Artikkel

Kreering i Aulaen - 16. mars 2017

Munch solen
Under kreeringen sitter jeg med ryggen til dette bildet, men det gjør ikke publikkum i Aulaen.

Kreering i Aulaen - 16. mars 2017

I går var det kreering i Aulaen og det var den 17de kreeringen siden jeg startet som dekan i januar 2013. Her kan du lese gårsdagens tale, og som alle tidligere taler finner du 2-3 setninger om innholdet i avhandlingene til de som var tilstede.

Søker du på order "kreering" her på bloggen finner du de 16 andre talene. Samlet gir disse talene et meget godt bilde på hva vi driver med av forskning  og for meg er det utrolig lærerikt å skrive disse talene.

--------------------------------------

Forskning innen naturvitenskapene handler om å utvikle nye teorier for å forstå hvordan naturen er, utvikler seg og henger sammen.

Forskning innen naturvitenskapene handler om å utføre eksperimenter for å forstå hvordan naturen er, utvikler seg og henger sammen.

Forskning innen naturvitenskapene handler også om å bruke datamaskiner, noen ganger de største datamaskinene vi har, for å forstå hvordan naturen er, utvikler seg og henger sammen.

Ved hjelp av datamaskiner kan vi simulere fenomener og prosesser, og vi kan raskt søke gjennom og finne hemmeligheter i store datamengder.

Bruk av datamaskiner på denne måten kalles gjerne den tredje vei til økt erkjennelse innen naturvitenskapene. Datamaskinen har blitt vårt viktige verktøy.

Noen av dagens kandidater har arbeidet med datamaskinberegninger, altså den tredje vei til økt erkjennelse innen naturvitenskapene.

Men nå til dagens oppgave! Jeg har den glede å presentere for Universitetets rektor våre kandidater som i løpet av de siste månedene har forsvart sine doktorgrader ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Jeg vil be kandidatene komme opp i  to puljer.

Første pulje består av kandidater som i all hovedsak har arbeidet innen ulike naturvitenskapelig disipliner, inkludert farmasi.

Jeg ber følgende 8 kandidater komme opp til podiet:

  • Thomas Scellenberger
  • Linda Aune-Lundberg
  • Benedikt Lerch
  • Madeleine Lystad Fosslie
  • Janne Olsen Frenvik
  • Xia Sheng
  • Ida Myhrer Stø
  • Sigurd Øien-Ødegaard

Store deler av Svalbard er dekket av isbreer. Thomas Schellenberger har ved hjelp av data fra satellittbilder studert bevegelser i disse breene og hvordan disse isbreene bidrar til den globale havnivåstigningen. Dette er viktig kunnskap i arbeidet med å kartlegge isbreers samlede bidrag til havnivåstigning når temperaturen på jorda stiger slik den gjør nå på grunn av klimaendringene.

Kartlegging av arealressurser, herunder miljø- og klimaendringer, over store landområder er krevende. Linda Aune-Lundborg har i sin avhandling undersøkt metoder for beregning av arealoversiktet der tilgang til data er begrenset. Dette er bl.a. brukt for å identifisere områder med høyt potensiale for utmarksbeite og estimering av beitekapasitet.

Benedikt Lerch har i sin avhandling studert petroleumssystemer i Barentshavet. Han har bl.a. funnet at det er fire forskjellige petroleumsfamilier i sør-vestlige delen av Barentshavet og at mange oljer viser seg å være blandinger av oljer fra ulike kildebergarter.

Epigenetikken studerer hvordan DNA leses og uttrykkes. Påvirkning fra miljøet kan føre til epigenetiske endringer.  Madeleine Lystad Fosslie har i sin avhandling studert et par proteiner som styrer hvordan DNAet kopieres, repareres og benyttes i epigenetisk regulering. Dette er viktig, bl.a. for å forstå årsaken til at kreft oppstår og utvikler seg.

Janne Olsen Frenvik har i sin avhandling utviklet metoder for fremstilling og rensing av en ny type målrettet legemiddel som benyttes mot kreft. Hensikten har vært finne løsninger som både fjerner uønskede radioaktive elementer og bevarer de riktige målrettede elementene som legemiddelet er avhengig av for å virke.

