Artikkel

Fem nye Sentre for fremragende forskning til UiO

Fem nye Sentre for fremragende forskning til UiO

Dagens hyggeligste nyhet, mener UiOs rektor Ole Petter Ottersen
UiOs rektor Ole Petter Ottersen er stolt av sine ansatte. Foto: Terje Heiestad Bruk bildet.

– Dette er en stor dag for Universitetet i Oslo. At vi får fem av de ti nye sentrene, er en stor anerkjennelse av UiO som institusjon, men jeg vil først og fremst gratulere og berømme de nye senterlederne og deres fagmiljøer som har vunnet frem i konkurranse med 150 søkere totalt. De fem nye sentrene ved UiO vil drive fremragende grunnforskning med stort potensiale for vitenskapelige gjennombrudd og de vil ha stor betydning for utviklingen innen sine fagområder, sier rektor Ole Petter Ottersen.

Internasjonalt nivå

Med den nye tildelingen vil UiO ha 15 av 26 Sentre for fremragende av forskning (SFF). De nye sentrene vil få en grunnfinansiering på 15 millioner kroner pr. år i ti år. Vitenskapelig kvalitet på høyt internasjonalt nivå er hovedkriteriet for prioritering av søknadene til SFF. Dette gjelder både for forskningen som er planlagt og for senterets vitenskapelige ledelse. Sentrene skal være aktive i utdanning av forskere og ha omfattende internasjonalt samarbeid.

I tillegg til de fem sentrene som ledes fra UiO, er Universitetet i Oslo med som likeverdig knutepunkt for ett av sentrene som skal ledes fra NTNU, Porous Media Laboratory. Eirik Grude Flekkøy og Knut Jørgen Måløy ved Fysisk institutt er sentrale ved UiOs del av senteret.

LES OGSÅ: Dekan Morten Dæhlen ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet. – Brutalt bra!

Stor variasjon

Dette er de fem sentrene:

Centre for Cancer Cell Reprogramming 
Det medisinske fakultet, Institutt for klinisk medisin.
Senteret skal studere hvordan prosesser i cellene, som endres under kreftutvikling, påvirker hverandre. Målet er å finne kreftens svake punkter for å kunne "reprogrammere" kreftcellene til ufarlige celler og slik bane veien for nye typer kreftbehandling.
Senterleder: Harald Stenmark

sff
Dette er lederne ved de nye sentrene for fremragende forskning. Foto: UiO

Developing an integrated open access organ on chip platform for drug discovery
Det medisinske fakultet, Institutt for medisinske basalfag.
Senteret skal utvikle et "Organ on a chip", en ny teknologi som kan bidra til helt ny forståelse av kroppens organismer og hvordan ulike behandlingsformer virker. Denne plattformen skal kunne gjenskape stoffskifteprosesser i kroppen (metabolisme) og teste hvordan prosessene responderer på medisinsk påvirkning.
Senterleder: Stefan Krauss
 
Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for kjemi. Senteret er delt mellom UiO og UiT, med UiO som prosjekteier.
Senteret skal gi viktige bidrag til forståelse av molekylenes biologi, kjemi og fysikk. Senteret vil utvikle nye beregningsmetoder som kan håndtere systemer med opp til millioner av atomer. Et mål er å forstå og kontrollere komplekse biologiske og kjemiske systemer under ekstreme forhold. Først nå er det teknisk mulig å sette opp avanserte eksperimenter som kan undersøke tilsvarende virkelige systemer andre steder i verden.
Senterledere: Trygve Helgaker (UiO) og Kenneth Ruud (UiT)
 
Rosseland Centre for Solar Physics
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for teoretisk astrofysikk. 
Målet for senteret er å forstå hvordan vår nærmeste stjerne, sola, faktisk fungerer. Ved å kombinere observasjoner av sola med avansert datamodellering skal senteret utvikle ny kunnskap om partikkel-akselerasjon og oppvarming både inni og rundt sola. Slik skal prosesser som har direkte konsekvenser for jordas atmosfære og betingelsene for livet på jorda avdekkes.
Senterleder: Mats Carlsson

Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion
Det humanistiske fakultet, Institutt for musikkvitenskap.
Rytme er grunnleggende for mennesker når vi går, danser og spiller, forteller historier eller prøver å forutsi fremtiden. Rytme er også en basal del av den menneskelige biologi.  Senteret skal studere de perseptuelle og kognitive mekanismene som ligger under vår evne til å oppleve rytme og agere rytmisk.
Senterledere: Anne Danielsen og Alexander Jensenius

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Mer på Titan.uio.no: