Artikkel

Utreder fornybart forskningsfartøy for Oslofjorden

Skipsfører Sindre Holm, professor Ketil Hylland og styrmann Tor Eigil Wold på broen under et tokt i Oslofjorden.
Skipsfører Sindre Holm, professor Ketil Hylland og styrmann Tor Eigil Wold i aksjon på broen av FF Trygve Braarud under et tokt i Oslofjorden. Bruk bildet.

Utreder fornybart forskningsfartøy for Oslofjorden

Oslofjorden byr på unike muligheter til å studere et oseanisk miljø uten å dra langt til havs. Men FF Trygve Braarud er sliten og bør snart erstattes – av et fremtidsrettet skip som går på fornybar energi.

Universitetet i Oslos forskningsfartøy, FF Trygve Braarud, har gjort stor nytte for seg som kombinert forsknings- og undervisningsplattform i alle år siden det ble sjøsatt i 1983. Fartøyet er solid bygd og godt vedlikeholdt, men nå er det behov for reparasjoner som vil medføre store utgifter hvis ikke skipet snart erstattes.

– Dessuten ble fartøyet bygd i en tid da det ikke ble lagt særlig vekt på blant annet miljøkrav. Både størrelsen og utformingen legger store begrensninger på hvordan nye krav til utslipp, arbeidsmiljø, støy og energieffektivisering kan imøtekommes, forteller senioringeniør Sindre Holm ved Institutt for biovitenskap (IBV). Han har vært skipsfører om bord på FF Trygve Braarud i mer enn 20 år og kjenner fartøyets styrker og svakheter bedre enn de fleste.

– Vi har passet på å holde forskningsfartøyet godt ved like, men vi ser nå tydelige aldringstegn på både fartøyet i seg selv og sentrale komponenter som blant annet drivstofftanker og vanntanker. Vedlikeholdskostnadene har økt de siste årene, tilføyer Holm.

Verdens første fornybare forskningsfartøy?

Dekan Morten Dæhlen ved UiOs matematisk-naturvitenskapelige fakultet konstaterer at FF Trygve Braarud har patruljert Oslofjorden i mer enn 30 år. Det betyr at hvis UiO skaffer seg et nytt forskningsfartøy, må også det kunne brukes i minst 30 år.

Mette Agersted er postdoktor og studerer seismiske teknikker
Postdoktor Mette Agersted fra Århus Universitet har brukt F/F Trygve Braarud til å studere seismiske teknikker. Her har hun funnet et tettpakket belte med en blanding av småfisk, krill og plankton på 30 til 60 meters dyp. Senere skal hun til Nordøst-Grønland for å kartlegge biodiversiteten i et område som vurderes for oljeutvinning. Foto: Bjarne Røsjø Bruk bildet.

– Vi ønsker oss derfor et fartøy som skal kunne brukes helt fram til ca. 2050 og kanskje enda lenger. Det betyr at vi må velge en fremtidsrettet løsning, og da blir det unaturlig for UIO å satse på et nytt fartøy som går på noe annet enn fornybar energi. Vi må utrede nærmere om det nye fartøyet blir 100 prosent elektrisk eller om vi satser på en hybridløsning med både el-drift og hydrogendrift. Men vi er nødt til å tenke fornybart, forteller Dæhlen.

– Det finnes allerede for eksempel elektriske ferger, så vi pløyer ikke helt nye bølger med å satse fornybart. Men vi kjenner ikke til at det finnes andre forskningsfartøyer drevet av fornybar energi, så her har vi muligheten til å bli først i verden.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

Studerer havet utenfor stuedøra

FF Trygve Braarud er Universitetet i Oslos største fartøy og er i praksis et flytende feltlaboratorium med moderne instrumentering for å måle fysiske, kjemiske og biologiske parametere. Skipet har helt siden 1983 vært brukt i Oslofjorden og tilstøtende havområder. Professor Stein Kaartvedt ved Institutt for biovitenskap leder UiOs utredning av behovet for et nytt forskningsskip og har mange eksempler på at forskningsfartøyet har hatt stor verdi for universitetet.

– De største brukermiljøene ved UiO har så langt vært innen biologi og geologi, men også fagmiljøer som fysikk (akustikk) og geofysikk har benyttet fartøyet. Innen marinbiologi brukes forskningsfartøyet til studier av både planteplankton, dyreplankton, fisk og bunndyr i kystfarvannene. Når FF Trygve Braarud ikke brukes av universitetets egne ansatte, dvet vil si rundt 50 prosent av tiden, leies fartøyet ut til andre offentlige og private forskningsmiljøer, forteller Kaartvedt.

Fakta om fartøyene

  • FF Trygve Braarud ble spesialbygd for UiO ved Lindstøls Skips- og Båtbyggeri i Risør i 1983. Båten er 70 fot (21,8 meter), med Mercedes Benz dieselmotor. Normal fart er 9,5 knop, maksfart 12 knop. Båten har sertifikat for 32 personer, ideelt antall er opptil 15 personer. Fartøyet har køyeplass for ni personer fordelt på seks lugarer.
  • FF Trygve Braarud og det mindre forskningsfartøyet FF Bjørn Føyn har hovedbase på Sollerud ved Lysaker, men mange av toktene starter fra Drøbak.

Professor Kaartvedt peker også på en ekstra bonus ved å ha et forskningsfartøy i Oslofjorden: Den bynære fjorden gjør det mulig å drive havforskning på en veldig kostnadseffektiv måte.

