Artikkel

Et lite skritt for en robot ...

Tønnes Nygaard
– Roboten gikk som en full mann på vei hjem fra byen, forteller Tønnes Nygaard om da han skulle lære roboten å gå. Men den lærte lynraskt. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Et lite skritt for en robot ...

Selvstendig læring og allsidighet er nøkkelen til utvikling av fremtidens roboter. En UiO-designet robot har nå lært seg selv å gå.
Matias Hermanrud Fjeld, MNKOM
Matias Hermanrud Fjeld er masterstudent i informatikk, programmering og nettverk. Han har skrevet artikkelen som en del av formidlingskurset MNKOM.

– Roboter er i utgangspunktet dumme som brød, forklarer stipendiat Tønnes Nygaard ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo.

Han var lei av å vente på roboter som brukte evigheter på å ta det første skrittet. Derfor laget han en robot som lærte uvanlig fort å gå. For å få det til, ga han roboten en vag oppskrift og lot den finne ut av detaljene selv.

Knall og fall

Roboten trente i korte intervaller på inntil 50 sekunder. Hver gang gjorde den små justeringer og prøvde igjen. Den første halvtimen falt den mye.

– Roboten gikk som en full mann på vei hjem fra byen, sier Nygaard.

Men etterhvert kunne  han se fremgangen tydelig, og roboten falt mindre. Etter tre timer var det ikke mer å lære. Da gikk den perfekt.

– Den fant ut mer om gåing på tre timer enn jeg kunne lære den på flere dager, forklarer forskeren.

Da roboten var utlært, kunne den gå på mange forskjellige måter - noen raske, noen mer stabile. Roboter som lærer på egen hånd, finner ofte frem til løsninger som mennesker ikke klarer å forutse i forkant. Løsningene kan forskere bruke til å forbedre neste generasjon med roboter.

Må tilpasse seg

Dagens roboter er gode på enkeltoppgaver, men ikke gode til å lære nye ferdigheter. Fremtidens roboter må kunne litt om mye, akkurat som mennesker. De samme teknikkene kan brukes til å gi oss mer tilpasningsdyktige roboter som lærer nye ferdigheter fortere.

– Det er de som har klart å tilpasse seg, som gjør det best, sier Nygaard.

Han forklarer at nøkkelen til fremtidens roboter er at de må bli mer allsidige og selvstendige.

Her kan du lese mer om roboten Nygaard har laget: Lærer som et menneske

Ikke noe Terminator-scenario

Men robotene vil ikke ta over verden helt ennå, forsikrer Nygaard:

– Nei, ikke med det første i hvertfall. Robot-forskning er veldig lite sexy.

Han mener det er et stort gap mellom hva folk tror om roboter og hvordan de faktisk oppfører seg. Veien til en menneskelignende robot er ufattelig lang.

Over tid kan nok roboter lære seg å bli flinke til det meste mennesker kan. Enn så lenge har de nok med å lære seg å gå.

Mer på Titan.uio.no:

Er du interessert i flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Flere artikler fra studenter som har gått på formidlingskurset MNKOM

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

internett, dekning, Asia

Gjør informasjon gratis med forenklet internett

Tilpasset internett der folk har dårlig råd eller det ikke finnes i dag, skal bidra til bedre helse, utdanning og økonomi.

Som gjesteland på G20-toppmøtet må Norge bidra til å endre verden, skrev st

Nordlys

Kristian Birkeland: Verdens første romforsker

Han oppfant kunstgjødselen og startet Norsk Hydro, ble nominert til nobelprisen åtte ganger og døde før han ble 50. Nå skal han feires. Bli med på en vandring gjennom Kristian Birkelands liv og arbeid.

Sian Beilock, Chicago

Nå skal studentene sees og aktiviseres

– Man kan ikke basere seg på noen tilfeldige nikk på første rad når man skal sjekke om studentene har forstått det de skal, ble det sagt på årets MNT-konferanse om utdanning i realfag.