Artikkel

– Man kan ikke lese seg til å starte en bedrift, man må gjøre det

Hanne Finstad, forskerfabrikken
Fabrikksjef Hanne Finstad ser seg ikke på seg selv som en tradisjonell gründer, men som en sosial entreprenør. Her sammen med engasjerte barn på kurs hos Forskerfabrikken. Foto: Forskerfabrikken

– Man kan ikke lese seg til å starte en bedrift, man må gjøre det

I BIRKELANDS SPOR: Hanne Finstad vraket forskerkarriere for å formidle forskning til barn. I fjor hadde Forskerfabrikken 20 000 kursplasser over hele landet.

Da Hanne Finstad jobbet deltid som lærer i ungdomsskolen, oppdaget hun det enorme gapet mellom det som skjedde i klasserommet og i laboratoriene på UiO. Det var da hun bestemte seg for å bli forskningsformidler.

Hun takket derfor nei til tilbud om en postdoktor-stilling etter doktorgraden og etablerte seg som frilanser.

Det begynte med faglitterære bøker for barn, lærebok i naturfag og skriving av artikler om medisin og helse i magasiner og aviser. Så tok hun sats og startet Forskerfabrikken i garasjen hjemme.

­1) – Hva var bakgrunnen for ditt utdanningsvalg, hvorfor biokjemi?

i birkelands spor

Hanne Finstad (53)

UiO-bakgrunn: Dr. philos i biokjemi i 1998.

Innovasjon: Forskerfabrikken.

Stilling: Fabrikksjef i Forskerfabrikken, som omsetter for rundt 30 millioner kroner.

........

I år er det 150 år siden fysikkprofessor Kristian Birkeland (link is external)ved UiO ble født og 100 år siden han døde.

Birkeland utviklet kunstgjødsel, som trekkes fram som Norges viktigste oppfinnelse og dannet grunnlaget for etableringen av Norsk Hydro.

Flere med bakgrunn fra realfag og teknologi ved UiO har fulgt "i Birkelands spor" og skapt innovasjoner og bedrifter.

Titan.uio.no har stilt ti spørsmål til ti av de fremste innovatørene.

– Jeg har alltid vært interessert i ernæring og helse, ikke minst som følge av min idrettsbakgrunn. Men jeg fikk tidlig råd om at jeg burde satse på biokjemi for å få en bredere plattform.

Derfor tok jeg et grunnkurs i biokjemi og syntes det var veldig spennende. Jeg ble også inspirert av professor Wenche Frølich, som var min mentor innen mat og ernæring.

2) – Hva var det viktigste du lærte under utdanning/forskningen ved UiO?

– I tillegg til å få en faglig solid naturvitenskapelig kompetanse, lærte jeg å løse utfordringer. Etter å ha tatt doktorgrad er det veldig lite som er vanskelig. Jeg tar i bruk samme metodikk som ved vitenskapelig problemløsing til det meste.

– Ved å skrive vitenskapelige artikler fikk jeg også solid skrivetrening. Jeg har jobbet mye med språk, kvalitetssikring og det å fortelle en historie. Det kreves selvfølgelig egne ferdigheter for å formidle populærvitenskapelig. Det har jeg øvd mye på.

3) – Hvorfor ble du gründer?

– Jeg ser ikke på meg selv som en tradisjonell gründer, men mer en sosial entreprenør. Først og fremst ønsker jeg å bidra til å løse samfunnsproblemer gjennom realfag og teknologi.

– Lenge var Forskerfabrikken en forening med et ideelt formål, men ble omregulert til et AS i 2008.  Ved å ta i bruk forretningsmessige metoder til å nå våre sosiale mål, har vi fått  20-30 ganger mer aktivitet.

– I dag har vi en omsetning på rundt 30 millioner kroner. Vi tar ikke utbytte, men sikrer i stedet videre utvikling. Vi bruker også ressurser på gratiskurs for utsatte barn.

4) – Hvordan kom du på ideen?

– Det begynte med navnet. Jeg satt i bilen i Grefsenveien, og plutselig dukket «Forskerfabrikken» opp i hodet mitt. Så fort jeg kom hjem, sikret jeg meg domenet. Dette var i 2001.

