Artikkel

Stølen & Mo vil sette av ressurser til flere verdensledende forskningsmiljøer

Team Stølen & Mo Foto: Sjur Stølen
Foto: Sjur Stølen

Stølen & Mo vil sette av ressurser til flere verdensledende forskningsmiljøer

Alle forskningsintenstive universiteter arbeider hardt for å få fram miljøer som er verdensledende. Vi i Team Stølen & Mo vil selvfølgelig legge til rette for at verdensledende miljøer kan utvikle seg og få gode rammevilkår ved UiO. Hvordan dette skal skje i praksis og hva som er de gode tiltakene vil kunne variere. Helt grunnleggende elementer er effektiv rekruttering basert på åpen internasjonal konkurranse, god finansiering og effektive støttefunksjoner. Vil vil starte med tre tiltak:

  • Styrke fellesløft-tankegangen så de med høy vurdering i NFRs FRIPRO-prosesser i større grad er sikret støtte.
  • Etablere en pott med frie forskningsmidler som tildeles alle som når til finalerunden i ERC uten å nå igjennom.
  • Sette av mer midler til å sikre open access publisering

Timing betyr mye. En viktig forutsetning for å lykkes er at UiO på alle nivå klarer identifisere lovede grupper og forskere i tide. Vi må gi gode arbeidsbetingelser for de som allerede nå utgjør våre ledende miljøer. Men vi må også følge oppmerksomt med på mennesker, grupper og prosjekter som har muligheten til å bli neste generasjons toppmiljøer. Vi mener en aktiv og god personalpolitikk er helt avgjørende for å lykkes med å gjenkjenne de gode miljøene raskt og tidlig nok. 

Dagens ressursmodell er ikke optimal og må endres

Men Fyhn og Sølna ber oss være konkrete. Hvordan skal vi som rektorat arbeide for at UiO utvikler flere verdensledende forskere og miljøer? De spør om vi vil sette av midler til større strategiske satsninger. Svaret er ja. Vil bygge på analysen fra Underdalutvalget som anbefaler at det avsettes strategiske midler med ulik innretning på rektor-, på fakultets- og på institutt- /senternivå. Også nå settes det av midler til satsninger på de ulike nivåene, men det ser ut til å være stor enighet om at dagens løsninger ikke er optimale for noen. Vi vil derfor ta problemstillingen opp til diskusjon i dekanmøtet. Vårt mål er å få på plass en bedre balansering av de strategiske midlene på de tre nivåene. 

Et slikt prinsipp må ta høyde for ulike behov og sikre en rimelig fordeling. Løsningen må ligge i samspillet mellom fakultetene, og krever klar og tydelig ledelse. Vi har trening i å løse slike vanskelige saker, og har tro på at vi kan lede arbeidet fram til en fordeling som ivaretar behovet for en helhetstenkning og tar høyde for forskjellene innad på UiO.

Verdensledende forskning krever ikke nødvendigvis nye store sentere og satsinger

Når UiO rangeres høyt internasjonalt, så spiller humsam-miljøene en betydelig rolle. Dette ser vi blant annet tydelig av resultatene fra den tøffe kvalitetskonkurransen om ERC-midler. UiOs suksess innen disse fagområdene kommer ikke av seg selv. Men det krever ikke nødvendigvis nye store sentere og satsinger. Suksessen innen humsam viser i stedet betydningen av å bygge på sterke tradisjoner for langsiktig, grunnleggende forskning. Disse miljøene trenger stabile økonomiske rammebetingelser og frihet til å røkte vekstforholdene for sterke forskere og fagbyggere. 

Satse på de unge og talentfulle på UiO

Fyhn & Sølna spør dessuten rimelig spesifikt hvordan vi vil agere dersom regjeringen igjen skulle gi oss øremerkede midler for å få frem verdensledende forskningsmiljøer. Hvordan ville vi prioritere? Vil vi ønske å tiltrekke oss allerede etablerte verdensledende forskere? Eller vil vi satse på å rekruttere unge og spesielt talentfulle forskere og la dem utvikle seg ved UiO? Her er vi ikke i tvil. Vi er sikre på at den siste tilnærmingen bør være hovedstrategien ved UiO.

Dette innlegget er publisert som leserbrev i Uniforum 28 februar.

 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)