Artikkel

Kunnskap om olje skal gi verden rent vann

Spente finalister: Knut Jørgen Måløy (t.v.), Alex Hansen og Eirik Flekkøy.

Kunnskap om olje skal gi verden rent vann

Takket være oljeindustrien er norske forskere ved UiO og NTNU verdensledende i et forskningsfelt med enormt potensial. Nå har de fått finansiering og status som Senter for fremragende forskning.

Jordskred, blodomløp og oljeutvinning. Tilsynelatende ulike prosesser, men i bunn og grunn handler de om strømninger i porøse medier.

Til tross for stor samfunnsmessig betydning er dette feltet overraskende dårlig forstått. En gruppe forskere i Oslo og Trondheim – med sterke internasjonale samarbeidspartnere – har satt seg fore å endre dette radikalt. Sammen har de søkt om status som Senter for fremragende forskning, SFF - og 15. mars fikk de bekreftelsen, som ett av ti.

Mer enn nok vann

Vannboring i Tsjad
Vannboring er oljeborings "fattige fetter." Her fra Tsjad. Foto: Fridjof Ruden AS

— Ta vannforsyning som eksempel, sier Alex Hansen, professor ved NTNU og leder for det foreslåtte senteret. – I 2025 antas det at 1,8 milliarder mennesker vil ha problemer med tilgang på rent vann.

Det er mer enn nok vann å ta av: Under Sahara finner vi vannreserver nok til å dekke et forbruk som Norges i fem millioner år.

— Problemet er å få tak i vannet på en måte som ikke skader reservoaret, forklarer Hansen. Vi vet at for eksempel Beijing synker på grunn av tapping av grunnvannet.

Oljekompetanse

Senteret vil bygge på kompetanse vi allerede har i Norge og som for en stor del er opparbeidet med tanke på oljegeologi og –industri.

— Vi er allerede verdensledende på området, mener professor Knut Jørgen Måløy på Fysisk institutt ved UiO. Han forteller at kunnskapen om porøse medier er preget av enkeltstående likninger og teorier som fint beskriver ett enkelt eksperiment, men at vi mangler en helhetlig, forenende teori.

Porous Media Laboratory (PoreLab)

Foreslått forskningssenter med to likeverdige noder, én ved UiO i Oslo og én på NTNU i Trondheim.

En av 34 finalister i konkurransen om å få finanisering og status som Senter for fremragende forskning (SFF).

Fem av disse ledes fra Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved UiO, og MN-forskere er deltakere i ytterligere fem.

Totalt 150 søknader om SFF-status ble sendt inn i denne runden, som er fjerde SFF-tildeling.

SFF-ordningen er Forskningsrådets fremste virkemiddel for å sikre kvalitet i norsk forskning.

Støtten er langsiktig, men tidsbegrenset. Den kan gis for inntil ti år.

Dermed mangler teoriene og modellene styrken til å forutsi resultater.

— Vi leter etter noe som kan binde sammen alle de løsrevne likningene og resultatene, legger kollega Eirik Flekkøy til. Med kraftigere verktøy for databeregninger åpnes nye muligheter. Senteret kommer også til å gjennomføre laboratorieeksperimenter.

Kan brukes på flere områder

Forskningsfeltet porøse medier ligger 200 år etter studiene av vanlige væsker og gasser, som beskrives av Navier-Stokes differansiallikninger fra 1845. Likningene beskriver for eksempel luftflyt omkring en flyvinge og kan dermed brukes til å utvikle bedre vinger.

Lykkes senteret i sin ambisjon om å finne en tilsvarende beskrivelse av porøse medier, kan det få anvendelser innen så ulike områder som brenselcelleteknologi, CO2-lagring og biofysikk.

Mer på Titan.uio.no:

 

Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Molekyl fra havet dreper både blodkreftceller og resistente bakterier

To år etter at Norges forskningsråd og Kreftforeningen ga flere millioner til et biotek-prosjekt om utvikling av nye legemidler, har forskerne oppdaget mer enn 100 muligheter. Noen av de nye legemiddel-kandidatene dreper aggressive blodkreftceller i laboratoriet, mens andre slår ihjel antibiotikaresistente bakterier .