Artikkel

Oljen i Barentshavet presses for hemmeligheter

Barentshavet, Nordkapp
Barentshavet sett fra Nordkapp. Olje- og gassprøver herfra vil bidra til bedre forståelse av prosessene som ligger til grunn for dannelse av petroleum. Foto: Colourbox

Oljen i Barentshavet presses for hemmeligheter

Hva slags olje er det egentlig i Barentshavet, og hvor gammel er den? 50 prøver har gitt et klarere svar.
Benedikt Lerch
- Petroleumsgeologi er spennende fordi det handler om de store sammenhengene, og man må kunne litt om alle de ulike feltene innen geologien, sier Benedikt Lerch. Foto: Dag Inge Danielsen/UiO Bruk bildet.

Tilsammen 50 petroleumsprøver har Benedikt Lerch gjennomført omfattende geokjemiske analyser av. Resultatene vil bidra til bedre forståelse av prosessene som ligger til grunn for dannelse av petroleum i Barentshavet og til bedre kartlegging av petroleumssystemene i regionen.

I sitt arbeid, som nylig ga ham en doktorgrad i petroleumskjemi, har Lerch analysert 32 prøver av oljer og 18 av kondensater fra Barentssokkelen. Kondensat er den tyngste delen av naturgass, som er flytende ved normalt trykk og temperatur.  Prøvene stammer fra seks områder i det sørvestlige Barentshavet: Tromsøbassenget, Hammerfestbassenget (de fleste av prøvene), Loppahøgda, Bjarmelandplattformen, Finnmarksplattformen og Nordkappbassenget.

Helhetlig bilde

– Noen prøver er tidligere blitt analysert i mindre studier, mens andre aldri var blitt analysert.  Målet nå var å utarbeide en samlet oversikt i en felles database, noe som ville gjøre det enklere å sammenligne de ulike prøvene og danne seg et helhetlig bilde, forteller Lerch, som opprinnelig er fra Köln i Tyskland og kom til Universitet i Oslo for å studere geokjemi i 2013.

Kildebergart og reservoarbergart

Kildebergart er betegnelse på en sedimentær bergart som inneholder, eller har inneholdt, betydelige mengder av organisk materiale (kerogen).

Vanlige kildebergarter er mørke, kompakte leirsteiner og skifre avsatt under oksygenfattige forhold.

Ved oppvarming til passende temperatur over lang tid kan kildebergarter gi opphav til utnyttbar petroleum ved modning av kerogenet og påfølgende migrasjon (vandring) av hydrokarboner til en porøs bergart, reservoarbergart.

Kilde: Store Norske Leksikon
 

Han brukte en rekke ulike parametre i sine analyser og kom fram til at prøvene kunne deles inn i følgende fire familier av forekomster:

  • Petroleum dannet fra jurassiske kildebergarter (avsatt for 150 - 200 millioner år siden).
  • Petroleum dannet fra permisk-triassiske kildebergarter (200-300 millioner år gamle).
  • Petroleum dannet fra karbonske kildebergarter (300-350 millioner år gamle).
  • Kondensater dannet fra jurassiske og triassiske kildebergarter(150 – 250 millioner år gamle).

– Hvorfor er dette viktig?

–Vi har tidligere ikke hatt mye kunnskap om hvilke kildebergarter som har generert petroleum i Barentshavet, sier Lerch. – Siden man også har visst lite om prosessene, er det mange brikker som mangler i det helhetlige bildet av Barentshavet og petroleumssystemene der.

Lite utforsket

Sammenlignet med Nordsjøen er Barentshavet lite utforsket og forstått.  På 1900-tallet fikk man mye kunnskap om petroleumssystemene i Nordsjøen, og mange forestilte seg at Barentshavet var sammenlignbart. Men fordi Barentssokkelen har sunket og hevet seg tre ganger gjennom historien, er utviklingen blitt en annen, og man trenger andre letemodeller.

– Målet med mitt arbeid er å finne fram til ny kunnskap. Spesielt har jeg vært opptatt av det vi kaller altereringssignaturer. Vi tenker da på ulike omdannelsesprosesser og hvordan man kan identifisere disse. Det handler blant om modenhet, biodegradasjon og fraksjonering, forteller Lerch.

