Artikkel

Fant stjernestøv - overrasket NASA-forskerne

Dr. Michael E. Zolensky (NASA), Dr. James Martinez (NASA), Jon Larsen (UiO) og Jan Kihle (IFE) på taket av NASAs Building 13 Houston, med Rocket Park i bakgrunnen.
Dr. Michael E. Zolensky (NASA), Dr. James Martinez (NASA), Jon Larsen (UiO) og Jan Kihle (IFE) på taket av NASAs Building 13 Houston, bevæpnet med alt de trengte for å finne stjernestøv. Foto: Jan Braly Kihle

Fant stjernestøv - overrasket NASA-forskerne

Hvert døgn faller det mye kosmisk materiale over Jorda, mye av det er mikrometeoritter. Nå har en norsk forsker utviklet enkle metoder for å finne dem.

Med så enkle redskaper som en sil, en magnet, et mikroskop og en feiekost har Jon Larsen - som er musiker, selvlært geolog og gjesteforsker ved Institutt for geofag ved UiO - samlet støv fra diverse hustak i Oslo, Berlin og Paris. Fra disse støvsamlingene finner han de små kornene som er mikrometeoritter - også kalt stjernestøv.

Kornene kan studeres nærmere med mikroskop, men man kan kjenne dem hvis man presser dem mellom fingrene, forteller Larsen, som leder forskningsprosjektet Project Stardust

Mikrometeoritter
Slik ser mikrometeorittene ut, kraftig forstørret. De er omtrent like brede som et hårstrå. Foto: Jan Braly Kihle/Jon Larsen

Mikrometeorittene er ikke mer enn 0,1 til 0,4 millimeter brede, og de kommer fra verdensrommet. Dette ble slått fast i en undersøkelse gjort av verdens fremste ekspert på mikrometeoritter, professor Dr Matthew Genge, som jobber ved Natural History Museum i London.

Krydrer salaten

Studien ble publisert i tidsskriftet Geology, med Genge som førsteforfatter og Larsen og to andre forskere på forfatterlisten. Nå har den også fått oppmerksomhet i Der Spiegel og New York Times.

- Bilen din er dekket av stjernestøv, sier astronom Donald E. Brownlee ved University of Washington til New York Times. - Vi puster det inn. Vi spiser det hver gang vi spiser salat. Men det er vanligvis utrolig vanskelig å finne det.

Ble invitert til NASA

Så at en norsk forsker hadde utviklet enkle mtoder slik at alle kan finne de ettertraktede mikrometeorittene på nærmeste hustak, tvilte NASAs forskere på. Selv sender de raktetter opp i rommet for å hente ned partiklene.

De inviterte like godt Larsen til å komme over for å vise det. Og i februar var Larsen ved Johnson Space Center (JSC) i Houston i USA for å bevise at metodene hans fungerte.

Jon Larsen i NASAs Stardust Lab, der han undersøker mikrometeoritten som ble funnet tidligere på NASAs tak.
Jon Larsen i NASAs Stardust Lab, der han undersøker en mikrometeoritt som ble funnet på NASAs tak. Foto: Jan Braly Kihle

Utstyrt med feiekoster tok de prøver av takstøvet på JSC i Houston. Prøvene ble analysert, og samtlige prøver viste seg å inneholde stjernestøv – de aller første «urbane» mikrometeorittene funnet i USA.

I et intervju med Dagbladet sier en av NASA-forskerne at dette er stort for forskningsfeltet og at mikrometeorittene kan gi ny kunnskap om Solsystemets utvikling.

Kontakt:

Jon Larsen, Institutt for geofag

Les mer om prosjektet:

Project Stardust

Vil du har flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Kjetill S. Jakobsen er den nye lederen for CEES

Hopper etter Wirkola og vil ta CEES til nye suksesser

Kjetill S. Jakobsen fikk litt følelsen av å skulle «hoppe etter Wirkola» da han overtok som CEES-leder etter Nils Chr. Stenseth. Men skal du hoppe etter en vinner, er det bare én ting som nytter: Å satse for fullt.  – CEES skal videreføres som merkevare og prosjekt, men også utvikles videre, fastslår han.

Den svarthvite fluesnapperen er lett å kjenne på den karakteristiske fjærdrakten.

– Kom hit - og gå vekk!

Fuglene har i prinsippet bare to budskap når de synger for å tiltrekke seg en make eller forsvare et territorium, nemlig "Kom hit!" og "Gå vekk!" Det rare er at samme sang inneholder begge budskapene, slik at tolkningen avhenger av hvem som lytter. 

Denne mannen ble gravlagt i Oslo i 1348 eller 1349. Nå har forskere funnet spor etter pestbakteriene i skjelettets tannrøtter. Foto: NIKU.

Pesten ble importert til Europa flere ganger gjennom nye handelsruter

Forskere har for første gang funnet DNA-rester etter den dødelige pestbakterien Yersinia pestis i et skjelett fra middelalderens Oslo. Analyser av det eldgamle arvestoffet styrker teorien om at pestsykdommen ble importert østfra flere ganger under middelalderen, via handelsruter som ble kontrollert av Hansaforbundet og Den gylne horde.