Artikkel

– Mobildata kan begrense katastrofer og fattigdom

Pål Roe Sundsøy
Mobiltelefonen kan brukes til langt mer enn å ringe og surfe med, viser forskningen til Pål Roe Sundsøy. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

– Mobildata kan begrense katastrofer og fattigdom

Mobilen er blant de beste kildene til analyse av store datamengder, såkalt Big Data. Kunnskap om hvordan informasjon spres og hvordan folk handler for eksempel ved en varslet katastrofe, muliggjør målrettet hjelp ved tilsvarende hendelser.

– Det handler om å forstå menneskelige reaksjoner i en krisesituasjon, sier Pål Roe Sundsøy.

Den ferske doktoren påpeker at mobiltelefonen kan brukes til å innhente informasjon om hvordan folk reagerer når de for eksempel opplever terror og katastrofer. Hvor er de og hvor beveger de seg, hvem ringer de til, når ringer de, hvor lenge varer samtalen - dette er spørsmål mobilen kan gi svar på. 

Mobildataene sier mye om deg

Sundsøy har forsket på hvordan disse mobildataene kan brukes til ulike samfunnsnyttige formål. Han har jobbet med datasett på fra 500 millioner til 300 milliarder observasjoner – som dekker flere millioner mennesker.

Pål Roe Sundsøy, Bangladesh
Kartet gir et bilde av fattige og rikere områder i Bangladesh generert fra en kombinasjon av mobil-og satelittdata ved hjelp av prediksjonsalgoritmer.  Rød farge indikerer de fattigste områdene .

Tradisjonelt er mobildata blitt brukt til å sende regninger til folk. Men parametere som dato, tid, datavolum, type (ringing, SMS, data), lokalisering, sender og mottaker kan brukes til mye annet.

Gjennom utvikling av såkalte predikasjonsalgoritmer (maskinlæring) kan mobildataene brukes til blant annet å identifisere fattigdom, inntekt og analfabetisme. Målingene blir hyppigere og bedre og med mye høyere geografisk oppløsning enn hva som er mulig i dag med tradisjonelle datakilder.

Med slik informasjon kan man for eksempel måle økonomiske sjokk nesten i sann tid. Det gjør det enklere for myndighetene å sette inn målrettede tiltak i de mest sårbare områdene.

Vil du lære mer om kunstig intelligens og maskinlæring? Kom på foredrag på Blindern førstkommende tirsdag.

Anonymiserte data

– Ved å kombinere mobil– og satelittdata kan vi måle økonomisk velstand mer nøyaktig enn tidligere  – i både tid og rom.  For eksempel kan høyt mobilforbruk indikere adgang til finansielle tjenester, mens forflytning og sosiale nettverk kan gi informasjon om økonomiske muligheter,  påpeker Sundsøy.

Han har jobbet med doktorgraden ved UiO og Institutt for informatikk i samarbeid med sin tidligere arbeidsgiver Telenor, samt forskere ved MIT Media Lab og den frivillige organisasjonen Flowminder.

– Hvordan håndterte dere personvernet til mobilbrukerne?

– Vi har kun jobbet med anonymiserte data. Vi vet ikke hvem de ulike abonnentene er og ikke hva som blir sagt og skrevet i samtaler, meldinger og lignende, sier Sundsøy.

Bestevenn ble kontaktet først

Han har blant annet  jobbet med å analysere mobilaktiviteten rett etter at terrorangrepet startet 22. juli 2011 og i forbindelse med en stor naturkatastrofe i Bangladesh.

Sammen med de andre forskerne bygget han et databasert sosialt nettverk med bakgrunn i mobiltrafikken da bomben smalt i Oslo sentrum.

Noen av funnene:

  • Folk kontaktet sin beste venn først, men brukte mer tid på å samtale med fjernere venner enn normalt.
  • Mobiltrafikken internt i Oslo, samt inn til og ut av Oslo, økte dramatisk – opptil 300 prosent i forhold til normalen på enkelte steder.
  • Mobiltrafikken internt i regioner utenfor Oslo økte også sterkt, kontakten mellom naboer ble sterkere.
Pål Roe Sundsøy, Bangladesh
Illustrasjonen viser hvordan mennesker forflytter seg mellom basestasjoner i Bangladesh over en tre måneders periode. Figuren er basert på mobildata fra Grameenphone. 

I prosjektet i Bangladesh brukte Sundsøy og forskerkollegene data fra mobiltelefoner for å studere hvordan folk reagerte og forberedte seg på en ventet syklon, blant annet hvor de forflyttet seg og hvem de kontaktet. I dette prosjektet ble det også benyttet satellittbilder.

Sundsøy påpeker at terrorhandlingen 22. juli var svært vanskelig å forutse, i motsetning til for eksempel en ventet syklon.

– Likevel kan vi i begge tilfeller lære noe av hvordan informasjonen spres, hvordan folk handler i slike situasjoner og hvordan store folkemengder forflytter seg. Det kan være nyttig for å sette i verk mer effektive tiltak. Det gir mulighet for raskere og mer målrettet hjelp ved senere katastrofer.

Mer effektiv markedsføring

Mobildataene kan også brukes til å kartlegge store sosiale nettverk. De kan dermed brukes til å målrette markedsføring og øke forståelsen for hvordan produkter spres – ikke minst i menneskers omgangskrets.

Sundsøy og kollegene gjennomførte et større prosjekt i Asia hvor de identifiserte disse sosiale nettverkene.

– Ved bruk av kunstig intelligens økte adopsjonen av produktene 13 ganger mer enn en profesjonell markedsfører kunne få til, forteller han.

– Slike teknikker fører til skreddersydde kampanjer og mindre irrelevant reklame, sier Sundsøy, som framover vil jobbe med lignende teknologier hos sin arbeidsgiver Norges Bank Investment Management (Oljefondet).

Les mer:

Mapping poverty using mobile phone and satellite data

Mobile Phone Data Reveals Literacy Rates in Developing Countries

Mer på Titan.uio.no:

Interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Ann-Cecilie Larsen

I stjerneklassen

– Vi lager nye og eksotiske isotoper ved å skyte atomkjerner på hverandre. Slik oppsummerer Ann-Cecilie Larsen jobben som forsker ved Fysisk institutt. Men den handler også om Star Wars og Dr. Who.

Inger Sandlie

Den utrettelige idégeneratoren

I BIRKELANDS SPOR: Professor Inger Sandlie jakter alltid på innovasjoner – både i eget hode og ikke minst hos studenter og forskerkolleger.
Kari Kveseth, spesialrådgiver ved Kjemisk institutt

– Nå er det på tide med en nobelpris igjen!

Nå planlegges feiringen av 50-årsjubileet for den eneste helnorske naturvitenskapelige nobelprisen. – Det er verdensmesterskapene vi må sikte mot! Da må forskerne våre kanskje starte i kretsmesterskapene for å øve seg, men vi må hele tiden sikte høyere, sier Kari Kveseth.