Artikkel

– Målet var ikke å bli gründer, men å få til ting

Iacob Mathiesen, Otivio
Iacob Mathiesen viser Otivios "støvel", som kan hjelpe mennesker som sliter med dårlig blodomløp i beina. Et par timer med beina ned i denne når man for eksempel ser på TV, kan gjøre underverker for mange. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

– Målet var ikke å bli gründer, men å få til ting

I BIRKELANDS SPOR: Iacob Mathiesens store plan var å bli feltbiolog. I stedet ble han gründer av et suksessrikt selskap som er notert på Nasdaq-børsen.

Som student og forsker utviklet Iacob Mathiesen en metode for å sprøyte gener inn i muskler, noe som er nyttig ikke minst for utvikling av fremtidens DNA-vaksiner.

Mathiesen mente hans metode var tusen ganger bedre enn en annen metode som var høyt verdsatt. Han tok derfor patent på funnet og startet selskapet Inovio.

Selskapet ble kjøpt opp av Gentronics, som så overtok navnet Inovio og slo seg sammen med et annet selskap innen genbaserte vaksiner. Dette selskapet ble senere notert på Nasdaq-børsen i USA og er i dag verdt over 500 millioner dollar (ca 4,5 milliarder kroner).

Mathiesen jobbet selv ved hovedkontoret i San Diego, men av familiære årsaker flyttet han etterhvert hjem og solgte aksjene. Fra UiO kjøpte han da en startup (et nystartet selskap) som hadde gått konkurs og startet Otivio.  Otivio har utviklet en «støvel» som får fart på blodomløpet i beina.

I Birkelands spor

Navn/alder: Iacob Mathiesen (50).

UiO-bakgrunn: Cand.scient. i biologi, doktograd i fysiologi.

Innovasjon: Selskapet Inovio: Metode for å få gener inn i muskler.

Stilling: Forskningsansvarlig og stor eier i Otivio.

........

I år er det 150 år siden fysikkprofessor Kristian Birkeland (link is external)ved UiO ble født og 100 år siden han døde.

Birkeland utviklet kunstgjødsel, som trekkes fram som Norges viktigste oppfinnelse og dannet grunnlaget for etableringen av Norsk Hydro.

Flere med bakgrunn fra realfag og teknologi ved UiO har fulgt "i Birkelands spor" og skapt innovasjoner og bedrifter.

Titan.uio.no har stilt ti spørsmål til ti av de fremste innovatørene.

1) – Hva var bakgrunnen for ditt utdanningsvalg, hvorfor biologi/fysiologi?

– Jeg var glad i jakt og friluftsliv. Jeg ønsket derfor å bli en feltbiolog som var mye ute i skogen og på fjellet. Men jeg så at det var begrenset med jobbmuligheter. Samtidig hadde interessen begynt å dreie seg over mot fysiologi.

2) – Hva var det viktigste du lærte under utdanning/forskningen ved UiO?

– Det var å forstå hvor vanskelig det faktisk er å vite noe helt sikkert – og at det å framskaffe ny viten ikke er lett. Metodene for virkelig å forstå og vite kan brukes på de fleste områder. Når de blir en del av tankesettet, gjør det noe med hvordan man forholder seg til verden rundt seg.

3) – Hvorfor ble du gründer?

– Jeg så aldri på meg selv som gründer. Og det var da heller ikke et positivt ladet ord den gang. Målet var ikke å bli gründer, men å få til ting.

Jeg tenkte at jeg hadde funnet opp noe som ville bli viktig og at det kunne brukes til noe bra. Det var bare endel ting som måtte gjøres først. Jeg gjorde en og en ting av gangen, og til slutt ble det et selskap, endel ansatte, investorer og mye mer. Det er vel disse tingene som i dag kalles gründervirksomhet.

4) – Hvordan kom du på ideen?

– Den første ideen var egentlig feil, men den virket likevel. Professor (nå emeritus) Terje Lømo og jeg jobbet med å overføre gener til muskler, for å se effekten av et protein som normalt produseres i nerveceller. Vi ville finne ut om dette proteinet ville gjøre muskelcellene i stand til å ta imot signaler fra nervene.

Vi jobbet med levende rotter, men det tok svært lang tid. Jeg ønsket å gjøre dette enklere og raskere og forsøkte å stimulere musklene med elektrisitet. Jeg tenkte at kraftige muskelsammentrekninger kunne gjøre at genene slapp lettere inn. Og genene slapp inn. Det skyldtes imidlertid ikke sammentrekningene, men at strømmen endret celleveggenes egenskaper.

Metoden gjorde denne prosessen kanskje tusen ganger mer effektiv enn før. Selskapet som hadde rettighetene til den gamle metoden, var verdt 100 millioner dollar. Jeg tenkte at når vår metode var så mye bedre, ville de være villige til å betale litt for det. Og det var de.

5) – Hva er din viktigste innovasjon?

– Det var nok denne første oppfinnelsen, som nå brukes i flere kliniske studier i USA. Om den blir en suksess, vet jeg ikke, men jeg tror det vil bli utviklet produkter basert på den metoden. Inovio Pharmaceuticals jobber videre med det, og det ser lovende ut.

