Artikkel

Gjør informasjon gratis med forenklet internett

internett, dekning, Asia
Flere selskaper arbeider for å gi folk gratis tilgang til internett. Men skal det være en viss mengde informasjon eller spesielle sider som er gratis? Illustrasjonsfoto: Colourbox

Gjør informasjon gratis med forenklet internett

Tilpasset internett der folk har dårlig råd eller det ikke finnes i dag, skal bidra til bedre helse, utdanning og økonomi.

Som gjesteland på G20-toppmøtet må Norge bidra til å endre verden, skrev statsminister Erna Solberg i en kronikk i Aftenposten vinteren 2017. Hun trakk frem tre områder hun mener vi må ta tak i:

1. FNs bærekraftsmål og Agenda 2030.
2. Migrasjon og partnerskap med Afrika.
3. Helse og utdanning.

– Digital informasjon er grunnleggende for å nå disse målene, sier professor Josef Noll ved UiOs Institutt for teknologisystemer.

Josef Noll
Josef Noll, av Linn Eirin Paulsen/UiO Bruk bildet.

Skillet mellom rik og fattig øker

Verdens åtte rikeste menn eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning, viser en rapport publisert av oganisasjonen Oxfam. Skillet mellom rik og fattig øker stadig, og det er større enn man tidligere har fryktet.

– For å minske skillet mellom rik og fattig, er tilgang til informasjon på internett essensielt. Informasjon er basis for utdanning, helse og entreprenørskap, fastslår Noll.

I 2014 var han med på å stifte The Basic Internet Foundation, som jobber med å tilby fri adgang til tilpasset internett i områder med lav eller ingen dekning og store behov.

Drømmen er en verden hvor alle kan åpne nettleseren og få gratis tilgang til informasjon på internett og at ingen skal måtte velge mellom internettilgang og mat og medisiner. Tall fra The International Telecommunication Union viser at over halvparten av verdens befolkning var uten tilgang til internett i 2016. I Europa gjelder dette 21 prosent av befolkningen, og i Afrika er tre fjerdedeler av befolkningen uten internettilgang.

BasicInternet.no er konseptet forklart slik: “Basic Internet er designet for å overføre tekst og bilde. Nøkkelen ligger i at konseptet bruker lav kapasitet, hvilket er essensielt ved bruk av satellitt. Teknologien tillater ved simultan bruk mellom 400 og 600 brukere på 1 MB/s, hvilket er radikalt flere enn ved bruk av en standard nettleser.”

Kritisk til Facebook-initiativ

Det er flere som jobber for tilgang til gratis internett i områder med store behov, noe som i utgangspunktet bare burde være positivt.

– Tanken om gratis internett er god, sier Noll.

For eksempel har Facebook startet Internet.org, som tilbyr gratis tilgang til enkelte nettsider. Appen som tilbyr disse tjenestene ble omdøpt til Free Basics i 2015. Men Facebook er blitt kritisert fra flere hold for å true nettnøytralitet, og i India ble Free Basics blokkert nettopp på grunn av dette. Noll er enig i kritikken:

– Skal Facebook bestemme hva som er informasjon og hvilke nettsider som er gratis?

Kjeller-miljøet

Forskningsmiljøet på Kjeller, der Noll jobber, har helt siden 70-tallet spilt en stor rolle i utviklingen av internett. I 1973 kom Arpanet til UNIK (Universitetssenteret på Kjeller), som det første stedet i Europa. Dette utviklet seg etterhvert til det internettet vi kjenner i dag.

På 90-tallet startet Opera Software sin virksomhet på Kjeller. Da UNIK gikk sammen med Kjeller Innovasjon for å gjøre internett tilgjengelig i deler av Afrika, ble Opera en naturlig samarbeidspartner.

Opera Mini er en nettleser for mobile enheter som bruker en server til å hente tekst og bilder fra en nettside og komprimerer innholdet før det blir sendt til mobiltelefonen. Mindre data blir sendt, nettleseren blir raskere og prisen lavere. Opera Mini er dermed et eksempel på InfoInternet-standarden som brukes til Basic Internet.

Basic Internet illustrasjon
Dette er planen, en miks av gratis, betalt og lokalt lagret innhold. Illustrasjon: Basic Internet

Et globalt nettverkskontrollsenter er bygget på Kjeller, og dermed trengs det bare én enkelt ruter ute i verden for å tilby aksess til InfoInternet. PC, smarttelefoner og nettbrett kan kobles til uten ekstra konfigurasjoner. I tillegg kan stiftelsen være behjelpelig med å skaffe enkle og rimelige nettbrett som kommer ferdig installert.

Vil du har flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

DigI-prosjektet

UiO og BasicInternet har gått sammen om DigI-prosjektet (The Non-discriminating access for Digital Inclusion) og jobber for å tilby tilgang til InfoInternett i Kongo og Tanzania. Det er et treårig prosjekt som ble startet opp av Forskningsrådet gjennom Visjon 2030-initiativet. Noll forteller at prosjektet er i sin første fase nå, og det jobbes blant annet med teknologi og utvelgelse av landsbyer som skal delta i prosjektet.

Ideen er at grunnleggende informasjon (tekst og bilde) på internett skal være gratis for alle, mens det vil være mulig å betale for utvidet tilgang til multimediainnhold. I samarbeid med Global Health Media vil informasjonsvideoer spesielt rettet mot kvinners helse bli gjort lokalt tilgjengelig (offline), for eksempel på enkelte helsestasjoner i landsbyene. Dette er informasjon som kan være livsviktig for kvinner og barn i utviklingsland.

Noll er tydelig engasjert i saken.

– Jeg har brukt flere tiår av livet på å tjene penger for industrien og menneskene på toppen av pyramiden. Bunnen av pyramiden henger etter, og det er på tide å gjøre noe med det.

Kontakt:

Josef Noll, professor ved Institutt for teknologisystemer

Mer på Titan.uio.no:

 

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Ann-Cecilie Larsen

I stjerneklassen

– Vi lager nye og eksotiske isotoper ved å skyte atomkjerner på hverandre. Slik oppsummerer Ann-Cecilie Larsen jobben som forsker ved Fysisk institutt. Men den handler også om Star Wars og Dr. Who.

Kari Kveseth, spesialrådgiver ved Kjemisk institutt

– Nå er det på tide med en nobelpris igjen!

Nå planlegges feiringen av 50-årsjubileet for den eneste helnorske naturvitenskapelige nobelprisen. – Det er verdensmesterskapene vi må sikte mot! Da må forskerne våre kanskje starte i kretsmesterskapene for å øve seg, men vi må hele tiden sikte høyere, sier Kari Kveseth.