Artikkel

Hva vil Stølen & Mo med nordområdesatsingen? Svar på spørsmål fra UiOs nordområdesatsing

Svalbard, Longyearbyen
Longyearbyen, Svalbard Foto: Bernd Etzelmüller/UiO

Hva vil Stølen & Mo med nordområdesatsingen? Svar på spørsmål fra UiOs nordområdesatsing

Prof. Erik Røsæg, leder for UiO nordområdesatsing, stilte 14 februar følgende spørsmål i en epost: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for UiOs nordområdesatsing. Kan dere si litt om hvordan dere tenker dere at dette skal utvikle seg fremover? Synes dere dette er viktig?

Utenfor UiO synes det å være en tendens til å prioritere nord-norske forskningsmiljøer i denne sammenhengen. Hva vil dere gjøre for å endre dette?

Jeg vil innledningsvis slå fast at nordområdene og Arktis er svært viktig for Universitetet i Oslo, både innen forskning og utdanning. Nordområdene og Arktis er av stor nasjonal og global betydning - faglig og politisk. Det handler om naturressurser, om klima og miljø, og om økonomiske og territoriale interesser for Norge. Utfordringene og mulighetene er i stor utstrekning knyttet til de globale klimaendringene. 

På mange måter konvergerer og forsterkes disse klimaendringene i nordområdene. Effektene av et varmere klima er langt mer dramatiske i nord enn det vi registrerer lengre sør. Dette påvirker biologisk mangfold, men også levekårene for befolkningen. 

Samtidig, når isen trekker seg tilbake i polhavet, åpnes nye muligheter. Som nye transportleder mellom Europa og Asia. Vi får enklere tilgang til nye uutforskede områder med potensielt store biologiske og geologiske ressurser, og samtidig økt turisme med de utfordringer det medfører. 

Også den geopolitiske situasjonen er mer sammensatt enn noen gang. Dette kan potensielt utløse store konflikter mellom nasjoner med tunge territoriale interesser mot Nordpolen. Her har Norge en særlig viktig posisjon gjennom vår suverenitet over Svalbard – sentrum i det nye Arktis.

Norges Forskningsråds strategi for polarforskning vektlegger derfor ikke bare naturvitenskapelige problemstillinger relatert til klima og miljø, naturressurser og næringsutvikling, men også viktige temaer innen samfunnsvitenskap, humaniora. Dermed er UiOs komparative fortrinn tydelig. Vår faglige bredde, og vår sterke kompetanse i bredden.

Universitetet i Oslo er i dag en svært viktig aktør innen nordområde-forskningen. Men til tross for at vi bidrar betydelig til kunnskapsutviklingen, så profilerer vi oss i mye mindre grad som en polarforskningsinstitusjon enn andre universiteter i Norge.

Selv kjenner jeg nordområdesatsingen best fra min nåværende rolle som prodekan ved det Matematisk-Naturvitenskapelige fakultet. 

Og tradisjonelt har aktivitet ved det Matematisk-Naturvitenskapelige (MN) fakultet og Naturhistorisk museum (NHM) dominert UiOs nordområdeforskning. Studier av klima og miljø, samt studier knyttet til geologiske og marine naturressurser har stått sentralt. Dette vil være viktig også i fremtiden, og her er det ikke minst et betydelig behov for fysisk nærvær i arktis/nordområdene. Feltundervisning og feltstudier er viktig, særlig innen geofag og biovitenskap.

Så mange som 5 av MN 16 nye studieprogrammer vil tilby utdanning med arktisk profil, dvs. med minimum 1/2 år på Svalbard. Dette utvikles i nært samarbeid med Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS).

Arven etter Nansen og Svalbard integrated arctic earth observing system (SIOS) er to nyere og viktige prioriteringer for UiOs nordområdeforskning.

Men vi må se bredere enn MN og NHM. Fakultetet har derfor aktivt støttet nordområdesatsingen økonomisk, ikke minst for å bidra til å utvikle mer tverrfaglig forskning. 

Vi registrerer, som Erik Røsæg påpeker i sin henvendelse, at myndigheten i noen grad prioriterer nord-norske miljøer når det skal satses på arktis/nordområdene. Dermed er det spesielt viktig at UiO utnytter sine komparative fortrinn. Og vårt komparative fortrinn er først og fremst vår brede fagkrets. 

Mange problemstillinger i forskningsfronten og mange av samfunnsutfordringene krever sammensatt kompetanse - flerfaglighet og tverrfaglighet. Her har vi som institusjon spesielt gode forutsetninger og kapasitet. Kompetanse på klimaendringer og hvordan disse påvirker ressurssituasjonen kan kombineres med kunnskap om politikk, sikkerhet og juridiske spørsmål.

Dette er veien å gå for UiOs nordområdesatsing. Vi må dyrke disiplinær forskning, men i fellesskap legge til rette for samarbeid på tvers - ikke minst for å utnytte bredden som vårt fortrinn. Vi må også tydelig kommunisere vårt bidrag til kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig utvikling i nordområdene generelt og Arktis spesielt. 

I rapporten som la grunnlaget for Nordområdesatsingen, skisserte referansegruppen bak rapporten tre mulige tverrfaglige forskningsfelt innenfor perspektivet «Muligheter og utfordringer når isen trekker seg tilbake».

  • Forskning på mennesket og naturen
  • Forskning på sikkerhet i arktiske aktiviteter
  • Forskning på internasjonale relasjoner vedrørende Arktis

Dette er et arbeid som vi tar for gitt videreføres i regi av nordområde-satsingen. Et arbeid vi gjerne vil ha større innblikk i. 

Stølen & Mo vil, dersom vi vinner valget, være i aktiv dialog med Nordområdeutvalget. Vi vil også bidra til at UiO har en tydelig stemme i forskningspolitiske spørsmål. 

UiO skal som universitet være stort og synlig innen forskning og utdanning rettet mot arktis/nordområdene. Dermed er UiOs nordområdesatsing svært viktig.

---

Dette svaret blir sammen med Gravers svar publisert på UiOs nettsider for nordområdesatsingen.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)