Artikkel

– For å finne de gode svarene, må man først finne de gode spørsmålene

Grethe Viksaas
Grethe Viksaas påpeker at gründertilværelsen ikke er en jevn motorvei fram til målet. Det handler om hardt arbeid. Foto: Basefarm

– For å finne de gode svarene, må man først finne de gode spørsmålene

I BIRKELANDS SPOR: Grethe Viksaas studerte matte og statistikk for å bli lærer. Så skjønte hun at om hun ble sjef i et IT-selskap, kunne hun også få jobbe med mennesker.

Basefarm-gründeren har et iboende konkurranseinstinkt og gir seg ikke når hun først har bestemt seg.

Disse egenskapene var høyst trolig en viktig årsak til at hun holdt et høyt nivå som skøyteløper på 70-tallet – hvor hun deltok i flere internasjonale konkurranser, blant annet et allround-VM.

Og ikke minst mener hun at hun hadde god bruk for disse egenskapene da hun i år 2000 startet IT-selskapet Basefarm, som nå har en omsetning på rundt 700 millioner kroner og 400 ansatte.

I birkelands spor

Grethe Viksaas (58)

UiO-bakgrunn: Cand scient (hovedfag) i informatikk fra 1988.

Innovasjon: Grunder av selskapet Basefarm, som er leverandør av drifts- og IT-tjenester på nett.

Stilling: Arbeidende styreleder i Basefarm.

........

I år er det 150 år siden fysikkprofessor Kristian Birkeland (link is external)ved UiO ble født og 100 år siden han døde.

Birkeland utviklet kunstgjødsel, som trekkes fram som Norges viktigste oppfinnelse og dannet grunnlaget for etableringen av Norsk Hydro.

Flere med bakgrunn fra realfag og teknologi ved UiO har fulgt "i Birkelands spor" og skapt innovasjoner og bedrifter.

Titan.uio.no har stilt ti spørsmål til ti av de fremste innovatørene.

1) – Hva var bakgrunnen for ditt utdanningsvalg, hvorfor informatikk?

– Jeg startet egentlig med en kjemiutdanning på Oslo Ingeniørhøyskole. Men jeg oppdaget raskt at det ikke førte til en type jobb som jeg hadde lyst til å fortsette med, så jeg begynte å ta fag på kveldstid. Hensikten var å samle vekttall, så jeg kunne undervise i ungdomsskolen og på gymnaset.

– Jeg har alltid likt å jobbe med mennesker og tenkte at læreryrket måtte være noe for meg. Det ble matematikk og statistikk. Veien videre til informatikk var ganske naturlig. Jeg fikk to barn underveis i deltidsstudiene og tok til slutt hovedfag på UiO med ekstern veileder fra Norsk Data.

– Deretter begynte jeg å jobbe for Norsk Data og fikk raskt lederansvar. Ledelse betyr som kjent også å arbeide med mennesker.

2) – Hva var det viktigste du lærte under utdanningen/forskningen ved UiO?

– Det har helt klart vært veldig nyttig for meg i alle jobber senere å ha innsikt i hvordan datamaskiner, og spesielt operativsystemer, er bygget opp.

– Ut over det tror jeg det viktigste man lærer gjennom studier er å angripe og løse problemstillinger på en systematisk måte.

3) – Hvorfor ble du gründer?

– Det var i den perioden internett utgjorde en disruptiv teknologi. Jeg og noen kolleger så et mulighetsvindu i 1999-2000. Internett var i ferd med å bli brukt til seriøs forretningsdrift. Men det var ingen som hadde spesialisert seg på å drifte virksomhetskritiske internett-tjenester.

– Vi mente det ville bli et stort behov for det, og vi visste at vi var gode til det. Det hadde også alltid vært en drøm å kunne lage et firma sammen med «de flinkeste folkene i verden».

4) – Hvordan kom du på ideen?

