Artikkel

Bølgene i dette røret er godt nytt for miljøet

Anis Awal Ayati (t.v.), Helena Veiga, Angela Nieckele,  Igor de Paula og Luis Fernando Azevedo fra PUC-Rio.
God stemning da forskere ved PUC-Rio fikk en omvisning i bølgeanlegget i kjelleren på Matematisk institutt. F.v. UiO-forsker Anis Awal Ayati, Helena Veiga, Angela Nieckele, Igor de Paula og Luis Fernando Azevedo fra PUC-Rio. Foto: Gunhild M. Haugnes Bruk bildet.

Bølgene i dette røret er godt nytt for miljøet

Norske og brasilianske forskere samarbeider om å forstå fysikken bak strømninger. Det skal sikre trygg oljeutvinning og gi kunnskap om vind og bølger.

– Vi har komplementære kunnskaper og har mye å lære av hverandre. UiO har mye kompetanse og erfaring med bølger i havet, mens vi har jobbet mer direkte med flerfasestrømmer i rør, sier professor Luis Fernando Azevedo.

Han sto i spissen for en delegasjon forskere fra fluiddynamikkgruppen ved PUC-Rio (Pontifical Catholic University of Rio de Janeiro) som nylig gjestet UiO.

UiO-forsker Anis Awal Ayati viste dem rundt i laboratoriet i kjelleren på Matematisk institutt, som blant annet huser en stor bølgetank og et langt flerfaserør som brukes til eksperimenter.

Utveksling av forskere

Ayati er nylig tilbake på UiO etter et års forskeropphold ved PUC-Rio. Til høsten drar doktorgradsstipendiat Petter Vollestad  til Brasil for å gjøre eksperimenter, mens det er planer om at en brasiliansk forsker kommer på utveksling til UiO neste år.

Unik kunnskap om hvordan olje, gass, vann og andre væsker strømmer gjennom rør på havbunnen, har vært svært viktig for Norges suksess om oljenasjon. Det har bidratt til utviklingen av datasystemet Olga, som brukes av store deler av oljebransjen over hele verden.

Under besøket fikk de brasilianske forskerne også møte representanter fra norske selskaper som Statoil, DNV-GL, Schlumberger og Aker Solutions. Azevedo påpeker at samarbeid med internasjonalt næringsliv er svært viktig.

Utvider samarbeidet

De to universitetene har allerede samarbeidet lenge. Nå utvides partnerskapet blant annet ved hjelp av finansiering fra norske og brasilianske myndigheter.

Blant annet støttes partnerskapet av SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning). Det innebærer at UiO-studenter hospiterer ved PUC-Rio og omvendt. Målet er at de både får et faglig løft og et innblikk i hvordan det er å studere i et annet land.

LES OGSÅ: Kunnskap om olje skal gi verden rent vann

Dypt og salt i Brasil, kaldt i Norge

Likhetene mellom Norge og Brasil er mange, men det er også ulikheter som gir utfordringer. I Brasil er det blant annet dypt, og det er mye salt på havbunnen - som man må bore gjennom. Dette kompliserer både installasjonen og beregningene.

I Norge har ikke minst kulde effekt på strømmingen.

Ayatis forskning i Brasil handlet i stor grad om bruk av optiske målemetoder av de ulike strømmene i rørene. Nå håper han på økt samarbeid med PUC-Rio om forskning på parafinvoks i rørene - noe som i verste fall kan føre til tette rør.

Petter Vollestad (t.v.) og Igor de Paula fra PUC-Rio

Petter Vollestad drar på utveksling til Brasil over sommeren. Her i samtale med Igor de Paula fra PUC-Rio. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Beregner optimalt trykk i rør

– Vi forsker på ulike aspekter ved strømningen i et flerfasesystem for å forstå hvordan disse påvirker trykkfallet langs et rør. Ingeniører trenger slik kunnskap for å beregne blant annet hvor man bør installere pumper og annet utstyr, sier Ayati.

Han påpeker at trykket ikke må bli for høyt. Da kan man risikere at røret eksploderer og at oljen strømmer ut i voldsomt tempo. Det var det som skjedde i Mexico-gulfen i 2010. Hendelsen kostet oljeselskapet BP enorme summer, men verst var de katastrofale miljøødeleggelsene det forårsaket

Ny kunnskap om dette kan med andre ord både spare penger og være godt for miljøet.

Ayati understreker at det ikke bare dreier seg om oljesektoren, men grunnleggende forskning som handler om å forstå fysikken bak gass- og væskestrømmene.

Ukjente prosesser på havet

– Det vil også gi oss mer kunnskap om prosessene bak vekselvirkningen mellom vind og bølger på havoverflaten. Mange av prosessene er like, og vi ønsker å forstå mer av fysikken bak. Kunnskapen kan bli svært nyttig innen satsing på fornybar energi, sier Ayati.

Matematikerne ser ikke ser bort fra at samme type beregninger også kan overføres til medisin.

Nye bølgetanker på gang

– Ikke minst kan forskningen bli nyttig til å forstå mer av blodstrømmingen gjennom kroppen. Der er det også flerfase, sier professor Atle Jensen, som forteller at både UiO og PUC-Rio nå investerer store summer i moderne labutstyr.

Ved UiO bygges en ny bølgetank som tar hensyn til vind ved havoverflaten og gjør at man også kan forske på fornybar energi.

Jensen påpeker at strømningsforskningen også inngår i det tverrfaglige toppforskningsprosjektet Earthflows – hvor man ser på dynamikken mellom væskestrømmer og jordskorpen. Her deltar også fysikere og geologer i tillegg til matematikere.

Vil du har flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Les også på Titan.uio.no:


Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.