Artikkel

– Rollespill gjør elevene mer aktive i naturfag

Hamlet, robot, kyborg, teater
Å være eller ikke være opptatt av etiske problemstillinger, det er spørsmålet. Svaret er at elevene blir engasjert i det de kan kjenne seg igjen i. Foto: Colourbox

– Rollespill gjør elevene mer aktive i naturfag

Ville du gentestet deg selv eller dine barn for mulig fremtidig sykdom? Etiske dilemmaer i klasserommet gjør naturfaget mer meningsfylt, mener professor.
Camilla Haugli Nybråten, MNKOM
Camilla Haugli Nybråten er realfagslektorstudent. Hun har skrevet artikkelen som en del av formidlingskurset MNKOM.

– Etiske problemstillinger vil ofte engasjere, og de involverer elevene i sin egen framtid, sier Marianne Ødegaard.

Hun er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO og er en av flere forskere som har brukt dramaaktiviteter som et virkemiddel i skolen. Rollespill i naturfagundervisningen kan bidra til at elever blir mer aktive, mener hun.

I forskningsprosjektet ble tre klasser i videregående skole delt inn i ulike grupper. Gruppene gjennomførte et rollespill om gentesting, der de skulle diskutere ulike aspekter ved det å teste sine framtidige barn og seg selv for arvelige sykdommer. Noen av sykdommene de reflekterte over, var cystisk fibrose, alkoholisme og blødersykdom.

Ødegaard observerte at når et rollespill baserer seg på autentiske situasjoner, vil elevene få mer lyst til å involvere seg i timene, særlig hvis diskusjonene er av personlig og emosjonell art.

Engasjementet førte til at elevene ble mer interessert i informasjon om de ulike genetiske sykdommene, noe Ødegaard tror kan bidra til at elevene føler seg bedre forberedt på liknende situasjoner senere i livet.

Mener refleksjon bør integreres

UiO-forskeren mener etisk refleksjon hører hjemme i naturfag, ettersom elevene blir mer aktive når timene har en personlighetsnær og virkelighetsnær tematikk. Naturfag kan virke mer meningsfullt for flere elever når etiske dilemmaer er en del av faget.

– Hvis vi vil utdanne mennesker som vil bære den naturvitenskapelige arven videre og utvikle den til beste for oss alle, bør ikke da etisk refleksjon være en helt naturlig og integrert del av faget, spør hun.

- Det vil si at hvis vi vil prøve å få flere ungdommer til å velge realfag videre, bør ikke da etisk refleksjon være med som en del av naturfagundervisningen for å bidra til motivasjon for elevene, da dette er mer relevant i forhold til det som skjer i samfunnet i dag?

Må knytte meninger til fakta

Hun mener at selv om rollespill kan bidra til at elever diskuterer og engasjerer seg rundt fremtidige dilemmaer, bør det også undersøkes om elevene klarer å kombinere sine etiske meninger med vitenskapelige fakta, da dette ikke er en selvfølge.

Ødegaard mener læreren må ta et ansvar ved å gi tilstrekkelig med informasjon om for eksempel de ulike genetiske sykdommene, slik at elevene har vitenskapelige fakta som kan støtte opp om det de mener når de diskuterer etiske dilemmaer. Hun etterlyser mer forskning.

Kontakt:

Marianne Ødegaard, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Les mer:

Naturfag til nytte og glede - Naturvitenskapelig allmenndannelse ved dramatiske virkemidler, av Marianne Ødegaard

Mer på Titan.uio.no:

Flere artikler fra studenter som har gått på formidlingskurset MNKOM

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.