Artikkel

Lørdagsrefleksjoner (38): Hva er kunstig intelligens – anno 2017?

Lørdagsrefleksjoner (38): Hva er kunstig intelligens – anno 2017?

Det er lørdag. Det er påskeaften. Litt overskyet, men utsikten over Myrasundet er som vanlig helt utmerket. Kaffekoppen er på plass. Dagens små refleksjoner er om noe mange snakker om for tiden, nemlig kunstig intelligens. For 70 år siden beskrev Alan Turing en fremtid der maskiner kunne lære og utføre oppgaver basert på denne læringen. I dag er dette en realitet, men hva er egentlig kunstig intelligens?

Alan Mathison Turing
Alan Mathison Turing.

Alan Turing i London Mathematical Society

Den 20. februar 1947 holder Alan Turing et foredrag i London Mathematical Society der han skal ha uttalt følgende: ”What we want is a machine that can learn from experience.” Han beskriver videre hvordan ”intelligente” maskiner vil fungere og spår at vi fremtiden vil få maskiner som kan utføre oppgaver som krever at maskinene lærer.

Begreper og sammenhenger

Kunstig intelligens er en samling metoder og teknikker som gjør at datamaskiner med tilhørende datasystemer gir en mest mulig intelligent respons på en eller annen gitt oppgave. Et annet mye brukt begrep er maskinlæring, der datamaskiner ved hjelp av algoritmer tolker data, tilegner seg kunnskap basert på denne tolkningen (lærer) og potensielt utfører handlinger. Man kan si at maskinen utvikler ”adferd” basert på en eller annen form for automatisk tolkning av data. Maskinlæring kan derfor ses på som en del av kunstig intelligens.

Et nyere begrep er dyplæring, som er en variant av maskinlæring, ofte anvendt på store, komplekse datamengder.  Disse algoritmene leter, slik begrepet tilsier, ”dypt” i datamaterialet etter mønstre og sammenhenger som har en eller annen betydning. Disse algoritmene kan også, gjennom læring, finne mønstre og sammenhenger som vi ikke visste at eksisterte. Noen av disse algoritmene er for eksempel basert på noe som kalles nevrale nettverk, som er et forsøk på å kopiere nervesystemet i kroppen vår og spesielt hvordan nervesystemet i hjernen fungerer.

Rask utvikling

Stadig nye metoder og algoritmer utvikles, og systemene blir stadig flinkere til å lære, dvs. de blir mer og mer ”intelligente”. I år, 70 år etter at Alan Turing holdt sitt foredrag i London Mathematical Society, er forskningen på disse områdene mer omfattende og viktigere enn noen gang. De gir oss ny innsikt fra flommen av data som gjøres tilgjengelige, enten de finnes et eller annet sted på nettet eller er produsert av et stort antall digitale måleinstrumenter (sensorer, kameraer, etc.).

Tre grunner

Det er i all hovedsak tre grunner til at denne utviklingen skyter fart:

  1. den enorme veksten i regnekraft og at datamaskiner kan kommunisere og programmeres til å samarbeide
  2. forskning og utvikling av metoder og algoritmer som tolker, lærer og utfører oppgaver (maskinlæring)
  3. tilgangen på stadig større datamengder.

Hver enkelt datamaskin er kraftig, men enda kraftigere blir det når datamaskiner samarbeider om å utføre store beregninger og når disse datamaskinen ”lærer” av hverandre.

Programmert for læring

Det vi imidlertid må huske, er at ingen maskiner gjør ting vi ikke har bedt den om å gjøre, selv om deres respons kan virke svært intelligent – så intelligent at det er vanskelig å fatte. Algoritmene er programmert for å lære! Maskiner blir ikke mer intelligente enn det vi setter dem i stand til å bli, selv om de utfører oppgaver som vi mennesker aldri vil klare å utføre. Vi er imidlertid fortsatt der at det er vi som styrer og bestemmer hva datamaskinen skal gjøre.

Det spekuleres på om datamaskiner med tilhørende datasystemer vil kunne tenke og utvikle seg selv, slik vi mennesker gjør. Kan de bli intelligente, ikke bare kunstig intelligente? Jeg vet ikke om det vil skje noen gang, men jeg vet at det fortsatt er lenge til!

Les mer om kunstig intelligens på Titan.uio.no:

Interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)