– En av kollegene mine og jeg begynte å snakke om at vi burde bruke denne muligheten til å starte vårt eget. Så ble vi kjent med noen som var villige til å støtte oss med ting vi ikke kunne – og med penger. Så var vi i gang.

5) – Hva er din viktigste innovasjon?

– Jeg vet ikke om «innovasjon» er riktig utrykk på det, men utviklingen av Basefarm over de 16-17 årene vi har holdt på, har vært en reise der vi stadig har måtte forholde oss til utviklingen rundt oss. Samtidig vokste vi og måtte finne nye måter å gjøre ting på. Det handler mer om en kontinuerlig evolusjon enn en enkeltstående innovasjon.

6) – Hva/hvem har hatt størst betydning for din suksess?

– Det er alle de menneskene som har kommet inn i Basefarm med årene og tatt eierskap i det vi driver med. Og så er det kunder som har gitt oss tillit og vært med på å utvikle selskapet til det det er i dag.

7) – Har du noen erfaringer du vil dele med andre?

– Det som teller aller mest for å nå målene, er teamet. Med de riktige menneskene om bord kan man få til nær sagt hva som helst. Det å jobbe tett med kundene og lære sammen med dem, har også en stor verdi.

– Ellers er det én ting jeg alltid gjentar: «Systematisk arbeid virker alltid». Det gjelder uansett hvilke problemstillinger man jobber med: For å finne de gode svarene, må man først finne de gode spørsmålene.

– Også gjennom idretten lærte jeg at det er nytter å jobbe systematisk, og ikke minst det at ingen ting kommer gratis.

Interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

8) – Hvordan kan universitetene/forskningsmiljøene stimulere til mer innovasjon blant studenter og forskere?

– Jeg tror det gjøres mye i dag. Mye mer enn da jeg selv var student. Jeg har tro på at det er mye krutt i å møte andre miljøer. Bakgrunnen for innovasjon må være at man har et problem som skal løses. Igjen dreier det seg om å finne det gode spørsmålet, og så er neste steg å bruke kunnskap og kreativitet til å løse det. Et godt grunnlag for å oppmuntre til innovasjon er kanskje dermed å la studentene få innblikk i næringslivet og de utfordringene som finnes der?

9) – Hvilken type innovasjon blir Norges neste «oljeeventyr»?

– Jeg er ikke sikker på om vi kommer til å se noe nytt «oljeeventyr». Det positive med nedgangen i oljesektoren har dog vært at det blir mer fokus på nyskapning innen andre områder. Det gjelder både investorsiden og tilgangen til flinke folk.

– For tiden er jeg spesielt opptatt av det å kunne utnytte den mengden av data som samles inn rundt omkring. Det munner ut i maskinlæring og automasjon, og mange mener at fremtidens vinnere er de som klarer å samle og utnytte informasjon best.

– Om vi skal lete etter et nytt oljeeventyr, bør vi kanskje kikke på områder der Norge har naturlige forutsetninger for å lykkes. Vi har lange tradisjoner med teknologi knyttet til sjøfart, fiske, geologi og den slags – i kombinasjon med IT, naturligvis.

10) – Har du noen råd til forskere/studenter med en gründer i magen?

– Det finnes massevis av ideer. De fleste av dem ender aldri opp i noen virksomhet. For å få til det, må ideen adressere et viktig behov i markedet. Det er helt avgjørende å ha et team som har vilje og evne til å iverksette, slik at man dekker behovet bedre enn konkurrentene. Som regel trenger man også å ha med seg noen med penger.

– Drivkraften må ikke være «å bli rik i en fei» - noen få har nok lyktes med det, men det er stort sett bare flaks.

– Og så må man være forberedt på at det ikke er noen jevn motorvei fram til målet. Det er hardt arbeid. Ting tar som regel lengre tid enn man har tenkt - og koster mer.

Mer på Titan.uio.no:

Les om andre som har fulgt "I Birkelands spor"

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også