Artikkel

Botanikere kaller en pupp for en pupp

Brystvortelilje
Den kontroversielle brystvorta har fått en egen planteart oppkalt etter seg. Årsaken til navnet er vel innlysende. Foto: CS Bjorå et al. (2017) Phytotaxa

Botanikere kaller en pupp for en pupp

Ny art er oppkalt etter den kontroversielle brystvorta. – Botanikeres måte å feire 8. mars på! sier førsteforfatteren bak beskrivelsen.

Få kroppsdeler vekker sterkere reaksjoner enn brystvorta, og den tabubelagte tuppen er en gjenganger i samfunnsdebatten.

Nå er den fremme igjen, denne gang i form av en tidligere ubeskrevet afrikansk lilje-art.

På grunn av brystvorteliknende utvekster på frøenes overflate, var navnevalget enkelt for botaniker Charlotte Bjorå ved Naturhistorisk museum.

Brystvortelilje pupp
Det er frøenes overflate som har de brystvorteliknende utvekstene. Foto: CS Bjorå et al. (2017) Phytotaxa

Sammen med kolleger ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Addis Abeba publiserer hun i disse dager en beskrivelse av den nye plantearten, Chlorophytum mamillatum - brystvortelilje.

– Det var vår masterstudent Marte Elden som oppdaget den nye arten under feltarbeid i Etiopia, forklarer Bjorå.

– DNA-analyser bekreftet at denne arten ikke har vært beskrevet av vitenskapen før. Arten finnes bare på to steder i Etiopia og må regnes som en svært sjelden art.

Bryter tabuer

I fjor fortalte forskning.no-redaktør Nina Kristiansen i Aftenposten (krever abonnement) om hvordan Facebook stoppet rekrutteringskampanjen til et forskningsprosjekt ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus.

Brystvortelilje
Skisse av brystvortelilja hentet fra den vitenskapelige beskrivelsen. Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Årsaken var at tegningen av en gravid kvinnekropp i profil, som illustrerte annonsen, viste konturene av  den trøblete brystvorta. Og det var upassende innhold i henhold til Facebooks retningslinjer. 

– Vi er med å bryte et tabu! uttrykker en begeistret Bjorå.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Flere fallos-navn

– Som med de fleste forhold i samfunnet vårt er det mannlige ofte ubevisst «default», mens det kvinnelige er mer «unntak» eller spesielt.

Stanksopp
Det mannlige kjønnsorgan har fått nok oppmerksomhet i vitenskapelig navngivning, ifølge Charlotte Bjorå. Stanksoppen Phallus impudicus er et slående eksempel. Foto: Ukjent/Wikimedia Commons

– Frøene til denne planta har helt tydelige brystvorteformede utvekster, så ved å kalle en spade for en spade, eller eventuelt en pupp for en pupp, er vi med på å normalisere det tabubelagte, sier Bjorå. 

– Det mannlige kjønnsorgan har forøvrig fått nok av planter oppkalt etter seg, forteller hun.

– For eksempel stanksopp Phallus impudicus og Amorphophallus titanicus.

Om denne saken blir stanset av Facebook, gjenstår å se. Vi skal uansett gjøre vårt for å slippe brystvorta fri.

Gratulerer med kvinnedagen fra Naturhistorisk museum!

Kontakt:

Førsteamanuensis i botanikk Charlotte Sletten Bjorå, Naturhistorisk museum. 

Professor emeritus Inger Nordal, Institutt for biovitenskap.

Professor Anne Brysting, Institutt for biovitenskap. 

Forskningsartikkelen:

CS Bjorå et al. (2017) Speciation in the genera Anthericum and Chlorophytum (Asparagaceae) in Ethiopia—a molecular phylogenetic approach. Phytotaxa. 

Mer på Titan.uio.no:

Kommentarer

Den "kontroversielle brystvorta" står det. Brystvorter har vi alle, hvorfor er det kontroversielt???

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.