Artikkel

Bakteriebetong kutter klimautslipp

Elektronmikroskopi-bilde av biozement-materiale
Bildet er tatt med et elektronmikroskop i 1300 gangers forstørrelse og viser hvordan bakteriene har laget en «bro» av kalsiumkarbonat mellom to sandkorn i BioZEment-materialet. Foto: Yi Jing Phua/UiO

Bakteriebetong kutter klimautslipp

Betong står for 5-10 prosent av verdens utslipp av karbondioksid. Gjennom Forskningsrådets strategiske satsing Digitalt Liv Norge får prosjektet BioZEment 20 millioner til videreutvikling av biobetong.

Betong er kanskje ikke det første du tenker på når du hører ordet bioteknologi? Men kalksteinen som brukes for å lage sement, bindemiddelet i betong, ble opprinnelig produsert av mikroorganismer i havet for noen millioner år siden.

Kan vi få bakterier til å lage betong direkte, og samtidig kutte ut de store CO2-utslippene fra sementproduksjonen? Dette er ideen bak prosjektet BioZEment, som nå har fått 20 millioner til videreutvikling.

LES OGSÅ: Anja Røyne leder prosjektet: Lar bakteriene bygge betong

Forskerne har allerede jobbet i tre år med uttesting.

— Vi har kommet fram til to typer bakterier som vi går videre med, forteller prosjektleder Anja Røyne.

Den ene bakteriestammen har forskerne selv funnet ved et kalksteinsbrudd, den andre har de kjøpt. Bakteriene produserer syre som løser opp kalk og binder materialet sammen til betong.

— Foreløpig er ikke betongen så sterk som vi vil ha den. Dessuten ønsker vi at produksjonen skal gå litt raskere, sier Røyne.

Digitalt liv norge

Digitalt Liv Norge er et virtuelt senter som involverer aktører i hele Norge under ledelse av de tre universitetene NTNU, UiO og UiB. Senteret ledes av Trygve Brautaset ved NTNU, med Finn-Eirik Johansen - som også leder UiO:Livsvitenskap - som styreleder.

Hovedmålet er å utvikle ny kunnskap og nye metoder innen nåværende og fremtidig bioteknologi. Møtet mellom bioteknologi og digitale teknologier vil kunne gi store muligheter for sektorene helse, havbruk, landbruk og industri.

Senteret startet i 2016 med seks prosjekter, ett av dem er DigiBrain. I februar 2017 ble senteret utvidet med 6 nye prosjekter, blant dem BioZEment. Til sammen 350 millioner er lagt inn for å utvikle morgendagens bioteknologi i samarbeid med NTNU, UiB og UiO.

20.-21. mars samler senteret forskere og næringsliv til samarbeid på tvers og faglig inspirasjon under årskonferansen Digital Life 2017. Åpen for alle interesserte, påmelding innen 3. mars.

Datasimuleringer

Med den nye bevilgningen blir det mulig å optimalisere prosessen.  For å få til det, tar forskerne datasimuleringer til hjelp, blant annet skal de bruke modeller som er utviklet for oljeutvinning.

Samtidig med forskning på prosess og produkt, undersøker BioZEment samfunns- og miljømessige forhold ved biobetong. Livssyklusanalyser for å undersøke hvor miljøvennlig den nye betongen er, gjøres samtidig med den tekniske forskningen.

— Det er ikke opplagt at noe er grønt bare fordi vi setter «bio» foran, sier Røyne, som vil ha dokumentert miljøeffekten.

Også konsekvenser av å introdusere biobetong på markedet og holdninger og oppfatninger blant forbrukere og industri, undersøkes i prosjektet.

Ny næringsutvikling i Norge

BioZEment 2.0 tildeles midler fra Forskningsrådets program Biotek2021 og blir del av Digitalt liv Norge – et nasjonalt senter for bioteknologisk forskning og innovasjon.

— Digitaliseringen transformerer life science-forskningen. Koblingen mellom bioteknologi og digitalisering gir også uante muligheter for ny næringsutvikling i Norge, noe som kan få stor betydning for omstilling av norsk næringsliv, sier innovasjonsdirektør i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik i forbindelse med tildelingen.

Kontakt:

Anja Røyne, prosjektleder, postdoktor 

Mer informasjon:

BioZEment: Lar bakteriene bygge betong

Om DigiBrain: 40 millioner til forskning mot mentale lidelser 

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Gard Thomassen

Forskningsdataenes sikre hule

IT-revolusjonen har gitt forskerne nye, slagkraftige verktøy og har ført til store gjennombrudd. Manglende tilgang på sikre datasystemer har imidlertid vært en bremsekloss.
Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.