Barentshavet
Barentshavet er området mellom Nordkapp, Svalbard, Frans Josefs Land og Novaja Semlja. Illustrasjon: Norman Einstein/Wikipedia

– Vi ser ulik grad av biodegradasjon i ulike petroleumsforekomster, det vil si hvordan bakterier og mikrober har brutt ned hydrokarboner i oljen gjennom millioner av år. Ved å studere blant annet mekanismene som forårsaker biodegradasjon, kan vi forstå mer om migrasjon av petroleum til reservoarer og blandingsprosesser.

Dette kan igjen føre til kunnskap om signaturer – eller biomarkører – som kan brukes til å identifisere ulike typer petroleumsforekomster.

For noen år siden mente forskerne at biodegradasjon ikke hadde skjedd i Barentshavet. Lerch har imidlertid funnet at flere oljer har vært utsatt for ulike typer av biodegradasjon, noe som reduserer den potensielle verdien med tanke på kommersiell utnyttelse.

I sitt arbeid er han nå opptatt med å forske på nettopp avsetningsmiljøer i sen jura og tidlig kritt. Han arbeider med å finne biomarkører som kan hjelpe til med å skille mellom jurassisk og kritt-generert petroleum. Et av hovedspørsmålene er om det opprinnelige organiske materialet var terrestrisk eller marint, altså om det ble dannet på landjorda eller i havet.

Vil du har flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Geokjemi gir geologisk kunnskap

– Hvorfor har du valgt å forske på nettopp dette?

– Da jeg studerte i Kiel i Tyskland, hadde jeg planer om å fordype meg i paleo-oseanografi, men så fikk jeg en professor som tente min interesse for organisk geokjemi. Det jeg liker med organisk geokjemi og geokjemisk metode, er at vi kan oversette fra geokjemisk til geologisk språk. Vi kan rett og slett bruke geokjemiske data til å lage et geologisk bilde i tid og rom.

Omtrent samtidig gikk det opp for Lerch at petroleumsgeologi er det mest interessante feltet innen geologien – fordi det handler om store sammenhenger og helhetlig forståelse.

– Det nytter ikke bare å drive med geokjemi, sedimentologi, geofysikk eller et annet spesialområde.  For å forstå petroleumssystemer, må man klare å se det overordnede bildet, og da må man kunne litt om alle de ulike hovedområdene innen geologien.

– Hva håper du å oppdage i fremtiden?

– Jeg vil forstå mer om ulike kildebergarter.  Det forskes mer og mer i nordområdene, og det blir interessant å se om man finner samme type olje som vi har kartlagt i de fire familiene – eller om det finnes en femte familie.  Kanskje finner man i fremtiden olje fra kildebergarter avsatt  i kritt-tiden. I Norskehavet er det store petroleumsreservoarer i bergarter fra krittperioden, men kan de også opptre som kildebergart? Det vet vi enda ikke.

Kontakt:

Benedikt Lerch, forsker ved Institutt for geofag

Les mer:

Petroleum Systems of the Barents Sea – A geochemicalstudy for improved petroleum system understanding

Mer på Titan.uio.no:

 

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Dagens katter er nesten identisk med ville katter!

Slik erobret katten verden!

Claudio Ottoni har samlet inn og analysere prøver av kattemumier fra store deler av verden og over et tidsrom på flere tusen år. Han fant at våre kjære huskatter er fra Egypt, hvor de ble dyrket som guder.

Norske og kinesiske forskere samarbeider om CCS-teknologi

Kina satser tungt på karbonfangst og -lagring, med norske partnere

Kinesiske myndigheter satser nå tungt på karbonfangst og -lagring for å berge det globale klimaet. Forskere ved Teknologisenteret på Mongstad og Kjemisk institutt skal hjelpe til med å gjøre karbonfangst-delen av teknologien mer miljøvennlig, ved å redusere trusselen fra utslipp av kreftfarlige stoffer.