Selv jobber jeg nå med selskapet Otivio, som har utviklet teknologien FlowOx. Det vil være til stor hjelp for mange pasienter med nedsatt sirkulasjon i beina, blant annet de som plages med røykeben.  FlowOx øker blodstrømmen i små arterier og kapillærer i huden.

Vi ser at mange kan gå lenger, de har mindre smerter, og sårene heles i større grad. Vi har begynt å markedsføre produktet. Også denne teknologien har sine røtter i UiO og er utviklet av Erling Rein og Marius Filtvedt i laboratoriet til professor emeritus Lars Walløe.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

6) – Hva/hvem har hatt størst betydning for din suksess?

– Det er mange, men jeg vil spesielt trekke fram styrelederne i selskapene jeg har vært med å skape. De betyr veldig mye. Det handler om alt fra motivasjon til gode råd. Det er mange typer prosesser. Noen ganger kan det være ensomt å starte en bedrift. Da er det godt å ha en styreleder som forstår hva du vil og hjelper deg.

Erling Lind hjalp meg å etablere Inovio, få struktur og orden på selskapet. I tillegg ga han meg mange gode råd om investorer, ansettelser, strategi og økonomi.

Iacob Mathiesen, Otivio
Otivio og Iacob Mathiesen er lokalisert hos Oslo MedTech i Forskningsparken i Oslo. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Senere fikk Inovio mye hjelp av Andreas Mollatt, da partner i venturefondet Teknoinvest. Mollatt er i dag daglig leder i Otivio, hvor vi også drar stor nytte av erfaringene til styreleder Egil Myklebust.  

7) – Har du noen erfaringer du vil dele med andre?

– Det som betyr aller mest, er å finne de riktige folkene å jobbe med. Se utenfor ditt nærmeste nettverk og finn dem som er de absolutt fremste i verden på ditt felt. Noen synes kanskje det er skummelt å ta kontakt med folk de ikke kjenner, og man tror kanskje at de ikke har tid til å hjelpe deg. Men ofte har de det. Og det verste som kan skje, er at du får avslag.

Det er også greit å ha i bakhodet at det er lettere å få midler hvis forskningen har et anvendt preg og er en del av et kommersielt løp.

Mange forskere tror at det å starte et selskap er slutten på en vitenskapelig karriere. Det er ikke nødvendigvis det. Både i Inovio og Otivio har vi søkt (og søker) forskningsmidler både i EU og hos Forskningsrådet, vi veileder doktorgradsstudenter og publiserer artikler. Konkurransen er ofte mindre enn i rene akademiske prosjekter.

8) – Hva skal til for at universiteter/forskningsmiljøene skal stimulere til mer innovasjon blant studenter og forskere?

– Det hjelper å snakke om det og heie det fram. I dag er holdningen annerledes enn for 15-20 år siden, da innovasjon var litt uglesett.

De kan legge forholdene bedre til rette for oppstart av småselskaper, blant annet være åpne, fleksible og generøse når det gjelder rettigheter til oppfinnelser. Det er svært krevende å få et selskap på beina, og veien fram til inntekter er lang. Det er svært viktig at oppfinnerne og investorene ser at de kan få noe igjen for strevet.

Sammen med Forskningsrådet kan universitetene lage bedre støtteordninger som gjør det lettere å bevege seg mellom akademiske stillinger og oppstartselskaper.

9) – Hvilken type innovasjon blir Norges neste «oljeeventyr»?

– Jeg tror aldri vi igjen vil kunne pumpe så mye penger opp av bakken i så mange år. Vi må nok satse på flere områder. Jeg tror havbruk og medisinsk teknologi vil bli sentralt.

10) – Hva vil du råde forskere/studenter med en gründer i magen til å gjøre?

– Hvis du ser for deg en sammenheng mellom produktideen og hvordan du skal tjene penger – ja, da er det bare å sette i gang. Og husk at ting tar alltid lenger tid enn man tror. Men ikke gi deg!

Å bli rik bør ikke vær motivasjonen, det er svært få som blir rike i en fei. Og om du er opptatt av forutsigbarhet og trygghet, bør du nok la være.

Mer på Titan.uio.no:

Les om andre som har fulgt "I Birkelands spor"

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Blekksprutene i Nautilus-slekten er et kjent eksempel på Fibonaccis tallrekke i naturen.

Litteraturtips for matematikk-interesserte

Professor Tom Lindstrøm er muligens den eneste matematikeren i Norge som også skriver bokanmeldelser og publiserer dem på sin egen blogg. Her kommer Lindstrøms tips til dem som ønsker å lese skjønnlitterære verker med innslag av mer eller mindre tung matematikk.

Mørk jordhumle: Får hjerneskade av neonikotinoider

Insektmidler er bare én av mange trusler mot humlene

– Det er ikke så rart at det er i ferd med å gå galt med humlene. Vi bygger ut, vi river ned, vi intensiverer landbruket, vi endrer klimaet, vi bygger veier og introduserer nye arter der de ikke hører hjemme. I tillegg pøser vi på med kjemikalier, advarer forsker Anders Nielsen. Sommerjobben hans i år er å  undersøke hvordan de mye omtalte neonikotinoidene påvirker humler.