– I starten hadde jeg ikke noen klar plan, men forsto raskt at det skulle bli kurs i forskning og matematikk for barn i grunnskolen og barnehager. Forskerfabrikken skal være en hobby for barna på lik linje med idrett og skolekorps.

– Jeg fylte garasjen med utstyr, og jeg tok ikke ut lønn på to-tre år. Men nå svinger det, i fjor hadde vi 20 000 kursplasser.

5) – Hva er din viktigste innovasjon?

– Å masseprodusere utstyrskrevende kurs over hele landet. Vi har utviklet gode løsninger innen logistikk i tillegg til et godt administrativt, pedagogisk og faglig opplegg.  Vi har i stor grad tatt i bruk lokal eksisterende infrastruktur på skoler, blant annet på UiO. Det gjør at barn tidlig blir kjent med universitetet.

Forskerfabrikken
Realfag kan være skikkelig moro, opplever barn som går på kurs. Foto: Forskerfabrikken

6) – Hva/hvem har hatt størst betydning for din suksess?

– UiO har hele tiden vært en viktig støttespiller, ikke minst i oppstartsfasen. Blant annet fikk vi økonomisk tilskudd. Fortsatt får vi låne lokaler hvor barna kan være, og studenter jobber som undervisere. Jeg har også en 10 prosent ulønnet gjesteforskerstilling ved UiO for å formidle forskning fra feltet ”Mind, Brain and Eduation” i samarbeid med hjerneforskere ved Institutt for medisinske basalfag. Denne kunnskapen bruker vi også når vi underviser barn i Forskerfabrikken.  Jeg er veldig glad i UiO.

– De siste seks årene har samarbeidet med Ferd innen sosialt entreprenørskap vært avgjørende for oss. Også Tekna og Norsk Hydro har den senere tid vært ekstra viktige støttespillere gjennom ulike prosjekter. Hydro lar oss holde kurs på fabrikkene deres, og vi samarbeider også om andre formidlingsprosjekter. I tillegg er jeg fellow i en organisasjon som heter Ashoka. Her har vi et internasjonalt nettverk som støtter sosiale entreprenører, og det merker vi er nyttig nå som vi skal ta Forskerfabrikken ut i verden.

– Forøvrig er vi veldig takknemlige for alle lokale samarbeidspartnere som gjør det mulig å holde kurs for barn over hele landet. Vi har til og med kurs på Svalbard.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Abonner på vårt ukentlige nyhetsbrev(link is external) eller følg oss på Facebook.

7) – Har du gjort noen erfaringer du vil dele med andre?

– Blant annet at det er viktig for gründere å ha mentorer å støtte seg til. Jeg ser at UiO nå starter entreprenørskapskurs for studenter. Det støtter jeg veldig sterkt. Det skulle jeg gjerne hatt da jeg var student.

– Jeg har jo gjort noen feil underveis, som andre kan prøve å unngå. Ikke minst ser jeg at jeg ikke hadde nok respekt for betydningen av salg og merkevarebygging. I tillegg manglet jeg kunnskap om budsjettering og økonomistyring.

8) – Hvordan kan universiteter/forskningsmiljøer stimulere til mer innovasjon blant studenter og forskere?

– Det bør jobbes for at entreprenørskap skal bli akseptert, og det bør skapes en kultur for å inspirere forskere til innovasjon. Det er også viktig å sikre at innovatørene kommer ut av det på en gunstig måte - at ikke universitetet stikker av med det meste av rettighetene til ideene.

9) – Hvilken type innovasjon blir Norges neste «oljeeventyr»?

– Jeg håper og tror fornybar energi blir viktig. I tillegg ser jeg også muligheter innen biomedisin. Der har vi mange sterke miljøer, for eksempel Oslo Cancer Cluster.

Uansett vil det handle om teknologi- og kunnskapsbasert innovasjon.

10) – Hva vil du råde dem med en gründer i magen til å gjøre?

– Bare hopp i det! Ikke vær redd for å gjøre feil, men lær av feilene dine.

– Det er selvfølgelig nyttig å ta kurs i grunnleggende entreprenørskap. Men husk også at å starte en bedrift ikke er noe man kan lese seg til, man må gjøre det.

Mer på Titan.uio.no:

Les om andre som har fulgt "I Birkelands spor"

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også