Artikkel

Solforskning RoCS

Mats Carlsson
Professor i astronomi Mats Carlsson skal lede det nye SFF-senteret Rosseland Centre for Solar Physics. Foto: Anna Kathinka Dalland Evans Bruk bildet.

Solforskning RoCS

Solforskningsgruppen ved Institutt for teoretisk astrofysikk blir nytt senter for fremragende forskning.

Navnet på det nye senteret blir Rosseland Centre for Solar Physics (RoCS). Og dette rocker!

Senteret er oppkalt etter den store norske astronomen Svein Rosseland, som grunnla Institutt for teoretisk astrofysikk i 1934.

Hvordan fungerer sola?

Målet for det nye senteret er å forstå hvordan vår nærmeste stjerne, sola, faktisk fungerer.

Ved å kombinere observasjoner av sola med avansert datamodellering, skal senteret utvikle ny kunnskap om partikkelakselerasjon og oppvarming både inni og rundt sola. Slik kan man avdekke prosesser som har direkte konsekvenser for jordas atmosfære og betingelsene for livet på jorda.

Får støtte i ti år

Forskningsrådet har gitt ti forskningsmiljøer status som Senter for fremragende forskning (SFF), fem av dem ligger på UiO. Sentrene får tilsammen 1,5 milliarder kroner over ti år for å drive forskning på internasjonalt toppnivå.

Det nye senteret omfatter hele solfysikkgruppen ved Instiutt for teoretisk astrofysikk. Mats Carlsson leder senteret, mens Viggo Hansteen, Boris Gudiksen, Luc Rouppe van der Voort, Sven Wedemeyer og Bart De Pontieu er såkalte principle investigators (PI) for senteret.

Mer på Titan.uio.no:

Er du interessert i flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Gard Thomassen

Forskningsdataenes sikre hule

IT-revolusjonen har gitt forskerne nye, slagkraftige verktøy og har ført til store gjennombrudd. Manglende tilgang på sikre datasystemer har imidlertid vært en bremsekloss.
Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.