Artikkel

Nå skal studentene sees og aktiviseres

Sian Beilock, Chicago
Matteangst var temaet for nevropsykolog og professor Sian Beilocks hovedinnledning under årets MNT-konferanse. Ellers presenterte undervisere fra hele landet ny forskning og praksis. Foto: University of Chicago

Nå skal studentene sees og aktiviseres

- Man må være like kritisk til sin egen undervisning som til sin egen forskning, sa koordinator Cathrine W. Tellefsen ved Kompetansesenteret for realfagsundervisning ved UiO da undervisere, veiledere og ledelse møttes til årets MNT-konferanse.
Cathrine Tellefsen
Cathrine Tellefsen påpekte viktigheten av å engasjere studentene. Foto: UiO

– Man kan ikke basere seg på noen tilfeldige nikk på første rad når man skal sjekke om studentene har forstått det de skal, sier Tellefsen. Utsagnet oppsummerer godt den lærings- og endringsvilligheten som kom frem under årets MNT-konferanse.

MNT-konferansen (matematikk, naturvitenskap og teknologi) gikk av stabelen 30.-31. mars i Oslo. Gjennom to dager drøftet og diskuterte 230 undervisere og administrativt ansatte fra hele landet utvikling og innovasjoner innen MNT-utdanninger.

– Å sikre kvalitet og relevans i utdanningene er en krevende oppgave, sier Knut Mørken ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet (MN) ved Universitetet i Oslo (UiO). Han mener blant annet at man som underviser er som kua som har glemt at hun har vært kalv.

Aktiviserende læringsformer

– Selv om vi har mange dyktige studenter, er det viktig å vektlegge at vi skal lage breddeutdanninger. Da skal det være rom for flere personlighetstyper enn den som lett tar til seg kunnskap gjennom læreboka på egen hånd, sier Mørken.

Samtidig er studentaktive læringsformer i vinden. Man drøfter puslespillteknikk, omvendt klasserom, samsnakk og mange andre teknikker som kan bidra til faglig forståelse.

– Men det er slett ikke alle studenter som liker disse formene, smiler Tone Gregers fra Institutt for biovitenskap ved UiO. Likevel er underviserne samstemte når de viser til resultatene: Selv om det krever mer av både lærere og studenter, oppnår studentene større dybdelæring når de presses til å være mer aktive i læringssituasjonen.

LES OGSÅ:  Rollespill gjør elevene mer aktive i naturfag

- Vi må publisere det vi gjør

I forbindelse med MNT-konferansen er det etablert et open access-tidsskrift for fagfellevurderte artikler. Artiklene var utgangspunkt for mange av diskusjonene og presentasjonene på konferansen.

Kristin Tsigaridas og Tone Gregers, MNT-konferansen 2017

Kristin Tsigaridas og Tone Gregers fra Institutt for biovitenskap ved UiO var ansvarlige for en rundebordsdebatt om studentaktive undervisingsformer. Foto: Anna Valberg/UiO Bruk bildet.

– Det er et viktig poeng å publisere utdanningsforskningen vi faktisk driver med, sier stipendiat Rie Malm ved Institutt for geofag ved UiO. – Hvis vi ikke publiserer, blir det mye vanskeligere å få spredt kunnskapen om god praksis, hva som funker og ikke, sier geologididaktikeren.

Hun holdt innlegg om hvordan geofagstudenter intervjuer forskerne ved instituttet helt i starten av sitt aller første semester ved universitetet.

– På den måten oppdager de mer om hvem som er forskere, hva de holder på med og hva som driver dem. Vi må tenkte konkret på hvordan vi innlemmer førsteårsstudentene i det akademiske miljøet, sier Malm.

Interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev eller følg oss på Facebook.

Behov for delingsarenaer

- Det var svært mange gode, innsendte bidrag. Vi måtte avvise mange, noe som viser at det er stor aktivitet rundt om på lærestedene. Det skjer mye lokalt, men det er tydelig at det er et stort ønske og behov for lærings- og delingsarenaer som denne, sier studiedekan Solveig Kristensen ved MN-fakultetet ved UiO.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var også på plass under konferansen. Han presenterte den nye stortingsmeldingen ”Kultur for kvalitet i høyere utdanning”.

MNT-KONFERANSEN

Den nasjonale MNT-konferansen arrangeres annethvert år.

Skal fremme MNT-utdanningenes kvalitet og relevans ved å bidra til forskningsbasert og vitenskapelige tilnærming til undervisning og læring.

Interesserte inviteres til å dokumentere og dele sine erfaringer og arbeid for å fremme utdanningskvalitet.

Målgruppa er vitenskapelig ansatte innen MNT-utdanning, utdanningsledelse, dekaner, programansvarlige, undervisningsledere, administratorer og studieveiledere,

Arrangeres av Universitets- og høgskolerådet, UHR ved nasjonal fagstrategiske enheter for MNT-feltet (UHR-MNT), Nasjonalt senter for realfagsrekruttering og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO. 

– I meldingen har departementet tatt til seg mange innspill fra miljøene, sier Kristensen. – Meldingen sier tydelig at ansvaret for å tilby utdanning av høy kvalitet skal ligge hos både universitetsledelsen og fagmiljøene. Nå kjennes det som om alle gode krefter drar i samme, riktige retning.

Må lære å håndtere matteangst

Matteangst kan oppstå allerede i seksårsalderen, sier nevropsykolog og hovedinnleder Sian Beilock fra Unversity of Chicago.

Gjennom avbildningsteknikker som måler aktivitet i hjernen, samt kvantitative og kvalitative undersøkelser av barn og voksne, har hun og teamet hennes påvist at matteangst ikke er det samme som «dårlig i matte». Smertesentrene i hjernen trigges når matteengstelige så mye som tenker på å skulle løse en matteoppgave.

Førsteamanuensis Marianne Fyhn ved Institutt for biovitenskap ved UiO fortalte at fryktminner dannes lett og lagres lenge. Derfor kan uheldige opplevelser forbundet med matematikkundervisningen barn får i småskolen muligens legge grunnlaget for angsten studentene opplever i høyere utdanning.

– Fordi den rasjonelle delen av hjernen kan lammes i en usikker sitasjon, blir det desto viktigere å sørge for at studentene opplever et trygt læringsmiljø, fortsetter Ilan Villanger fra ForVei ved MN-fakultetet ved UiO.

– En student sa en gang at «Det jeg trenger for å lykkes, er at noen sender meg en SMS hvis jeg ikke dukker opp på forelesning», forteller Villanger. Det sier noe om hvor viktig det er for studenter at de føler seg sett og ivaretatt.

Mer om utdanning på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

RobertLyleBarn

Pregnant women’s short-term use of paracetamol may protect the fetus

Researchers at the University of Oslo and the Norwegian Institute of Public Health have earlier found a link between pregnant women's long-term use of paracetamol, which is one of the world's most commonly used medications, and an increased incidence of ADHD among their children. But when pregnant women use only a little paracetamol, the incidence of ADHD among their children is reduced.

 

Bildet er fra en demonstrasjon i Washington DC i april 1971

The Long Peace most likely began during the Vietnam War

The famous cognitive psychologist and best-selling popular science author Steven Pinker has described the period after World War II as "The Long Peace". But statiticians Nils Lid Hjort and Céline Cunen at the University of Oslo crunched all the numbers about interstate wars and found that "The Long Peace" in fact started later – during the Vietnam War. When Pinker read about their research, he was impressed.