Xia Sheng har i sin avhandling identifisert viktige komponenter i molekylære mekanismer i prostatakreft. Denne kunnskapen har gjort det mulig å utføre mer målrettede angrep på prostatakreft i kliniske modeller, som i sin  tur gir grunnlag for klinisk  behandling.

Store deler av verdens matproduksjon kommer fra ulike plantearter, men tidlig absisjon fører til redusert produksjon. Absisjon betyr at organer, som blomster og kronblader, faller av planter. Ida Myhrer Stø har studert et protein som styrer denne prosessen og gitt oss kunnskap som kan gi grunnlag for en mer effektiv og robust matproduksjon.

Sigurd Øien-Ødegaard har i sin avhandling undersøkt fundamentale egenskaper ved et zirconium-basert porøst materiale, også kalt MOFs – metal-organic frameworks. Disse materialene kan brukes til lagring av gasser og som katalysatorer i kjemiske prosesser.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Andre pulje består av kandidater som har arbeidet med oppgaver innen matematisk fag, fysikk og informatikk.

Jeg ber følgende 9 kandidater komme opp til podiet:

  • Øyvind Bleka
  • Olav Nikolai Breivik
  • Øyvind Evju
  • Marie Lilleborge
  • Ralf Greisiger
  • Trine Wiborg Hagen
  • Kjetil Kjernsmo
  • Anna Zaytzeva
  • Gabriele Simone

Øyvind Bleka har i sin avhandling utviklet og implementert statistiske verktøy for analyse av kompliserte DNA-profiler. Verktøyet har stor praktisk betydning innen rettsmedisinske anvendelser da verktøyet bidrar til å øke muligheten for å identifisere personer i kompliserte profiler.

Trålerfiske etter reker i Barentshavet gir bifangst av andre arter.  Olav Nikolai Breivik har i sin avhandling utviklet en statistisk modell for å utføre kostnadseffektiv regulering av fiskeri i Barentshavet, herunder få gode prediksjoner av bifangst som blir tatt i ordinært kommersielt fiske.

Små utposninger på blodårer i hodet kan sprekke og gi alvorlige slag. Simuleringer har blitt brukt for å forsøke å forstå risikoen ved ulike typer utposinger på blodårer. Øyvind Evju har i sin avhandling studert og evaluert disse simuleringsmetodene basert på ulike antagelser.

Er det likhetstrekk mellom å planlegge oljeleting i Nordsjøen og finne det optimale programmet for undersøkelse av brystkreft. Marie Lilleborge har med sine statistikk-briller utformet retningslinjer for hvordan evaluere verdien av informasjon når mye er ukjent og hvilke typer undersøkelse som er mest effektive uavhengig av anvendelsesområder – i dette tilfelle oljeleting eller brystkreft.

Ralf Greisiger har i sin avhandling arbeidet med å utvikle objektive målekriterier basert på bilder fra implantater som skaper lyder som kan høres av døve. Hvert år får ca. 125 mennesker i Norge slike implantater. Formålet er å forbedre talegjenkjenning hos døve.

Jakter på å forstå de grunnleggende egenskapene i naturen er en symbiose mellom å utvikle teorier og utføre eksperimenter. Trine Wiborg Hagen har i sin avhandling utviklet en ny eksperimentell metode som gir økt forståelse av underliggende strukturer i atomkjerner, særlig kjerner odde kjerner som av en eller annen grunn er kraftig deformert.

Verdensveven inneholder store mengder data åpent tilgjengelig for alle. Disse er desentraliserte og finnes overalt. Dette skaper både utfordringer og muligheter. Kjetil Kjernsmo har i sin avhandling tatt for seg et spørrespråk, nærmere bestemt SPARQL, og studert styrker og svakheter ved dette verktøyet for å oppnå mer robust tilgjengeliggjøring av informasjon fra verdensveven.

Anna Zaytseva har i sin avhandling studert hvordan utviklingen av informasjonsteknologi og datasystemer på den ene siden og juss, lover og forskrifter på den andre siden gjensidig bidrar til å forme hverandre. Under arbeidet er det utviklet algoritmer som avdekker uavklarte forhold mellom IKT og juss!

Kontraster er identifisert som en viktig del av hvordan vi oppfatter bilder.  Gabriele Simone har i sin avhandling studert ulike metoder for å måle kontraster i bilder. Metodene kan anvendes på bilder av ulike fenomener, men har vist seg særlig nyttig i medisinsk bildeanalyse.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)