Artikkel

Bakteriebetong kutter klimautslipp

Elektronmikroskopi-bilde av biozement-materiale
Bildet er tatt med et elektronmikroskop i 1300 gangers forstørrelse og viser hvordan bakteriene har laget en «bro» av kalsiumkarbonat mellom to sandkorn i BioZEment-materialet. Foto: Yi Jing Phua/UiO

Bakteriebetong kutter klimautslipp

Betong står for 5-10 prosent av verdens utslipp av karbondioksid. Gjennom Forskningsrådets strategiske satsing Digitalt Liv Norge får prosjektet BioZEment 20 millioner til videreutvikling av biobetong.

Betong er kanskje ikke det første du tenker på når du hører ordet bioteknologi? Men kalksteinen som brukes for å lage sement, bindemiddelet i betong, ble opprinnelig produsert av mikroorganismer i havet for noen millioner år siden.

Kan vi få bakterier til å lage betong direkte, og samtidig kutte ut de store CO2-utslippene fra sementproduksjonen? Dette er ideen bak prosjektet BioZEment, som nå har fått 20 millioner til videreutvikling.

LES OGSÅ: Anja Røyne leder prosjektet: Lar bakteriene bygge betong

Forskerne har allerede jobbet i tre år med uttesting.

— Vi har kommet fram til to typer bakterier som vi går videre med, forteller prosjektleder Anja Røyne.

Den ene bakteriestammen har forskerne selv funnet ved et kalksteinsbrudd, den andre har de kjøpt. Bakteriene produserer syre som løser opp kalk og binder materialet sammen til betong.

— Foreløpig er ikke betongen så sterk som vi vil ha den. Dessuten ønsker vi at produksjonen skal gå litt raskere, sier Røyne.

Digitalt liv norge

Digitalt Liv Norge er et virtuelt senter som involverer aktører i hele Norge under ledelse av de tre universitetene NTNU, UiO og UiB. Senteret ledes av Trygve Brautaset ved NTNU, med Finn-Eirik Johansen - som også leder UiO:Livsvitenskap - som styreleder.

Hovedmålet er å utvikle ny kunnskap og nye metoder innen nåværende og fremtidig bioteknologi. Møtet mellom bioteknologi og digitale teknologier vil kunne gi store muligheter for sektorene helse, havbruk, landbruk og industri.

Senteret startet i 2016 med seks prosjekter, ett av dem er DigiBrain. I februar 2017 ble senteret utvidet med 6 nye prosjekter, blant dem BioZEment. Til sammen 350 millioner er lagt inn for å utvikle morgendagens bioteknologi i samarbeid med NTNU, UiB og UiO.

20.-21. mars samler senteret forskere og næringsliv til samarbeid på tvers og faglig inspirasjon under årskonferansen Digital Life 2017. Åpen for alle interesserte, påmelding innen 3. mars.

Datasimuleringer

Med den nye bevilgningen blir det mulig å optimalisere prosessen.  For å få til det, tar forskerne datasimuleringer til hjelp, blant annet skal de bruke modeller som er utviklet for oljeutvinning.

Samtidig med forskning på prosess og produkt, undersøker BioZEment samfunns- og miljømessige forhold ved biobetong. Livssyklusanalyser for å undersøke hvor miljøvennlig den nye betongen er, gjøres samtidig med den tekniske forskningen.

— Det er ikke opplagt at noe er grønt bare fordi vi setter «bio» foran, sier Røyne, som vil ha dokumentert miljøeffekten.

Også konsekvenser av å introdusere biobetong på markedet og holdninger og oppfatninger blant forbrukere og industri, undersøkes i prosjektet.

Ny næringsutvikling i Norge

BioZEment 2.0 tildeles midler fra Forskningsrådets program Biotek2021 og blir del av Digitalt liv Norge – et nasjonalt senter for bioteknologisk forskning og innovasjon.

— Digitaliseringen transformerer life science-forskningen. Koblingen mellom bioteknologi og digitalisering gir også uante muligheter for ny næringsutvikling i Norge, noe som kan få stor betydning for omstilling av norsk næringsliv, sier innovasjonsdirektør i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik i forbindelse med tildelingen.

Kontakt:

Anja Røyne, prosjektleder, postdoktor 

Mer informasjon:

BioZEment: Lar bakteriene bygge betong

Om DigiBrain: 40 millioner til forskning mot mentale lidelser 

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Dagens islandshester nedstammer antakelig fra hestene som ble gravlagt sammen med vikinger på Island.

Powerful Icelandic Vikings were buried with stallions

Ancient DNA from 19 horses found in Viking graves on Iceland have been examined, and the researchers found that all the horses, except one, were male. This implies that the virile and somewhat aggressive male horses were slaughtered in a ritual that was intented to demonstrate the power and status of the deceased Viking.

Foto fra Den norske Opera og Balletts oppsetning av Gengangere i 2017

Henrik Ibsen: Fremragende forfatter, fraværende farmasøyt

Den unge Henrik Ibsen jobbet på apotek i seks år og møtte mange som trengte hjelp mot hoste og lungesyke, smerter og syfilis. Han lærte også å lage salver og miksturer. Hvorfor brukte han aldri disse spennende temaene i de dramatiske verkene han skrev senere?

Dagens islandshester nedstammer antakelig fra hestene som ble gravlagt sammen med vikinger på Island.

Mektige islandske vikinger fikk hingster med seg i graven

Eldgammelt DNA fra 19 hester i vikinggraver er undersøkt, og det viste seg at alle unntatt én var av hankjønn. Det tyder på at de virile og til dels aggressive dyrene ble slaktet som ledd i et gravferdsritual som skulle markere den avdøde vikingens status.