Artikkel

Botanikere kaller en pupp for en pupp

Brystvortelilje
Den kontroversielle brystvorta har fått en egen planteart oppkalt etter seg. Årsaken til navnet er vel innlysende. Foto: CS Bjorå et al. (2017) Phytotaxa

Botanikere kaller en pupp for en pupp

Ny art er oppkalt etter den kontroversielle brystvorta. – Botanikeres måte å feire 8. mars på! sier førsteforfatteren bak beskrivelsen.

Få kroppsdeler vekker sterkere reaksjoner enn brystvorta, og den tabubelagte tuppen er en gjenganger i samfunnsdebatten.

Nå er den fremme igjen, denne gang i form av en tidligere ubeskrevet afrikansk lilje-art.

På grunn av brystvorteliknende utvekster på frøenes overflate, var navnevalget enkelt for botaniker Charlotte Bjorå ved Naturhistorisk museum.

Brystvortelilje pupp
Det er frøenes overflate som har de brystvorteliknende utvekstene. Foto: CS Bjorå et al. (2017) Phytotaxa

Sammen med kolleger ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Addis Abeba publiserer hun i disse dager en beskrivelse av den nye plantearten, Chlorophytum mamillatum - brystvortelilje.

– Det var vår masterstudent Marte Elden som oppdaget den nye arten under feltarbeid i Etiopia, forklarer Bjorå.

– DNA-analyser bekreftet at denne arten ikke har vært beskrevet av vitenskapen før. Arten finnes bare på to steder i Etiopia og må regnes som en svært sjelden art.

Bryter tabuer

I fjor fortalte forskning.no-redaktør Nina Kristiansen i Aftenposten (krever abonnement) om hvordan Facebook stoppet rekrutteringskampanjen til et forskningsprosjekt ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus.

Brystvortelilje
Skisse av brystvortelilja hentet fra den vitenskapelige beskrivelsen. Illustrasjon: Svetlana Voronkova

Årsaken var at tegningen av en gravid kvinnekropp i profil, som illustrerte annonsen, viste konturene av  den trøblete brystvorta. Og det var upassende innhold i henhold til Facebooks retningslinjer. 

– Vi er med å bryte et tabu! uttrykker en begeistret Bjorå.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Flere fallos-navn

– Som med de fleste forhold i samfunnet vårt er det mannlige ofte ubevisst «default», mens det kvinnelige er mer «unntak» eller spesielt.

Stanksopp
Det mannlige kjønnsorgan har fått nok oppmerksomhet i vitenskapelig navngivning, ifølge Charlotte Bjorå. Stanksoppen Phallus impudicus er et slående eksempel. Foto: Ukjent/Wikimedia Commons

– Frøene til denne planta har helt tydelige brystvorteformede utvekster, så ved å kalle en spade for en spade, eller eventuelt en pupp for en pupp, er vi med på å normalisere det tabubelagte, sier Bjorå. 

– Det mannlige kjønnsorgan har forøvrig fått nok av planter oppkalt etter seg, forteller hun.

– For eksempel stanksopp Phallus impudicus og Amorphophallus titanicus.

Om denne saken blir stanset av Facebook, gjenstår å se. Vi skal uansett gjøre vårt for å slippe brystvorta fri.

Gratulerer med kvinnedagen fra Naturhistorisk museum!

Kontakt:

Førsteamanuensis i botanikk Charlotte Sletten Bjorå, Naturhistorisk museum. 

Professor emeritus Inger Nordal, Institutt for biovitenskap.

Professor Anne Brysting, Institutt for biovitenskap. 

Forskningsartikkelen:

CS Bjorå et al. (2017) Speciation in the genera Anthericum and Chlorophytum (Asparagaceae) in Ethiopia—a molecular phylogenetic approach. Phytotaxa. 

Mer på Titan.uio.no:

Kommentarer

Nei, de kaller noe mikroskopbart puppeutseende for en brystvorte. Og det noe som kun er tilstede i en formodet kortvarig og terminal fase av vekstens liv. Ingen overraskelse at lactaverunæ genitalia jacquesonie røsker og river i flagg når ikke de og kjeften er annetsteds opptatt. Forøvrig tillater jeg meg ydmykst å få tilføre den opplyste og utviklende debatt et uvesentlig fakta. Menn har også brystvorter.

Den "kontroversielle brystvorta" står det. Brystvorter har vi alle, hvorfor er det kontroversielt???

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Sunniva Rose foran CACTUS-detektoren ved UiOs syklotronlaboratorium

Styrker argumentene for thorium som kjernebrensel

FNs klimapanel peker på tre teknologier som kan bidra til å løse de globale klimaproblemene. – Her i Norge driver vi med «cherrypicking», sier kjernefysiker Sunniva Rose. – Det skal liksom ikke snakkes om kjernekraft. Hun gjør det likevel.

Leucauge venusta

A new web of life

For the first time biologists have made a full family tree of the world's spiders, giving us knowledge about venoms that can be useful in medicine.