Artikkel

Arven etter Kristian Birkeland

Woiciech
Hideyuki Usui (til venstre) og Yohei Miyake fra Universitetet i Kobe sammen med Wojciech Miloch fra Universitetet i Oslo.

Arven etter Kristian Birkeland

Det er i år 150 år siden Kristian Birkeland ble født, og hans vitenskapelige og industrielle bidrag feires verden over. De to siste dagene har feiringen foregått i Japan, i går på Den norske ambassaden i Tokyo, i dag på Universitetet i Tokyo. Her er en kort oppsummering av to vellykkede seminardager, begge gjennomført i Birkelands ånd.

Birkelands vitenskapelige arbeider og oppfinnelser

Seminaret i ambassaden startet selvfølgelig med en gjennomgang av Birkelands arbeider, både som grunnforsker og som innovatør.  Selv om han også hadde mange andre vitenskapelig bidrag, ble det selvfølgelig mye rundt Birkelands arbeid med å forstå nordlysgåten. Historien rundt etableringen av Norsk Hydro (nå Yara) og produksjon av kunstgjødsel på Notodden og Rjukan ble også gjennomgått for de nærmere 100 inviterte deltagerne fra Japan og Norge. Mye mer om dette og Birkelands liv kan dere lese om i Lucy Jagos bok ”The Northern Lights”, som jeg anmeldte her på bloggen for noen dager siden.

Store spørsmål (i fysikken)

Resten av dagen i ambassaden handlet om noen av dagens store vitenskapelige spørsmål i fysikk og vårt samarbeid med japanske forskningsmiljøer. Sola sto sentralt i Birkelands forskning, og solforskning er stort ved UiO og hos noen av våre sentrale partnere i Japan.

Birkeland betegnes gjerne som verdens første romforsker. Hva som skjer i og rett utenfor vår atmosfære, er svært viktig, da det her befinner seg et stort antall satellitter som på ulikt vis bidrar til livet på jorda. Vi kommuniserer via satellitter, vi tar bilder av jorda og verdensrommet fra satellitter, vi posisjonerer gjenstander (og oss selv) gjennom bruk av satellitter osv. Dette utstyret påvirkes av partikler som slynges ut av sola og treffer jordas atmosfære.

Når det kommer ekstra store mengder partikler, kalles dette gjerne en solstorm, og disse kan være så kraftige at de kan slå ut strømforsyningssystemer på landjorda. Et av flere viktige mål er å kunne melde dette "romværet"!

Viktig avtale

Det er fortsatt mye vi ikke vet, og en stor del av romforskningen handler om å forstå og etterhvert kunne melde ”romvær”. 

Dagen ble avsluttet med signering av en avtale mellom NASA – den amerikanske romfartsorganisasjonen, JAXA - den japanske romfartsorganisasjonen, Svalbard Artic Observing System (SIOS) og Universitetet i Oslo om samarbeid om oppskyting av forskningsraketter. Den første rakettutskyting i denne avtalen skal skje fra Ny-Ålesund på Svalbard mellom 6. og 19. desember  i år. Følg med!

Utdanningssamarbeid/utveksling

Jeg kunne ha trukket frem flere foredrag, men ønsker her å fremheve trekløveret Hideyuki Usui og Yohei Miyake fra Universitetet i Kobe og Wojciech Miloch fra Universitetet i Oslo, som har kombinert sin forskning med utdanning av masterstudenter. I løpet av de siste tre årene har 56 studenter i Oslo og Kobe samarbeidet om utvikling av løsninger for å lage utstyr som måler partikkelfenomener i den øverste delen av jordatmosfærene (ionosfæren).

Dette er utstyr som etterhvert skal plasseres på rakettene omtalt over. Samarbeidet har foregått gjennom seminarer i Kobe og Oslo.

Birkeland byste
Bysten av Kristian Birkeland på Universitetet i Tokyo.Foto: Morten Dæhlen

Universitetet i Tokyo

Bortsett fra et par andre små, men viktige detaljer, var den andre dagen på Universitetet i Tokyo et fagseminar der japanske og norske forskere utvekslet både vitenskapelige resultater fra tidligere rakettutskytinger og fremtidige forskningsplaner knyttet til nye observasjoner som vil komme som et resultat av det nye, store rakettprogrammet omtalt over.

Seiyouken, Birkeland og kirsebærblomster

De viktige detaljene jeg henviser til er selvfølgelig knyttet til Kristian Birkeland.  Vi besøkte bysten av Kristian Birkeland på Universitetet i Tokyo, og vi spiste lunch på Seiyouken, der Kristian Birkeland bodde de siste ukene av sitt liv, i mai og juni 1917. På Birkelands tid var Seiyouken et hotell. Nå er det en restaurant ved den verdensberømte Ueno-parken der alle kirsebærtrærne blomstrer på denne tiden av året.

Første del av Birkeland-jubileet er nå gjennomført, og det er herlig at det startet her i Japan – et land der mange forskere har tatt opp arven etter Birkeland. Jubileet fortsetter i Oslo i juni.

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)