– De fleste andre land har en grunn kontinentalsokkel som går over til dyphavet lenger ut, men Norge er spesielt fordi vi har disse dype fjordene som turistene er så opptatt av. Men fjordene våre er attraktive også for andre enn turistene. Tilgang til dype fjordlokaliteter gjør det nemlig mulig for oss forskere å studere oseaniske organismer uten å dra langt til havs med store skip. For mange spørsmålstillinger kan vi i Oslo nøye oss med en liten tur inn i Bunnefjorden eller ut til Drøbaksundet, forteller han.

– Vi skal også huske på at Oslofjorden er rekreasjonsområde for en befolkning på 1,5 millioner. Den store folkemengden gjør at fjordmiljøet er under press, og vi ser det som viktig å følge med på hvordan miljøet i fjorden påvirkes av menneskelig aktivitet. Derfor er vi veldig opptatt av å ha et forskningsfartøy som har Oslofjorden som sitt faste tilholdssted.

: Postdoktor Jan Heuschele, postdoktor Zhanna Tairova, stipendiat Torben Lode og forsker Agathe Bour, alle fra IBV.
Fra venstre: Postdoktor Jan Heuschele, postdoktor Zhanna Tairova, stipendiat Torben Lode og forsker Agathe Bour, alle fra IBV, studerer en kjølebag med zooplankton som nettopp er hentet opp fra fjorden utenfor Drøbak. Foto: Bjarne Røsjø Bruk bildet.

Small is beautiful

Skipsfører Sindre Holm beskriver FF Trygve Braarud som Norges mest effektive fartøy for forskning. Da tenker han ikke bare på at skipet kan bedrive havforskning rett utenfor Oslos stuedør, men også på at skipet har en veldig praktisk størrelse.

– Fartøyet er bare 22 meter langt og har derfor meget gode manøvreringsegenskaper, samtidig som det kan opereres av en besetning på kun tre personer. Til tross for den beskjedne størrelsen er fartøyet svært godt utstyrt med moderne navigasjonsutstyr, laboratorier, trålvinsjer,  diverse utstyr for prøvetaking både i vannmassene og på bunnen, sensorer, ekkolodd, seismikk-utstyr og mye annet som trengs om bord på et moderne forskningsfartøy, forteller Holm.

Den beskjedne størrelsen gjør det også mulig å legge til ved små kaianlegg og operere i trange og grunne farvann – som det er mye av i Oslofjorden. Havforskningsinstitutttets flaggskip G.O. Sars er til sammenlikning 77,5 meter langt og 16,4 meter bredt – nesten like bredt som FF Trygve Braarud er langt.

Det nye skipet

Professor Stein Kaartvedt fastslår at også det nye forskningsskipet må være nokså kompakt. Kanskje sju-åtte meter lenger enn FF Trygve Braarud, men ikke mer.

– Det er verken praktisk eller økonomisk forsvarlig å bruke et veldig stort forskningsfartøy i Oslofjorden. UiO ønsker derfor også i framtida et relativt lite fartøy som er hensiktsmessig i trange og kronglete farvann og som kan opereres med begrenset bemanning, sier Kaartvedt.

– Vi ser for oss at et fartøy på 25-30 meter vil kunne imøtekomme de behovene vi har og samtidig være mer hensiktsmessig enn dagens fartøy. Forskningsfartøyet skal jo ikke bare være lite, men det må også ha tilstrekkelig med dekks- og laboratorieplass. Samtidig skal fartøyet gi rom for undervisning av større studentgrupper og arbeid også i noe åpnere kystfarvann enn Oslofjorden, tilføyer han.

Stein Kaartvedt er professor ved Institutt for biovitenskap
– Også det nye forskningsskipet må være nokså kompakt. Kanskje sju-åtte meter lenger enn FF Trygve Braarud men ikke mer, sier professor Stein Kaartvedt. Foto: Elina Melteig.  Bruk bildet.

Hvis UiO satser på et helektrisk drevet forskningsfartøy, blir det nødvendig med minst to ladestasjoner: Én ved kaianlegget i Indre Oslofjord og én utenfor Drøbak. Skipet skal nemlig ikke operere utelukkende i Oslofjorden, men må også ha mulighet til å ta en tur til for eksempel Moss/Horten eller enda lengre fra Oslo. Hvis UiO isteden går for en hybridløsning, bortfaller antakelig behovet for en ytre ladestasjon.

– Den utredningen vi nå er gang med, handler om flere forhold i tillegg til de rent tekniske spesifikasjonene. Vi ønsker blant annet å utrede mulighetene for samarbeid med for eksempel rederier, teknologimiljøer og andre forskningsmiljøer. Mye av det tekniske utstyret som nå står på FF Trygve Braarud kan antakelig flyttes over til det nye skipet, men vi ser også for oss at norske teknologimiljøer vil være ivrige etter å bruke skipet som plattform for å teste nye typer måleutstyr og andre nyvinninger. Dette skal bli et lite fartøy, men også et fartøy som er avansert på alle måter, lover dekan Morten Dæhlen.

Video-opptaket av FF Trygve Braarud er levert av fotografen Tomas Østberg-Jacobsen. Opptaket er gjort i Brevikstrømmen, rett før fartøyet legger til ved Englandskaia i Brevik.

Kontakt:

Professor Stein Kaartvedt, Institutt for biovitenskap

Mer informasjon:

UiOs to forskningsfartøyer

Les mer på Titan:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Sunniva Rose foran CACTUS-detektoren ved UiOs syklotronlaboratorium

Styrker argumentene for thorium som kjernebrensel

FNs klimapanel peker på tre teknologier som kan bidra til å løse de globale klimaproblemene. – Her i Norge driver vi med «cherrypicking», sier kjernefysiker Sunniva Rose. – Det skal liksom ikke snakkes om kjernekraft. Hun gjør det likevel.