70 prosent, ifølge en sammenstilling av flere studier.  Man kan altså gå ut fra at det er en forholdsvis stor andel, det vil si tre av ti pasienter, der man ikke klarer å påvise at det har vært spredning.

Problemstillingen utgjør ifølge Grøvik en stor utfordring for radiologien i dag, og mange er opptatt av å forbedre metoden.

– Vi har gjort forsøk med to radiologer som har brukt vår nye metode på pasienter med endetarmskreft. Våre analyser viser at radiologene klarer å skille mellom pasienter med kreft som har spredd seg og ikke med en nøyaktighet opp mot 90 prosent.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Involverer på tvers av fag

Radiologi er i seg selv et tverrfaglig område som engasjerer både fysikere og ingeniører.

– Det er veldig spennende å forske og jobbe med medisinsk fysikk. Mye av årsaken er at det er så mange faggrupper og fagområder involvert, sier Grøvik, som nå har en postdoktorstilling der han forsker på nye metoder og nye pasientgrupper, fortsatt innenfor MR-feltet.

– I det nye prosjektet ønsker vi å se på det økte behovet for kunnskap og diagnostiske biomarkører i vurderingen av behandlingsrespons for pasienter med metastaser til hjernen. Forenklet kan du si at det handler om å forklare mekanismer som gjør at enkelte pasienter responderer på behandling og andre ikke.

Håp også for andre kreftformer

Metoden Split Dynamic MRI er allerede under utprøving på Akershus universitetssykehus, men den må gjennom flere faser med testing og verifisering før den kan tas i bruk i større skala.  Grøvik og kolleger har beskrevet metoden i tre artikler i nivå 2-tidsskrifter (tidsskrifter som gir høyest akademisk score), og de har presentert den på flere internasjonale konferanser.

I slutten av april var Grøvik på Hawaii, der han sammen med kollega Ingrid Digernes la fram sine funn for spesialister tilsluttet International Society for Magnetic Resonance in Medicine.

– Jeg håper at Split Dynamic-metoden etterhvert blir tatt i bruk av klinikker rundt omkring i verden og at den vil bidra til å skille mellom godartet og ondartet brystkreft og til å skille mellom mer og mindre aggressive former for endetarmskreft, sier han.

Men han ønsker ikke å stoppe der. Det er mange typer kreft som i dag blir diagnostisert ved hjelp av kontrastmiddel. SplitDynamic MRI er så langt bare blitt testet på brystkreft og endetarmskreft.– Det er ingen ting som tilsier at metoden ikke skal fungere også for andre typer kreft, så vi håper at den på sikt kan brukes til å øke nøyaktigheten ved diagnostisering av også andre typer kreft.

Mer mer om kreftforskning på Titan.uio.no:

Eller noe helt annet:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Marianne Løken har studert unge kvinners utdanningsvalg

- Rollemodeller kan bli skremselsmodeller

Marianne Løken spurte unge kvinner hvorfor de valgte å studere mannsdominerte realfag. Hun fikk til svar at rekrutteringskampanjer har bidratt til å forsterke kjønnsstereotypier snarere enn å bryte dem ned.

Henrik Sønsteby er forsker ved Kjemisk institutt

Harmless elements can replace toxic lead in electronics

Smart phones and other electrical and electronic products contain small amounts of lead, a toxic heavy metal that is a particular risk for children and pregnant women. Researchers have now shown that lead in such products can be replaced with thin films made from harmless materials.

Norsat-1

UiO-forskere vil lage "romvær-Yr"

14. juli skytes den norske satellitten NORSAT-1 opp i rommet med en Soyuz-rakett fra Bajkonur kosmodrom i Kazakhstan, verdens største rakettoppskytingsbase.